Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Norge må innfri strenge FN-krav
Det blir alt annet enn gratis for Norge å leve opp til kravene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, varsler Sunniva Ørstavik.
IKKE I MÅL: Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik tror norske myndigheter vil få problemer med å forklare FN hvorfor det går så tregt å gjøre Norge til et universelt utformet samfunn.
Tekst og foto: Ivar Kvistum
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik gleder seg over at Regjeringen og Stortinget endelig har gått inn for at Norge skal ratifisere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
LES OGSÅ: FESTBREMS PÅ GLEDENS DAG
Men hun advarer samtidig myndighetene mot å tro at jobben er gjort og at det ikke vil koste Norge noe å leve opp til den standarden vi har forpliktet oss til ved å ratifisere.
– Myndighetene tror at ratifikasjonen ikke vil få store konsekvenser for dem. Men vi vet at det kommer den til å få, fastslår Ørstavik.
Tvilsom tvangsbruk
Regjeringen var opptatt av at vergemålsloven måtte endres for å være i samsvar med CRPDs krav før Norge kunne ratifisere konvensjonen. Men Ørstavik peker på flere andre områder i norsk lov og praksis som hun tviler på vil passere det menneskerettslige nåløyet, selv om myndighetene nå tror de har sitt på det tørre. Et av dem er den utbredte bruken av tvang i helsetjenestene.
– I Norge har vi en lang og tvilsom tradisjon med å ville bestemme på vegne av andre voksne mennesker, sier Ørstavik.
For treg universell utforming
Hun er heller ikke sikker på om Norges ambisjonsnivå når det gjelder å skape et universelt utformet samfunn, står seg i møtet med FN-konvensjonens krav. Ørstavik mener altfor mye går altfor sakte framover. Hun mener politikernes gradvise tilnærming, hvor man for eksempel venter i det lengste med å stille krav til utformingen av eksisterende bygninger, kan være i strid med konvensjonen.
– Kostnadene veier svært ofte tyngst. Kanskje er det for lett å påberope seg «uforholdsmessig byrde» og dermed slippe unna krav om universell utforming. Å lage et samfunn for alle koster faktisk penger. Spørsmålet vil bli om Norge setter inn nok ressurser på å nå dette målet.
Ørstavik tviler også på om Norge gjør nok for å sikre tilgjengelighet til varer og tjenester, målt mot kravene som stilles til land som har ratifisert CRPD.
Organisasjonene må styrkes
Ombudet viser til at vi i Norge gjerne ser på oss selv som veldig gode og at vi ikke trenger å endre oss. Men dette selvbildet stemmer ikke nødvendigvis når det handler om å leve opp til menneskerettslige standarder. Normene er forpliktende, og da er det ikke nok bare å være bedre enn mange andre.
– Det er ikke regjeringen eller Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som bestemmer om norsk lovgivning og forvaltningspraksis er i tråd med CRPD, fastslår Ørstavik.
Den vurderingen skal gjøres av CRPDs komite i FN, som for øvrig bare består av representanter med nedsatt funksjonsevne. Komiteen skal basere seg på tre ulike rapporter: En fra LDO, en fra regjeringen og en «skyggerapport» fra det sivile samfunn, altså funksjonshemmedes organisasjoner. De første rapportene skal sendes i 2015. De første årene skal det rapporteres hvert andre år, deretter hvert fjerde.
– Myndighetene må styrke organisasjonene for å sette dem i stand til å ivareta skyggerapporteringen. FN er svært opptatt av det sivile samfunn, og vi vet at CRPD-komiteen ser mer på deres rapporter enn på myndighetenes egne. Husk at de er vant til å lese skyggerapporter som skrives i undergrunnen, sier Ørstavik.
LDO kommer til å samarbeide nært med organisasjonene også i sin rapportering og har allerede hatt et forberedende møte med organisasjonene.
Nye oppgaver – samme pott
Ørstavik er kritisk til at LDO er gitt oppgaven med å føre tilsyn med CRPD, uten at det er bevilget mer penger.
– Det betyr at tilsynsjobben vil gå på bekostning av noe annet. Og da må vi i så fall få tydelige signaler om hvilke gruppers menneskerettigheter vi skal nedprioritere å jobbe for, advarer Ørstavik.
Fra før har LDO tilsynsansvar for to andre konvensjoner, om rasisme og kvinners rettigheter. Ørstavik tror det er en minst like stor jobb å føre tilsyn med CRPD.
–Norge har fortsatt kommet kort i å se funksjonshemning som et menneskerettsprosjekt og noe som handler om diskriminering. Det tilsier at det er nødvendig med en stor innsats fra myndighetenes side. Men Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har tenkt at dette ikke skal koste noe ekstra.
LES OGSÅ: MENNESKERETTSTALE UTEN FUNKSJONSHEMMEDE
Bør få klageadgang
Likestillings- og diskrimineringsombudet er kritisk til at regjeringen ikke har foreslått at Norge skal tiltre den såkalte tilleggsprotokollen, som gir enkeltpersoner direkte anledning til å fremme klager på norsk lov og praksis i FN.
– Bare vissheten om at man har mulighet til å få prøvd saken sin utenfor landet, betyr mye. Jeg ser ingen grunn til Norge ikke skal slutte seg til dette, sier Sunniva Ørstavik.
Normal
0
21
false
false
false
NO-BOK
JA
X-NONE
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:»»;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
Illustrasjon: Tor Magnus Bengtson
FN-KONVENSJONEN
FNs konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006. Konvensjonen er rettslig bindende og skal sikre at funksjonshemmede får likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Den dekker mange områder hvor funksjonshemmede opplever diskriminering, blant annet tilgang til rettigheter, deltakelse i offentlig og politisk liv, rett til utdannelse, rett til å delta i arbeidslivet, frihet fra tortur, utnyttelse og vold, samt bevegelsesfrihet.
Konvensjonen skal også fremme respekt og innebærer en endring fra å forstå funksjonshemmede som velferdstrengende til å utfordre barrierer i samfunnet.
Norge undertegnet konvensjonen i 2007. Først nå blir konvensjonen ratifisert.
