Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Sosialt isolert med ny assistent-ordning
Etter at kommunen gjorde endringer i BPA-ordningen, må Harald Riise betale dobbelt hver gang han vil på kino eller reise på ferie. Dermed tvinges han til å være hjemme i stedet for å leve et aktivt liv.
Tekst: Bjørnhild Fjeld | Foto: Tore Fjeld
SELVSTENDIGHETEN ER BORTE: – Etter at Bærum kommune overtok, er BPA-ordningen min i stor grad begrenset til klassiske omsorgsoppgaver, sier Harald Riise.
Harald Riise (27) fra Bærum i Akershus er rullestolbruker. Han har et vedtak på at han trenger 15 timer BPA (brukerstyrt personlig assistanse) i døgnet.
− Jeg trenger hjelp til veldig mye praktisk. Alt fra å stå opp, kle på meg og personlig hygiene, forteller Riise, som har hatt BPA siden han var 16 år gammel.
Tidligere hadde han BPA gjennom samvirket Uloba, men fra 1. januar i år overtok Bærum kommune ansvaret. Harald Riise mener dette har ført til at han og andre i samme situasjon er fratatt muligheten til å leve et aktivt og verdig liv.
Har tatt vekk driftsmidlene
Kommunen betaler nemlig kun for lønnen til assistentene, ikke andre utgifter knyttet til å ha med assistenter på ulike aktiviteter. Tidligere disponerte Riise en «driftskonto» som kunne brukes til å betale for eksempel transport og billetter til de assistentene som fulgte ham.
− Som andre på min alder ønsker jeg å leve et aktivt sosialt liv. For eksempel liker jeg å gå på konserter og kino en gang i blant, og jeg vil gjerne unne meg en ferietur en gang i året. Da jeg hadde BPA gjennom Uloba, var det satt av penger til dekning av assistentenes utgifter i forbindelse med dette, på en konto som jeg kunne disponere selv. Bærum kommune har imidlertid gjort det klart at det ikke vil settes av midler til dekning av assistenters utgifter, forteller 27-åringen.
Han har fått klar beskjed om at det er uaktuelt for kommunen å gjeninnføre ordningen med driftskonto for funksjonshemmede som bruker BPA. Bærum kommune henviser i stedet til at Riise kan søke fond og legater for å få dekket utgiftene til assistenter i forbindelse med feriereiser.
– Jeg skal selvfølgelig betale for mine egne billetter, som alle andre. Men for å kunne gå på en konsert må jeg betale for billetten til min assistent også. Det blir fort dyrt. Disse utgiftene har jeg naturlig nok ikke råd til med min inntekt, sier uføretrygdede Riise.
MER HJEMME: Uten driftskonto blir det mer hjemmeliv og færre reiser og aktiviteter for Harald Riise. Han opplever at kvaliteten på BPA-ordningen er blitt vesentlig forringet.
Verken ferie eller hyttetur
Hvert år har bæringen pleid å ta seg én utenlandstur, samt å reise på hytta et par ganger. Selv det siste blir i praksis en umulighet. Arbeidsmiljøloven krever at han tar med seg minimum to assistenter på en fem dagers ferie. Skal han være borte lenger, må flere involveres.
− Jeg har ikke mulighet til å dekke assistentenes transportutgifter, samt kost og losji av egen lomme, langt mindre kan jeg betale et hotellopphold, eller en flyreise for assistentene, sier Riise.
27-åringen er født med cerebral parese. Han har brukt rullestol og trengt mye praktisk hjelp hele livet. Nå bor han i egen leilighet i Bærum der alt er lagt til rette for at hans assistenter får gode arbeidsforhold.
Men uten BPA kommer han i praksis ikke ut av huset.
− Etter at Bærum kommune overtok, er BPA-ordningen min i stor grad begrenset til klassiske omsorgsoppgaver. I likhet med de fleste andre har jeg ikke råd til å betale doble beløp, i mange tilfeller tre ganger prisen, for en opplevelse eller ferie. Konsekvensen blir en markant reduksjon i min livskvalitet, samt at jeg føler meg sosialt isolert og fortvilet, sier han.
Arbeidsmiljøloven begrenser
Arbeidsmiljølovens bestemmelser gjør også sitt til å begrense 27-åringens sosiale liv:
– Mine assistenter har ikke lov til å jobbe mer enn ni timer i døgnet. Det betyr at jeg må ha med meg to assistenter hvis jeg for eksempel skal reise på en utenlandsferie over flere dager. Det sier seg selv at dette blir for kostbart, sier han.
Hensynet til vaktskifter gjør det også vanskelig for ham å delta på konserter og andre arrangementer på kveldstid. Harald Riise mener det bør vurderes å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser for brukerstyrte personlige assistenter slik at de hadde anledning til å jobbe lengre perioder i strekk, mot å få tilsvarende fri i ettertid.
– Jeg synes det er nokså stivbeint at jeg må ha med to assistenter på ferie. Jeg har full forståelse for at deres arbeidsbelastning ikke skal bli for stor, men dette kunne vi løst i fellesskap dersom regelverket var annerledes, mener Riise.
Han understreker at han ikke har tenkt seg på jordomseiling, han pleier å reise på ferie i Vest-Europa. Da er det gjerne snakk om en langhelg, for eksempel til Manchester for å se favorittlaget Manchester United spille.
Harald Riise er veldig opptatt av at han ikke skal belaste vennene sine med assistentoppgaver når han er med på tur. Kameratene hans skal være vennene hans og ikke hjelperne hans.
– Når jeg er sammen med venner, skal vi hygge oss sammen som likeverdige.
Uloba: – Driftsmidler er en forutsetning for BPA
Samvirket Uloba har ansvar for BPA-tjenester i en tredjedel av landets kommuner. De mener arbeidsledernes driftsmidler betyr forskjellen på å kunne delta i samfunnet, og et isolert liv.
− Fem prosent av vår timepris går til en driftskonto som arbeidslederen disponerer, etter strenge regler. For at en BPA-ordning skal fungere, er det helt avgjørende at det er rom for å dekke assistentenes utgifter, for eksempel i forbindelse med jobbreiser, ferieturer, kino, konserter eller restaurantbesøk. Det kan også være at assistenten trenger spesielt utstyr for å kunne være med arbeidslederen på jobb eller aktiviteter, dette er det arbeidsgivers ansvar å betale for, påpeker Vibeke Marøy Melstrøm, som er daglig leder i Uloba.
Uloba hadde tidligere 180 BPA-ordninger i Vestregionen, som består av 16 kommuner vest for Oslo, inkludert Bærum. De valgte imidlertid ikke å levere anbud i forrige runde, fordi de mente man her snevret inn innholdet i BPA-ordningen.
− Det er stor forskjell for en bruker å ha en BPA-ordning med og uten driftskonto. Med driftskonto kan personen komme seg ut og delta i samfunnet, uten driftskonto vil vedkommende få et helt annet liv, mener Ulobas daglige leder.
Hun sier det aldri vil bli aktuelt for Uloba å fjerne ordningen med driftskonto. Da kutter de heller i administrative utgifter.
Bærum kommune: Kan ikke behandle brukere ulikt
− Kommunen kan ikke under noen omstendighet behandle sine brukere eller brukergrupper ulikt, og i dag er det ingen som får dekket utgifter til ledsagere på ferieturer fra kommunen. Ønsker noen å reise med ledsagere/assistenter, må de selv dekke utgiftene, sier Bente Molvær Nesseth, som er tjenesteleder for BPA i Bærum kommune.
Hun opplyser at kommunen har en rammeavtale med seks private firmaer om levering av BPA-tjenester. Disse seks har noe ulik innretning på dekning av driftsutgifter/driftskonto. Alle BPA-brukere står fritt til å velge det firmaet som passer best for seg.
− Alle som trenger ledsagere til offentlig transport, kino, konserter, idrettsarrangement og lignende, kan søke om ledsagerbevis som kommunen utsteder gratis. Det gir ledsager fri adgang til disse arrangementene. Jeg viser her også til de ulike firmaers dekning av driftsutgifter, sier Molvær Nesseth.
NHF: BPA skal gi muligheten til et aktivt liv
Harald Riise bør klage på omleggingen av BPA-ordningen, siden han har mistet goder som han hadde i tidligere med Uloba, mener interessepolitisk rådgiver Gladys Sanchez i Norges Handikapforbund.
– Kommunen må begrunne at personen ikke har behov lenger for ferie og fritid, noe som blir vanskelig. Eller så kommunen må si mer konkret at de alternativene de nå tilbyr, er på nivå med det han hadde fra før. Og det er heller ikke så lett hvis de mener at ledsagerbevis er løsningen, sier Sanchez, som har et særlig ansvar for å følge opp ordningen med brukerstyrt personlig assistanse.
Ifølge helse- og omsorgsloven skal brukerstyrt personlig assistanse «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre».
– En kommune som nekter å dekke assistansekostnader til helt vanlige sosiale behov slik som ferie og fritid, handler ikke i lys av formålsbestemmelsen for BPA, slik jeg tolker regelverket, sier Gladys Sanchez.
– Mange kommuner i Norge godkjenner behov for fritid og ferie, og dekker alle assistansekostnader til fritid og ferie. Dette gjelder både kommuner som selv forvalter BPA og kommuner som har avtaler med Uloba. Men dessverre er også en del av bildet at altfor mange kommuner ikke har en ordning med dekning av assistansekostnader i forbindelse med arbeidslederens aktiviteter, sier Sanchez.
Hun forklarer at BPA skal dekke assistansebehov i og utenfor hjemmet, slik at funksjonshemmede kan delta i samfunnslivet og å ha aktiviteter som alle andre. BPA fremmer derfor likestilling, slik det også er ment i lovens formålsbestemmelser.
– Bærum kommune henviser til ledsagerbevis. Stemmer det at dette vil dekke brukerens behov for å ha med assistent på aktiviteter?
–Selv om kommunen gir deg ledsagerbevis eller en ledsagerordning, åpner for eksempel ikke alle kulturarrangementer for gratis inngang til ledsagere. Ledsagere er også en frivillig ordning i kommunene. Det betyr at du blir avhengig av andres velvillighet. Dette er ikke å fremme likestilling, mener Sanchez.
Hun sier at det også er klart at BPA skal være en fleksibel tjeneste, med fleksibel timebruk. Det betyr blant annet at arbeidslederen bestemmer når assistansen skal gis, hvor og hvordan. Behovene for assistanse til aktiviteter vil variere fra dag til dag slik det er for alle personer.
En dom i Oslo Tingrett (2005) slo fast at BPA arbeidsledere kan opprette sin egen tidskonto der man kan lagre assistansetimer fra perioder med lavere assistansebehov, for så å benytte disse timene senere. Dommen understreker at BPA vedtak ikke skal oppfattes som en ukentlig ramme, men som et gjennomsnitt som arbeidslederen etter behov kan disponere fritt innenfor kalenderåret.
– Hovedprinsippet i BPA er brukerstyring. Det betyr at arbeidslederen bestemmer over bruken av sine assistenter innenfor de rammene arbeidsmiljøloven og arbeidsavtalen gir. Dette innebærer en rett til selvbestemmelse og frihet til å bestemme over egen hverdag og behov på linje med andre samfunnsborgere, understreker NHFs interessepolitiske rådgiver.
