Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Tar gjerne «skylda» for høyere boligkvalitet
KRONIKK: Bør jeg ha dårlig samvittighet for at nye boliger skal bygges tilgjengelige? spør Toril Heggen Munk, nestleder i Norges Handikapforbund.
Normal
0
21
false
false
false
NO-BOK
JA
X-NONE
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-style-parent:»»;
font-size:12.0pt;}
I 1976 kom det forskrifter om at boliger skulle gjøres tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Allikevel har det blitt bygd utrolig mye ekskluderende boliger.
I 2010 kom det nye krav i plan- og bygningsloven som sier noe om universell utforming.
De tekniske forskriftene (TEK 10), beskriver kravene. Bakgrunnen er at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne komme inn og bruke nye boliger. Men så kommer alle som klager på dette. Boliger blir dyrere, spesielt de små boligene. Det snakkes om priser på 50.000 kroner pr. m2 som disse blir dyrere på grunn av kravet om universell utforming.
LES OGSÅ: TETTERE BEBYGGELSE GIR BEDRE TILGJENGELIGHET
Argumenter imot er at det tross alt bare er én prosent av befolkningen som bruker rullestol.
Alt vi finner oss i
Når man skal bygge et hus eller en blokk så er det et vell av regler som skal følges. Det stilles for eksempel krav til våtrom og kjøkken, noe som ikke bare får store økonomiske konsekvenser for de som kjøper disse boligene, det fikk også konsekvenser for håndverkerne som plutselig skulle sertifiseres for å få lov til å gå løs på disse rommene.
Det var også protester den gang, men en har funnet seg i det fordi det gir større trygghet i forhold til vannskader.
Det finnes regler for ventilasjon, for brannsikkerhet med mer, krav som sikkert har økonomiske konsekvenser for det ferdige bygget, men det gir oss tryggere bygg, derfor finner vi oss i det. Så finnes det dyre tomter, dyre materialer, krav til estetikk som vi gjerne legger mye penger i.
Men at rullestolbrukere på død og liv skal gjøre det så vanskelig for alle som skal bygge eller kjøpe en bolig, det er urimelig. Ja egentlig burde jeg ha dårlig samvittighet siden jeg har vært med på å kreve universelt utformede boliger og uteareal.
Uegnet for besøk
Når det blir sagt at én prosent av befolkningen er rullestolbrukere, så er det sikkert riktig, men jeg ønsker å oppholde meg ikke bare i mitt eget hjem, men også andre steder.
Nå skal jeg beskrive min situasjon:
Min familie består av meg, min mann og vår datter. Så har vi min far, min søster, hennes to døtre, min svigermor, mine tre svigerinner med sine familier. Til sammen har min nærmeste familie 14 hjem. Kun tre av dem er gode å komme inn i og bruke for meg med rullestolen.
Så går vår datter på Universitetet i Oslo og hadde flaks da hun fikk tak i en handikaphybel på Bjølsen Studentby, noe som gjør at jeg kan være mamma og komme på besøk.
Beveger jeg meg utenfor den nærmeste familien og ser resten av familien, samt venner så er ikke bilde noe bedre. Det er de færreste som har hjem jeg kan komme inn i, uansett om de bor i borettslag eller har privatbolig.
Og dette er jo ikke fordi de ikke ønsker at jeg skal komme på besøk (tror jeg da), men fordi en velger bolig etter sitt eget behov, og det har ikke vært krav til Universell utforming tidligere.
Må møtes utenfor hjemmene
Jeg begynte å bruke rullestol for 11 år siden, noe som gjorde at jeg utvidet aksjonsradiusen min betraktelig. Mitt utenfor-hjem-liv kan du si. For noe av det såreste med å måtte begynne å bruke rullestol, er at mitt privatliv har forandres seg betraktelig.
I Norge inviterer vi folk hjem. I mange andre europeiske land inviterer du venner på kneipa eller puben, men vi møtes hjemme. Nå har jeg fortsatt kontakt med venner, men vi møtes andre steder enn hjemme.
LES OGSÅ: FRYKTER FÆRRE TILGJENGELIGE BOLIGER
Én prosent er rullestolbrukere, men de bruker mange flere prosent av boligmassen gjennom et langt liv. Hvis boligen er universelt utformet, så trenger du ikke være bekymret for om du kommer inn med barnevogn, om du kan ta imot besøk av besteforeldre med tekniske hjelpemidler.
Du kan også fortsette å bo hjemme hvis du selv skulle få en skade eller om du er så heldig å bli gammel og av den grunn får behov for en rullestol.
Ja, jeg er skyldig. Jeg kan ta på meg skylda for flere kvadratmeter som du sikkert finner bruk for når du kjøper boligen, men jeg sier meg ikke-skyldig i at det er nødt for å koste 50.000 kroner per kvadratmeter.
Toril Heggen Munk er regionleder for Norges Handikapforbund Innlandet og nestleder i organisasjonens sentralstyre.
