– Det finnes ikke 78 000 reelle jobbsøkere

Ifølge statistikken står 78 000 funksjonshemmede ufrivillig utenfor arbeidslivet. Men arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tror ikke det er så mange reelle arbeidssøkere der ute.

Tekst: Ivar Kvistum Foto: Erik Norrud

INGEN FAGRE LØFTER: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm maner til nøkternhet i forventningene til Regjeringens nye jobbstrategi for funksjonshemmede. NAV alene kan ikke få flere ut i jobb, understreker hun.

Flere funksjonshemmede inn i det ordinære arbeidslivet. Det er det prioriterte målet for regjeringens nye ”Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne”.

Norges Handikapforbund og de andre organisasjonene har ventet lenge på planen som arbeidsminister Hanne Bjurstrøm presenterte i forbindelse statsbudsjettet i høst. Som ventet har hun valgt å prioritere unge funksjonshemmede under 30 år som er i overgangen fra utdanning til arbeid.

– Nå må vi begynne et sted, og vi trenger å lykkes, slår Bjurstrøm fast i et intervju med Handikapnytt.

– Vi trenger flere suksesshistorier i Norge når det gjelder å få funksjonshemmede ut i arbeid. Det er nødvendig for å få tilbake troen på at vi kan få det til. Vi trenger arbeidsgivere som står fram som gode eksempler. Og vi trenger å se flere unge funksjonshemmede som kommer i arbeid og som kan vise andre ungdommer at det er mulig.

Ingen mirakelkur

Når Handikapnytt møter Bjurstrøm, hamrer hun insisterende inn at jobbstrategien er alt annet enn en mirakelkur. Da NAV-reformen ble innfør, ble det framstilt som at nær sagt alle skulle få jobb i løpet av fem korte år. Det ble skapt forventninger som ikke lot seg innfri.

– Vi må være så ærlige at vi innrømmer at NAV-reformen ble oversolgt, sier Bjurstrøm.
En slik feil vil ikke Bjurstrøm gjenta med jobbstrategien. Derfor understreker hun gang på gang hva som skal til for at jobbstrategien skal bli en suksess:

– Ja, vi trenger et NAV som fungerer godt, men framfor alt trenger vi et arbeidsliv som fungerer godt. Min ambisjon er å få folk inn ordinære jobber i det ordinære arbeidsliv. Da må det være arbeidsplasser der ute.

Den tredje, kritiske suksessfaktoren som Bjurstrøm peker på, er de funksjonshemmede selv – ikke bare som gruppe, men den enkelte jobbsøker. Og i den sammenhengen mener hun det offisielle tallet på funksjonshemmede som sier de vil jobbe, er for høyt til at det kan brukes.

– Jeg har sagt og står inne for at 78 000 funksjonshemmede ikke kommer til å stå i kø for å komme inn i arbeidslivet. En ting er at du svarer på en undersøkelse at du kunne tenke deg å jobbe en time eller mer i uka hvis du får muligheten. Noe helt annet er å delta i det ordinære arbeidslivet. Det er grunnleggende å huske at funksjonshemmede er en svært sammensatt gruppe med et hav av ulikheter, også når det kommer til arbeidslivet.

Ikke vært målrettet nok

Hanne Bjurstrøm innrømmer at Norge til nå ikke har hatt stort å skryte av når det gjelder å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet. Tallene er nokså konstante, uavhengig av om arbeidsmarkedet går opp og ned.

– Vi har vært altfor dårlige til å få funksjonshemmede i arbeid. Politikerne har ikke vært tilstrekkelig interessert. Det gjelder både denne regjeringen og tidligere regjeringer. Og det gjelder partene i samarbeidet om inkluderende arbeidsliv.

– Hva er grunnen til at vi ikke har lykkes bedre til nå?

– Det er sammensatt, men jeg tror en av grunnene er at vi ikke har jobbet målrettet nok. I stedet har det vært delt ut litt penger her og litt der. Den fella går vi ikke i nå. Denne gangen spisser vi innsatsen og samler ressursene om en prioritert gruppe, svarer Bjurstrøm.

En annen feil som Bjurstrøm ser, er at man har satset for ensidig på tiltak som skal kvalifisere til arbeid.

– Men den gruppa vi fokuserer på i jobbstrategien, er ferdig utdannet og trenger ikke mer kvalifisering. De trenger en jobb.

Bjurstrøm innser at norsk offentlig sektor har lite å skryte av når det gjelder å ansette funksjonshemmede. Og hun mener det er et svakt punkt ved jobbstrategien at den ikke har gode tiltak for å involvere kommunene allerede fra start.

– Kommunesektoren kan spille en veldig viktig rolle med å tilby arbeid. Det er i kommunene folk bor, og det finnes en mengde oppgaver i kommunene som er velegnet å se i sammenheng med en strategi for å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet.

KJENNER USIKKERHET: Mye av diskrimineringen av funksjonshemmede kan føres tilbake til frykten for annerledeshet, tror Hanne Bjurstrøm. Derfor er det så nødvendig med gode eksempler og forbilder.

Frykt for annerledeshet

– Ifølge jobbstrategien er det fire typer barrierer som hindrer at funksjonshemmede får innpass på arbeidsmarkedet. Den ene av den er diskriminering. Hvor ser du tydeligst diskriminering av funksjonshemmede i dag?

– Det jeg umiddelbart tenker på, er hvordan folk har en tendens til å tenke at om det er noe galt med deg fysisk, er det nok noe galt med hodet også. Det er en fremmedgjørende holdning som går ut fra at når noe er annerledes, er det også skummelt og kommer til å kreve noe mer av deg. Dermed blir det så lett å tenke at "dette kommer ikke til å gå".

Bjurstrøm selv innser at hun ikke er hevet over en slik måte å tenke på. Hun kjenner seg igjen i følelsen av at noe som er annerledes, også er vanskelig, krevende og kanskje litt skremmende. Det kan handle om frykten for å gjøre og si noe feil, eller for å gå seg bort i de interessepolitisk klarerte begrepene.

– Jeg tenker at vi må ha respekt for slike følelser. Vi kan ikke sitte og si til folk at de ikke får lov til å føle sånn hvis faktisk gjør det. Da må vi heller jobbe systematisk med å endre holdninger og oppfatninger, særlig gjennom å vise de gode eksemplene på at det faktisk går an å tenke og handle annerledes. Og så har vi tilretteleggingstilskudd og andre virkemidler for å hjelpe bedriftene over kneika.

Bjurstrøm innser likevel at ikke all diskriminering bare handler om usikkerhet og frykten for å bli oppfattet galt.

– Det finnes også arbeidsgivere som er opptatt av å spare seg selv for belastningen. Vi lever i en tid hvor ikke alle er villige til å sette sine egne interesser til side for å prøve noe nytt.

Fordel å være IA-bedrift

Handikapforbundets største bekymring ved jobbstrategien er knyttet til at NAV-systemet lokalt ikke har eller får de ressursene som skal til. Bjurstrøm svarer på den konkrete bekymringen ved å vise til at NAV i hvert fylke skal få egne prosjektledere og egne arbeidslivscoacher knyttet til arbeidslivssentrene. Disse blir et bindeledd mellom strategi og bedrifter, særlig knyttet til bedrifter som allerede er omfattet av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). Det synes arbeidsministeren er en fordel.

– Dette er virksomheter som i utgangspunktet har demonstrert at de har et sosialt sinnelag og engasjement, bare i kraft av å være en IA-bedrift. Jeg vil gjerne at flere virksomheter slutter seg til IA-avtalen også på grunn av dette.

Selv om arbeidsministeren understreker at suksess med jobbstrategien hviler på flere skuldre enn NAV alene, har likevel statens verktøy på arbeidsmarkedet en nøkkelrolle.

– Jobbstrategien har vært en viktig sak for meg allerede fra dag én. Jeg kommer til å følge den tett, og departementet kommer til å gi NAV tett oppfølging i forhold til strategien, forsikrer statsråden.

Samtidig som hun lover tett oppfølging og innsats, ønsker ikke Bjurstrøm å tallfeste en konkret målsetting som blir lista for om strategien har vært vellykket eller ikke. Det er med fullt overlegg.

– Kanskje vil jeg om et år komme med et mål. Men jeg vil ikke ha masse diskusjon om det nå. I stedet vil jeg starte jobben.