Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Diskriminerende aldersgrense
Det er aldersdiskriminering at Per Løvhaug (75) ikke skal få samme rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som personer under 67, mener Statens eldreråd.
Slagrammede Per Løvhaug (75) er ikke i tvil: Hadde han ikke hatt brukerstyrt personlig assistanse (BPA), ville han vært pleiepasient på sykehjem, med langt lavere livskvalitet for seg selv – og langt høyere prislapp for det offentlige.
Sørlendingen har blant annet gitt ut to bøker etter han ble syk, takket være BPA-ordningen.
− Dette er en vinn-vinn-situasjon, som både jeg og kommunen tjener på, sier Per.
Ulogisk å begrense BPA
Per Løvhaug og kona Astrid Waage følger nøye med i dragkampen om individuell rettighetsfesting av BPA, som har vært ute til høring. I lovforslaget som ble lagt fram av regjeringen tidligere i år, er det foreslått at bare brukere under 67 år skal kunne kreve å få BPA.
Aldersgrensen er en av flere begrensninger i lovforslaget som gjør at mange av dagens brukere ikke vil bli omfattet av den nye, individuelle rettigheten. Det blir i langt større grad opp til kommunene om for eksempel seniorer eller brukere med få timer assistansebehov, skal få BPA.
LES OGSÅ: FÅ, MEN DYREBARE TIMER PERSONLIG ASSISTANSE
For Per hersker det ingen tvil om at BPA-ordningen har mye å si for livskvaliteten til brukerne. Men han er frustrert over at blant annet kommuneorganisasjonen KS mener at det blir for dyrt å gi BPA til alle som trenger det.
Han rister på hodet av den foreslåtte øvre aldergrensen på 67 år for å få individuell rett til BPA.
− Jeg fikk slag da jeg var 69. Det hadde altså ikke blitt skrevet en eneste bok om aldersgrensen hadde eksistert 2007, fastslår han.
Per ser ikke logikken i å begrense BPA-ordningen på denne måten.
– Jeg kan bo hjemme takket være min brukerstyrte personlige assistent. Kommunen må betale for 20 assistenttimer i uka pluss hjemmesykepleie noen minutter morgen og kveld. Store deler av det stellet jeg trenger, er det Astrid som gir meg. Hun får omsorgslønn for syv timer i uka, men jobber selvsagt mye mer enn det.
Demme opp for eldre-tsunamien
Per innser at alternativet ville ha vært å ha ham på sykehjem.
– Jeg har fått tallene for kommunen vår og vet at en sykehjemsplass koster halvannen million i året. Det er altså langt, langt billigere at jeg har BPA, konkluderer Per Løvhaug.
Han legger til at myndighetene burde demme opp for eldre-tsunamien med en voll av brukerstyrte personlige assistenter.
En unik mulighet
Da Per Løvhaug skulle skrives ut fra sykehuset i Flekkefjord etter slaget og begynne på den lange rekonvalesensperioden, ble han gjort oppmerksom på ordningen med brukerstyrt personlig assistent. I hjemkommunen hans, Farsund, var kunnskapen om BPA dårlig, for ikke å si fraværende.
Kommunen ville ikke innvilge BPA, men ekteparet Løvhaug-Waage stod på sitt og fikk til slutt medhold hos fylkesmannen om at Per hadde retten på sin side.
En av de første oppgavene den nyansatte assistenten fikk var å ta diktat av manuset til «Det levende buret». Ei bok der Per Løvhaug beskriver følelsen av å være innstengt i sin egen kropp.
Da denne boka var i handelen, mente assistenten at han måtte prøve å gjøre ferdig den historiske romanen om Ragnvald den hellige, Listagutten som ble helgen.
− I utgangspunktet skulle det være et tre-binds verk, men det skjønte vi ble for ambisiøst. Til slutt fikk vi krympet det ned til en bok på knappe 400 sider, forteller Per.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
GRØNNE FINGRE: Per har alltid vært interessert i grønnsakdyrking, og liker å stelle tomatene sine sammen med assistent Bjørg Eri.
Aldersdiskriminerende lovforslag
Statens seniorråd er sterkt kritiske til forslaget om å nekte mennesker over 67 år en personlig rett til brukerstyrt personlig assistanse.
– Det er sjelden vi er så krasse i uttalelsene våre, men dette lovforslaget er rett og slett aldersdiskriminerende, sier nestleder i Statens Seniorråd, Randi Gabric Bjørgen.
Høringsuttalelsen fra Seniorrådet konkluderer med at de ikke kan gi støtte til lovforslaget i sin nåværende form. Gabric Bjørgen mener lovforslaget går helt på tvers av idealet om aktive eldre.
– Vi hører stadig hvor viktig det er at eldre er aktive og engasjerte. Likevel legger lovforslaget, slik det nå står, opp til at eldre med behov for hjelp ikke skal få rett til BPA. Det kan vi ikke godta, sier hun.
Neppe pensjonist-eksplosjon
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det bare 282 nordmenn over 67 år som har BPA i dag. Interessepolitisk rådgiver Gladys Sanchez i Norges Handikapforbund regner med at en lovfestet rett vil få dette tallet til å øke.
Men hun tviler på at vi vil se en eksplosjon i BPA-bruk for norske pensjonister, hvis loven som er på beddingen skrives om til også å omfatte de over 67.
– Det stilles en del krav til brukere som skal ha BPA. Jeg tror mange eldre vil vegre seg for å ta det ansvaret de må ta for å kunne få BPA, sier Sanchez.
Politisk skepsis
I flere debatter om BPA-lovforslaget har politikere fra hele det politiske spekteret erklært skepsis til å sette en absloutt aldersgrense for BPA-rettigheten på 67 år. En rekke høringsuttalelsene til forslaget har også pekt på denne avgrensningen som uheldig.
LES OGSÅ: KRAFTIGE ADVARSLER MOT BPA-FORLIS
Dette er BPA
Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er en måte å organisere assistanse til funksjonshemmede på hvor den enkelte bruker selv har styringen og er ansvarlig arbeidsleder for egne assistenter.
Dermed kan den enkelte selv bestemme hva assistansen skal brukes til, når og hvor. I noen tilfeller kan arbeidsledelsen overlates til stedfortredere.
BPA betraktes ikke bare som en alternativ organisasjonsform av praktisk bistand. Det blir framholdt som et helt sentralt verktøy i funksjonshemmedes kamp for likestilling og likeverd.
