Utfordrer fotomodellbransjen

Er det ett sted hvor mangfoldet ennå ikke har fått fotfeste, er det i modellbransjen. Men nå inntar det svenske byrået Funki models catwalken.

Tekst: Morten Øverbye Foto: Funki Models

KLASSISK STIL: Ellinor er en av fotomodellene i Funki models.

– Jeg vil skape et modellbyrå der modellene er normale, sier Lou Rehnlund (47).
For snart tre år siden fikk hun ideen til et prosjekt for å gjøre mennesker synlige, og samtidig bidra til å endre holdninger til funksjonshemmede.

– Jeg hadde jobbet med funksjonshemmede og opplevd at folk jeg møtte var så negative til disse menneskene. "Å, får du deg ikke andre jobber", var holdningen jeg møtte. Tidligere har jeg jobbet i reklamebransjen, og der vil de ikke engang befatte seg med dem som ser litt annerledes ut, sier Rehnlund til Handikapnytt.

Modellbransjen endrer seg gradvis. Lou Rehnlund hadde selv observert at plutselig var det de litt utenomjordiske modellene som var mest populære. Så skulle de være svarte, og plutselig var det latinamerikanske modeller som stod øverst på rangeringslista.

– Jeg tenkte at om disse trendene hele tiden endres, så kan vel holdningen til mennesker med funksjonsnedsettelser også gjøres noe med. Jeg tror vi er i gang med det nå.

Åpent for alle

I modellbyrået Funki models er alle velkommen. Her er det ingen som veies, måles og/eller presses inn i rammer de ikke er komfortable med. Byrået reiser rundt i Sverige med stylist og fotograf. Hvem som helst kan komme på casting og bli stylet før fotoshoot.

For Pierre (36) har modellyrket alltid vært en drøm. Nå er drømmen kanskje innen rekkevidde.

– Vanlige personer kan jo bli modeller, så hvorfor skulle ikke noen med en funksjonsnedsettelse kunne bli det? Da jeg hørte om Funki models, nappet jeg til med en gang, sier Pierre.

Han har en CP-skade som gjør at bena ikke fungerer helt som de skal. Pierre er en aktiv rullestoldanser. Nå er han også ambassadør for Funki models og jobber med å få andre funksjonshemmede til å bli med i modellbyrået.

– Vi har fått et sted hvor vi kan vise oss fram og fortelle verden at vi også kan. Dette er bra for selvfølelsen. Mitt mål er å synes litt mer, tørre å ta større plass i samfunnet. Jeg føler allerede at jeg har blitt litt sterkere; jeg er ikke så tilbakeholden lenger, sier Pierre.

Som de andre ambassadørene og modellene i Funki models står Pierre bare fram i media med fornavnet sitt, av sikkerhetsgrunner.

VIL SYNES: Funki models-ambassadør Pierre (36) vil gjerne ta mer plass i samfunnet.

Nødvendig tiltak

Etter bare et halvt år har Funki models 215 modeller i stallen. For Lou Rehnlund er det en bekreftelse på at tiltaket var etterlengtet.

– Vi reiser mye rundt og ser at det dukker opp folk som vil bli modeller hver eneste dag. Mennesker med en funksjonsnedsettelse har akkurat de samme drømmene som alle andre, og mange vil gjerne prøve seg som modeller. Desverre har ikke disse menneskene fått slippe til tidligere, men det gjør vi noe med nå, sier Rehnlund.

Foreløpig trenger byrået økonomisk støtte, men målet er etter hvert å bli selvgående. Kundene har allerede begynt å ringe.

– De jeg har truffet, er positive. Mange sier at dette er bra. Nå ønsker vi først at det skal bli en trend å bruke våre modeller, deretter at det blir en norm. Det store målet vårt er at alle slags mennesker skal inngå i mangfoldsbegrepet. Slik er det ikke i dag, konstaterer Rehnlund.

Styrker selvfølelsen

Når Funki models annonserer sine treffsteder og møter de fremmøtte, opplever Lou Rehnlund at de også bidrar med noe positivt for den enkelte. Etter å ha blitt stylet, får alle tilbud om å gå på catwalken. For mange gir det en stor mestringsfølelse å gjennomføre akkurat dette.

– I ettertid har vi blitt ring til og fortalt at dette har hjulpet på selvfølelsen deres. En mann ringte meg også og fortalte at han endelig turte å ta litt plass på skolen. En forskningsrapport fortalte at det er selvfølelsen, ikke funksjonsnedsettelsen, som er den største utfordringen for å ha det bra og komme i arbeid. Da er denne erfaringen nyttig, sier Rehnlund.

Hun mener samfunnet må ta sin del av ansvaret for at mange funksjonshemmede sliter med selvtilliten.

– Mange skoler unnlater å stille de samme kravene til funksjonshemmede elever. Lærere har ikke visjoner om at disse menneskene er morgendagens jurister eller snekkere; de ser bare en gruppe som de synes synd på og som de vil hjelpe. Nettopp derfor jobber vi med selvfølelsen til alle som er med i Funki models. De skal ta plass og stille krav.

Klart mål

Funki models kommer til å fortsette vervekampanjen sin. De skal fortsette å reise rundt, style, fotografere og la alle vise seg fram på catwalken.

– Alle skal få føle at de tør, selv om de er litt redde. Vi kommer også til å reise rundt på skoler og jobbe med selvfølelsen til ungdommer. De skal bli coachet, og som en finale skal de få gå på catwalken. Etter hvert skal de med powerment kreve sin plass, sier Rehnlund.
Det har skjedd en liten forandring allerede. Hun viser blant annet til den svenske utgaven av "Ingen grenser", tv-programmet der folk med funksjonsnedsettelser legger ut på langtur i skogen. Lars Monsen er programlederen i den norske utgaven.

– Her i Sverige har vi også hatt en såpeserie der en gjeng med utviklingshemninger jobbet på et hotell. Flere tv-stasjoner har også kontaktet oss og vil ha personer til å være med på ulike ting. det begynner å skje noe nå, sier gründeren fornøyd.

Men målet er langt fra nådd. For Rehnlund sier seg ikke fornøyd før begrepet mangfold inkluderer absolutt alle.

– Mitt mål er at dette byrået ikke skal finnes. Når alle modell- og castingbyråer også tar funksjonshemmede, er jeg fornøyd.

Kundene bestemmer

Ville norsk reklamebransje jublet over en norsk versjon av Funki Models?

– Jeg opplever konseptet som en frisk pust, sier Haakon Dahl, daglig leder i Kitchen, reklamebyrået Leo Burnetts representant i Norge.

– Aller helst skulle jeg ønske at man fant alle typer mennesker, både med og uten funksjonsnedsettelser, i ethvert castingbyrå. Reklamebransjen har vel i større grad turt å utfordre på dette. Blant annet laget reklamebyrået TRY en film med skuespillere med Down syndrom. Cato Zahl Pedersen har også vært brukt mye. Jeg føler derfor ikke at dette på noen måte har vært fraværende i norsk reklame.

Dahl mener mangfold og folk som ser annerledes ut enn gjennomsnittsmannen, alltid har vært interessant for bransjen.

– Vi karikerer ofte. Samtidig er det viktig å trå varsomt så man ikke utnytter et funksjonsnedsettelser på feil premisser. Av og til er det derfor nødvendig å sjekke med interesseorganisasjonen om dette kan oppfattes som støtende, sier han.

Rullestol for Kommuneforbundet

Administrerende direktør i TRY reklamebyrå, Kjetil Try, synes tankegangen bak Funki Models er god, men er usikker på om det blir en kommersiell suksess.

– Det ville være til hjelp de gangene man er på jakt etter mennesker med et funksjonsnedsettelser, ikke ellers. Og de tilfellene er få. Selv har jeg vært med på det fire-fem ganger i løpet av 29 år i bransjen. Da hadde vi en med Down syndrom til en Lotto-film, mann i rullestol til en annonse for Møllers Tran, ei jente i rullestol i annonse for Kommuneforbundet og til flere filmer for Norsk blindeforbund, sier Try.

MAKE UP: Lou Rehnlund sminker modellen Sophie til en catwalk i Almedalen.

Åpen bransje

Reklamebransjen lever ene og alene på å tilfredsstille sine kunder. Det er altså kundene der ute som avgjør hvordan deres reklamer og annonser presenteres. Når det brukes hundretusenvis av kroner på markedsføring, er det kanskje de færreste som tør å være de første til å gå nye veier. Norske kunder er ikke så vågale i så måte.

– Jo mer mangfold, jo bedre, men norske kunder er konservative. De vil ikke at reklamen de lager skal huskes fordi de hadde utradisjonelle modeller i filmen eller annonsen sin, men for det flotte produktet de skal selge. Og hvem kan vel bebreide dem for det, sier Kjetil Try.
Haakon Dahl i Kitchen er usikker på om Norge trenger et lignende byrå.

– Som et grep for å få oppmerksomhet kan dette være nødvendig, men det beste hadde vært om castingbyråene hadde alle typer mennesker i sine arkiver. Vi kan ikke ende med ett castingbyrå for friske og pene, ett for funksjonshemmede og ett for dem som er for eksempel er tjukke.

Han tror imidlertid det kan være en etterspørsel også etter modeller med funksjonsnedsettelser.

– Ja, så absolutt. Tiden hvor det bare skal være glade og modellene mennesker i reklamen, er over for mange år siden.

Vanskelig balansegang

Det er ikke bare pengene som bestemmer. Haakon Dahl tror at skepsisen blant annonsører og reklamebransjen handler om frykt for å tråkke noen på tærne.

– Ofte handler reklame om å karikere personer. I den sammenhengen skal man trå varsomt mot mange grupper. Det er lett å bli tillagt andre motiver enn det man har. At det som egentlig skulle være en sjarmerende karikatur blir tatt opp i verste mening enten det er utlendinger, samer, kristne, jøder eller for den saks skyld handikappede. I tillegg er det mange interessegrupper som bruker uønsket innhold i reklame som middel til å få oppmerksomhet, sier han.

– Anorektikere angriper tynne modeller. Kvinner reagerer på typiske mannsjåvinistiske roller, Trygg Trafikk ser etter uvettig bilkjøring, alt som har med alkohol blir angrepet umiddelbart, dyrevernere reagerer hvis det kan se ut som et dyr har blitt plaget, og så videre. Det skal derfor mot til å bruke de som er annerledes eller i mindretall.