Nei til rettighetsrasering

Både AP, Frp, Høyre og SV sier det er helt uaktuelt for dem å gå inn for å fjerne retten til hjelpemidler fra Folketrygdloven. Også KrF og Senterpartiet er svært skeptiske til det.

Tekst:Roald Lund Fleiner   Foto: Stortinget

KRITISK: Tove Brandvik (AP) 

Det viser en intervjurunde Handikapnytt har gjort blant representanter fra alle de seks partiene som utgjør Stortingets arbeids- og sosialkomité. Det er nettopp denne komiteen som vil komme til å behandle Hjelpemiddelutvalgets utredning politisk.

- Det jeg steiler spesielt over er at hjelpemidler foreslås flyttet fra en rettighet til en rammefinansiert ordning. Arbeiderpartiet sine medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen sier nei til å flytte hjelpemidler ut av Folketrygdloven. Vi er heller ikke innstilt på at det blir en tilskuddsbasert ordning i stedet for en utlånsordning som i dag. Det vil gi et system der de med mest penger kan skaffe seg de beste hjelpemidlene, mens andre må nøye seg med dårligere løsninger, sier Tove Brandvik (AP), som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité og selv er rullestolbruker.

KRITISK: Karin Andersen (SV) 

- Ikke aktuell politikk

SV var tidlig ute med å kritisere hjelpemiddelutvalget.

Udanningssystemet skal ha ansvar for hjelpemidler til utdanning, kommunene skal ha ansvar for basishjelpemidler osv. Dette vil svekke rettigheter mennesker med behov for hjelpemidler har i dag, og bidra til en oppsmuldring av kompetansemiljøer og av gode felles innkjøpsordninger. For SV er det ikke aktuell politikk, skriver partiet på sin nettside.

KRITISK: Vigdis Giltun (FrP) 

- Rammefinansiering verst

- FrP er veldig kritiske til å fjerne hjelpemiddelområdet fra Folketrygden. Vi vil at alt som har med helse og omsorg, også det kommunen i dag er ansvarlig for å finansiere, skal finansieres av staten så ikke bostedsadressen avgjør hva slags tilbud man får. Det aller verste er å legge dette til rammefinansiering, noe som vil føre til at tilfeldige prioriteringer og kommunens økonomi bli avgjørende for hva brukerne får av hjelpemidler. Utvalget har ikke svart på oppdraget. Oppdraget var å gjøre tilbudet bedre for brukerne, i stedet gjør man det dårligere. Frp kommer ikke til å gå inn for den løsningen som er lagt fram i rapporten, det er helt sikkert, sier Vigdis Giltun i FrP.

KRITISK: Sylvi Graham (Høyre) 

- Selvmotsigende

Høyres Sylvi Graham mener det er selvmotsigende å gi en rettighet som det kanskje ikke er penger til å innfri.

- Rammefinansiering er jeg veldig skeptisk til. Du kan ikke ha en rettighet og samtidig få et svar om at årets bevilgning er slutt. Det blir ikke aktuelt å fjerne hjelpemidler ut av Folketrygden. Jeg er så sikker som man kan være uten å ha finlest hele greia ennå. Dette forslaget ser ikke bra ut, mener Graham.

AVVENTENDE KRITISK: Geir Pollestad (SP)

- Fundamentale rettigheter

- I utgangspunktet er jeg med på samme linje som AP og SV, men jeg ønsker ikke å trekke endelige konklusjoner før høringen. Det lever en feil oppfatning av at et statlig byråkrati er lykken. Men dette er snakk om fundamentale rettigheter. Noen rettigheter bør naturlig ligge i Folketrygdloven. Når det er sagt er det ingen hemmelighet at vi i SP har større tiltro til det lokale selvstyre enn en del andre partier, sier Geir Pollestad i SP.

- Kan du se for deg hvordan 430 kommuner skulle kunne forvalte hjelpemidler og spesialkompetanse på området bedre enn dagens 19 hjelpemiddelsentraler?

- Behovet for spesialkompetanse er et argument som taler veldig i mot overføring til kommunene, innrømmer Pollestad.

KRITISK: Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

- Tomt i kassa

- Jeg ser at mange må kjempe mot kommunene for å få tjenester de trenger. Du har det samme med ordningen med arbeids- og utdanningsreiser, som er rammebevilget. Er det tomt i kassa så får ikke folk tjenestene de trenger. Det er noen rettigheter som man bare må sikre gjennom Folketrygdloven med statlig finansiering, mener Kjell Ingolf Ropstad i KrF.

- Var frustrert

Tove Brandvik (AP), som selv er funksjonshemmet og bruker blant annet elektrisk rullestol, mener utredningen er dårlig håndtverk.

- Det er vanskelig å skjønne helt hva utvalget har tenkt. Jeg var frustrert da jeg satt og leste dette. Bestillingen var å få en gjennomgang av området for å forbedre det. Vi mangler svar på en del av de viktige utfordringene som ble bestilt. Hvordan skal kompetansen om hjelpemidler sikres godt nok, hvordan skal vi sikre likebehandling over hele landet? Dette har ikke utredningen gitt godt nok svar på. Nå må vi få en god debatt. Vi trenger gode innspill fra brukerorganisasjonene om hvordan vi skal få til en bedre hjelpemiddelordning innenfor dagens folketrygdsystem, sier Brandvik.

Selv om hun er svært uenig i utvalgets konklusjoner, synes hun utredningen gir en god beskrivelse av utfordringene med dagens hjelpemiddelsystem.

- For eksempel at regleverket er relativt vanskelig å forstå både for de som skal ha og de som skal formidle hjelpemidler. Det er i dag vanskelig å sikre nok kompetanse på alle landets 19 hjelpemiddelsentraler. Også er det gråsoner mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene ved at det er uklart hvem som i enhver situasjon har ansvaret for hjelpemidler. Dette er utfordringer vi må jobbe med, understreker Brandvik.

Les også: Massiv hjelpemiddelprotest 

Les flere saker i Handikapnytt 4-2010.
Abonnér på Handikapnytt, åtte årlige utgaver, for 150 kroner. 

Del |