Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Vanvittig forbedringspotensial i Nav
Nav har et «vanvittig stort forbedringspotensial» når det gjelder å få flere funksjonshemmede ut i arbeid, mener arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (40) har varslet en full gjennomgang av Nav, der en gruppe med eksperter skal løfte hver stein for å forenkle og luke bort unødvendig byråkrati.
Ekspertutvalget ledes av Sigrun Vågeng, direktør i Statens institutt for forbruksforskning. I utvalget sitter også Ingrid Ihme. Hun er direktør i Telenor Open Mind, et prosjekt som gir viktig arbeidslivserfaring til personer med nedsatt funksjonsevne.
LES OGSÅ: TELENOR VIL HA FLERE BEDRIFTER PÅ BANEN
– Vi skal lytte mer til brukeren. Nav må bli flinkere til å sette seg riktige målbilder. Hvilken kunnskap må Nav ha i framtida for å klare å matche riktig person til riktig arbeid? Det er viktig enten det er ordinære arbeidssøkere eller funksjonshemmede, sier Robert Eriksson i et invervju med Handikapnytt.
Vanvittig forbedringspotensial
– Da du fortsatt var leder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, sa du til Handikapnytt at du var «rasende på Nav» fordi unge funksjonshemmede ble tilbudt uføretrygd i stedet for hjelp til å komme i utdanning og jobb. Er du fortsatt rasende?
– Jeg vil si at engasjementet mitt er enda større nå enn da raseriutbruddet kom, svarer Robert Eriksson.
LES OGSÅ: RASENDE PÅ TRYGDETILBUD TIL UNGDOM
– Men jeg har heldigvis klart å flytte det over i et framoverlent engasjement. For vi har et vanvittig stort forbedringspotensial i Nav og andre steder når det gjelder å lykkes med å få flere med funksjonshemninger og handikap inn i arbeidslivet.
Ikke begrensinger i høvvet
Eriksson er opptatt av å det handler om å se mulighetene hos den enkelte.
– Vi må ikke lage oss begrensninger «i høvvet» om hva som går an og ikke går an, slår Robert Eriksson fast.
– Når det gjelder målet om å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, er alle partier tilsynelatende enige. På hvilken måte vil vi få merke ideologisk at det nå er en statsråd fra Fremskrittspartiet som nå styrer politikken?
– Jeg synes ikke vi skal gjøre det til et stort ideologisk spørsmål, men jeg jeg håper at man vil oppleve en forskjell på den måten at vi klarer å omsette den gode viljen til handling. Og det er vi allerede i god gang med.
Av det han viser til å ha fått til så langt, er 3000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Og funksjonsassistanse – ordningen som sikrer arbeidstakere med funksjonsnedsettelser praktisk bistand gjennom arbeidsdagen – er nå blitt permanent, etter mange år på prøve.
– Her har vi endelig kunnet kvittere ut noe vi har sagt i mange år, fastslår Eriksson.
Det samme har skjedd med arbeids- og utdanningsreiser. Selv om det ble bestemt før valget, vil ikke Eriksson gi den forrige regjeringen hele æren:
– Jeg fremmet dette som forslag fire–fem ganger i løpet av mine åtte år på Stortinget, påpeker han.
Vurdere egenandeler
På lista over innkasserte seire fører han også opp skrotingen av den såkalte 26-årsregelen, som bestemmer at bare personer under 26 får støtte til aktivitets- og fritidshjelpemidler. Rett nok var det den forrige regjeringen som varslet regelens død nest siste virkedag før stortingsvalget.
– Men de hadde ikke fullfinansiert forslaget. Det har derimot vi gjort, ved å styrke det med 30 millioner kroner. Jeg mener at dette vil bety mye for at mange flere kan delta i arbeidslivet fordi flere får muligheten til å leve et aktivt og sunt liv. Det vil gi mer motivasjon, energi og bedre helse, noe som er spesielt viktig for folk med funksjonshemninger og handikap.
LES OGSÅ: NÅ FÅR FLERE VOKSNE RÅD TIL Å TRENE
Robert Eriksson vil snakke med brukerorganisasjonene for å få på plass et konkret regelverk for ordningen i god tid før den trer i kraft 1. juli. Eventuelle egenandeler er blant spørsmålene som må avklares: Skal det være egenandeler, og i så fall: skal alle betale «mellomlegget» mellom ordinært utstyr og et langt dyrere, tilpasset hjelpemiddel, eller skal alle betale samme sats?
Prøve seg en divisjon opp
– Et av grepene dine som skal få flere ut i jobb, er større rom for midlertidige ansettelser. Funksjonshemmedes organisasjoner avviser dette. Har de ikke rett i at det er mer enn nok midlertidighet allerede?
– Ja, men skal vi ha folk på et evigvarende tiltakssystem, da? Det blir som med skiskyttere som kommer til standplass, blir henvist til feil skive. De skyter fullt hus, men blir likevel sendt ut på fem nye strafferunder. Jeg vil heller ha dem inn i ordinært arbeidsliv. Ikke send dem fra tiltak til tiltak, fastslår Eriksson.
Han understreker at arbeidsmiljølovens fireårsregel for hvor lenge folk kan gå midlertidig før de har krav på fast jobb, skal ligge fast. Samtidig mener han at den alminnelige prøvetiden på tre måneder i loven og seks måneder i noen tariffavtaler, noen ganger er for kort tid for at den enkelte skal få en fair sjanse.
– Jeg sier ikke at vi skal gjøre det enklere å ansette folk midlertidig i det uendelige.
Men både funksjonshemmede, innvandrere og ungdom har sagt til meg: Hadde jeg fått en arena til å vise fram hva jeg kan, så skal jeg da jaggu vise dem at jeg duger!
Som egenerklært fotballidiot tenker Robert Eriksson tilbake på sin egen tid med lærkula.
– Hvis du mener at du har et talent og er god, vil du hele tiden ha lyst til å prøve deg opp en divisjon. Hvis du da må sitte på tribunen og se på at laget i divisjonen over trener, og du aldri får prøvd deg, får du heller aldri vist fram hvor god du er. Noen ganger må du få prøvespille for å vise at du faktisk duger.
Trygghet hos arbeidsgiveren
– Hva tror du selv er den viktigste årsaken til at mange funksjonshemmede sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet?
– Jeg har vært arbeidsgiver selv. Jeg tenker at arbeidslivet blir stadig mer globalisert. Konkurransen er hard. Ansettelser kan være en bedrifts beste investering. Ansetter du feil, kan det også være en av de dyreste. Derfor tror jeg mange i næringslivet tenker: jeg ville gjerne prøvd å ansette Per eller Kari som for eksempel er funksjonshemmet, men hva om det ikke fungerer etter tre måneder? Da vet jeg ikke om jeg tør.
Det viktigste blir derfor å rydde frykten av veien og skape trygghet hos arbeidsgiveren, mener Eriksson:
– Arbeidsgiverne må være trygge på at de har rikelig med tid til å prøve seg fram. I kombinasjon med riktig spissing av tiltak som lønnstilskudd og tilretteleggingsgaranti.
LES OGSÅ: TØR IKKE ANSETTE FUNKSJONSHEMMEDE
Eriksson mener det er mye å hente gjennom tettere samspill mellom Nav, attføringsbedrifter og frivillighet. Favoritteksempelet er Rosenborg Ballklubb og deres «RBK – Ung i jobb»-prosjekt. Ungdom som av ulike grunner har falt ut av skole og arbeidsmarked, får arbeidspraksis i klubben, Å få være en del av RBK gir motivasjon, tilhørighet og stolthet. Prosjektet er et samarbeid mellom Nav, RBK, arbeidsmarkedsbedriften Prima og attføringssenteret Stavne.
Slike utradisjonelle grep mener arbeids- og sosialministeren vi trenger flere av for å kunne få flere ned fra tribunen og inn i arbeidslivet.
LES OGSÅ: NAV FÅR KRITIKK FOR BORTGJEMT JOBB-TILTAK
FJERNE FRYKTEN: Arbeidsgiveres frykt for at det ikke fungerer i praksis, er den viktigste grunnen til at funksjonshemmede sliter på arbeidsmarkedet, mener Robert Eriksson. Han viser til at han har vært arbeidsgiver selv.
