Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bryter tausheten om hatkriminalitet

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 26.08.2013 16:16

Finn Hellman har flere ganger opplevd å bli trakassert, truet og overfalt på gaten fordi han er synshemmet.

Når Finn Hellman skal reise med t-banen eller tog, bruker han stokken til å kjenne seg fram langs perrongen. Dermed må han bevege seg nær kanten. En gang opplevde han at en fremmed person plutselig og uten forvarsel skrek ham opp i ansiktet, slik at han var nær ved å falle ned på den strømførende skinnegangen.

Det kunne gått veldig galt.

En annen gang opplevde Hellman å bli forsøkt ranet av en person som først hadde tilbudt ham å veilede ham hjem. Hatefulle tilrop på gaten er ikke uvanlig. «Du skal være glad for at du er blind, så du ikke selv ser hvor stygg du er», har han fått høre fra vilt fremmede mennesker.

Fortsatt tabu

Finn Hellman er svensk, bosatt i Gøteborg. Tirsdag 4. juni deltok han på seminar om hatkriminalitet mot funksjonshemmede, arrangert i Oslo av det norske Likestillings- og diskrimineringsombudet og OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.) Han fortalte deltakere fra hele Norden og Storbritannia om sine personlige erfaringer.

Hellman er sikker på at mange deler hans erfaringer, selv om problemene sjelden kommer fram i dagen.

– Når jeg forsøker å snakke med mine funksjonshemmede venner om dette, tar det tid før de åpner seg. Det er tydelig at dette er tabu. Når de ikke engang vil snakke med meg som en venn, er det ikke rart de ikke vil snakke med media eller myndigheter, sier Finn Hellman.

Manglende interesse

Seminaret i Oslo hadde til formål å bryte tausheten og likegyldigheten til hatkriminalitet mot funksjonshemmede. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik påpeker at norsk politi ikke registrerer slike hendelser i en egen kategori.

Kriminalitet motivert av hat og forakt på grunnlag av rase/etnisk tilhørighet, religion og seksuell legning har derimot sine egne poster i statistikken.

Mens det var nesten to tusen rapporter om hatkriminalitet mot funksjonshemmede i Storbritannia i 2011, ble det ikke dokumentert én eneste hendelse i Norge, påpekte Ørstavik under seminaret.

Dette til tross for at funksjonshemmede er fire ganger mer utsatt for å bli utsatt for vold, trakassering og trusler enn befolkningen som helhet.

– Jeg mener at dette er et uttrykk for at myndighetene ikke ser på hatkriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne som en relevant problemstilling, sier Ørstavik til Handikapnytt.

Hun merker seg at ingen ansvarlige politikere eller andre representanter fra Justisdepartementet eller Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet dukket opp på seminaret, til tross for at de alle var invitert. Fraværet av politikere ble lagt merke til og bemerket av flere konferansedeltakere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TOPPEN AV ISFJELLET: Det foregår mye hatkriminalitet som aldri blir rapportert, mener Mike Smith, som har arbeidet med en stor undersøkelse om problemet i Storbritannia.

Benektet og bortforklart

De registrerte hendelsene i Storbritannia, er bare toppen av isfjellet. Hatkriminalitet mot funksjonshemmede blir ofte benektet, bortforklart og mistrodd. Dermed framstår den også som usynlig. Ofrene blir ignorert og gjerningspersonene slipper å stå til ansvar.

– At man ikke har dokumenterte hendelser, betyr ikke at de ikke skjer. Det betyr bare at man ikke har dokumentert dem, bemerket Mike Smith, som har ledet arbeidet med en stor undersøkelse om hatkriminalitet mot funksjonshemmede i Storbritannia, utført av landets kommisjon for likestilling og menneskerettigheter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SE ETTER MOTIVET: Hatkriminalitet kjennetegnes ved at motivet ikke først og fremst er vinning, men fordommer og negative holdninger mot bestemte kjennetegn ved offeret, forklarte Joanna Perry.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Går løs på hjelpemidler

– I hatkriminalitet er ikke det primære motivet vinning, men negative holdninger til bestemte karakteristika hos offeret, for eksempel etnisitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne, forklarte Joanna Perry.

Hun leder arbeidet mot hatkriminalitet hos OSSEs avdeling for demokrati og menneskerettigheter. Perry presenterte følgende kjennetegn som ofte går igjen i hatkriminalitet:

* Gjentatte voldshandlinger som øker i alvorlighetsgrad og hyppighet.


* Vold som rettes mot hjelpemidler, for eksempel rullestoler eller stokker.


* Flere deltakere som ser på eller oppildner hovedgjerningspersonen til å fortsette. Det er vanlig å filme eller fotografere overgrep og legge det ut på nettet.


* Fremsetting av falske og urimelige anklager.


* Ydmykende og nedverdigende handlinger, for eksempel å tvinge bind for øyene på en person med en hørselshemning, ødelegge tekniske hjelpemidler etc.

Redd for å skape engstelse

– Samtidig som det er viktig at vi snakker om dette, må vi passe på så vi ikke skaper engstelse slik at folk ikke tør gå ut, eller at foreldre overbeskytter sine funksjonshemmede barn, sier Finn Hellman til Handikapnytt.

Hans råd er å integrere seg så mye som mulig. Vær ute med venner, lær å håndtere vanskelige situasjoner. Hellman har selv erfart at sterk selvfølelse, verdighet og selvtillit gjør at man blir mindre utsatt for trakassering, samtidig som man ikke så lett finner seg i krenkelser.

– Hva tenker du om dem som skrek til deg så du nesten falt foran toget? Hva driver mennesker til å gjøre slikt?

– Jeg tenker ikke så mye på individnivå. I stedet fokuserer jeg på strukturene i samfunnet som gjør det mulig å ha slike holdninger og leve dem ut. Individene får jeg ikke gjort så mye med, men strukturene kan vi forandre.

LES OGSÅ: NORGE MÅ INNFRI STRENGE FN-KRAV


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.