Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Endelig inkludert i straffeloven

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 15.12.2013 20:06

Stiftelsen Stopp Diskrimineringen håper endringer i straffeloven gjør det lettere å kreve flere tiltak for å registrere og motarbeide hatkriminalitet mot funksjonshemmede.

I sommer vedtok Stortinget flere endringer i straffeloven som i korthet går ut på å gi funksjonshemmede samme beskyttelse mot hatkriminalitet som det andre utsatte minoriteter har hatt lenge.

Tidligere har straffeloven bare gitt særlig beskyttelse på grunnlag av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, homofili eller religion og livssyn.

Nå er også nedsatt funksjonsevne nevnt på linje med de andre utsatte gruppene.

– Dette innebærer en erkjennelse av at funksjonshemmede er en av gruppene i samfunnet som er spesielt utsatt for hatkriminalitet, sier daglig leder Berit Vegheim i borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen.

Stiftelsen arbeider for å bekjempe alle former for diskriminering av funksjonshemmede.

Skjerpende element

Hatkriminalitet er ikke et begrep som brukes direkte i lovteksten, men det er nettopp denne typen forbrytelser som er tema for endringene i straffeloven. Hatkriminalitet er handlinger motivert ut fra bestemte kjennetegn ved en gruppe mennesker.

– Heretter vil man kunne anvende disse bestemmelsene også når slik kriminalitet rammer funksjonshemmede. Det er et skjerpende element, sier Berit Vegheim.

LES OGSÅ: BRYTER TAUSHETEN OM HATKRIMINALITET

Stopp Diskrimineringen har i mange år arbeidet for at funksjonshemmede skal inn i straffeloven blant gruppene som er utsatt for hatkriminalitet. Allerede i 2007 erklærte daværende justisminister Knut Storberget at det skulle på plass i den helt nye straffeloven, som var under forberedelse.

Loven er vedtatt og ligger klar, men ikrafttredelsen blir stadig utsatt av praktiske årsaker.  I sommer kom Stortinget til at man ikke kunne vente lenger, og innførte funksjonshemmede på lista over utsatte grupper i den gamle straffeloven som fortsatt gjelder, samtidig med en del andre justeringer.

Mangler hat-statistikk

Berit Vegheim ser flere positive følger av endringene i straffeloven, ikke minst i det politiske arbeidet med å kreve tiltak mot og oppfølging av hatkriminalitet mot funksjonshemmede.

Det blir for eksempel enklere å kreve at nedsatt funksjonsevne kommer på plass som egen kategori i politiets registrering av hatkriminalitet. I dag finnes det bare statistiske kategorier for etnisitet, religion og homofili, mens nedsatt funksjonsevne er henvist til en «annet»-oppføring.

Dermed finnes det heller ingen politi-statistikk som viser at hatkriminalitet mot funksjonshemmede forekommer.

Bevisstgjøre politiet

Stopp Diskrimineringen vil ta kontakt med Justisdepartementet for å kreve at temaet hatkriminalitet mot funksjonshemmede må inn i utdanningen av politifolk, både når det gjelder grunnopplæring og etterutdanning.

– Det er svært viktig at både politiet får et bevisst forhold til dette. Det samme gjelder andre aktører som Nav, hjemmetjenesten, familieetaten og skolen, sier Vegheim, som også etterlyser også mer forskning om hatkriminalitet mot funksjonshemmede.

LES OGSÅ: VOLD MOT BARN

De nye paragrafene

Nedsatt funksjonsevne er tatt inn i tre ulike paragrafer i straffeloven.

Paragraf 135a gjør det straffbart «å sette frem en diskriminerende eller hatefull ytring» på grunn av noens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile legning, leveform eller orientering, eller nedsatte funksjonsevne.

Paragraf 232 er også endret. Den handler om straffeskjerpelse.

Her heter det nå: «Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det legges særlig vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, om den er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap og om den har karakter av mishandling».

Paragraf 349a tar for seg diskriminering og gjør det straffbart for en virksomhet å nekte en person varer eller tjenester på grunnlag av tilhørigheten til en av gruppene som er nevnt i de andre paragrafene. Her er nedsatt funksjonsevne tatt inn, «såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging». 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.