Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Vil sette holdeplasser i gapestokken

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 06.11.2014 11:52

Oslo-politiker Marianne Borgen er lei av at det skal ta så lang tid å gjøre kollektivtrafikken tilgjengelig. Hun vil at utilgjengelige holdeplasser skal være merket på sporveiskartet.

Marianne Borgen (SV) leder samferdsels- og miljøkomiteen på i Oslo bystyre og tilhører opposisjonen i den borgerlig styrte storbyen. Under et debattmøte om kollektivtransport i hovedstaden, arrangert av Norges Handikapforbund Oslo, serverte hun følgende utfordring til byråd for miljø og samferdsel, Guri Melby (V):

– Marker alle tilgjengelige holdeplasser på kartet. Jeg tror det vil hjelpe, ikke bare for dem som skal av og på, men også for å synliggjøre hvor langt vi har igjen.

Borgen understreket at en slik merking ikke skulle være en sovepute, men tvert:

– Jeg tror et slikt kart kan fungere som en gapestokk for manglende satsing. Den dagen alle holdeplasser er fullt tilgjengelige, kan vi ta bort merkene igjen, sa hun.

Bygger med mangler

Guri Melby, som er ansvarlig for kollektivtransporten i byrådet, ville ikke avvise ideen. Det ville heller ikke regionkontorleder Jørgen Foss i NHF Oslo, som ikke vil utelukke at organisasjonen kan hjelpe til med å lage et slikt kart.

– Det blir i hvert fall et tydelig bilde som kan henge på veggen på byrådens kontor, sier Foss til Handikapnytt.

For i 2012 var 65 av Oslos 94 T-banestasjoner utilgjengelige. Resten regnes som tilgjengelige, men ingen tilfredsstiller kravene til en universelt utformet metro-stasjon. Og selv helt nye installasjoner har viktige mangler. Ensjø T-banestasjon, for eksempel, er bygd med en avstand mellom plattform og tog på ni centimeter.

Kolletivt er sømløst – for alle

Temaet for debattmøtet i Sagene samfunnshus 4. november var kollektivtransporten i Oslo. Hvordan kan tilbudet rustes ut til å møte kravene fra en storby i sterk vekst, og på en slik måte at transportløsningene kan brukes sømløst av alle.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Erling Dokk Holm snakker og gestikulerer.
VERDIVALG:  En løsning er ikke offentlig før alle kan bruke den, argumenterte Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen.

– Det koster egentlig utrolig lite å legge til rette for universell utforming som et bærende prinsipp i kollektivtrafikken, sa førsteamanuensis Erling Dokk Holm, som innledet til debatten. Han argumenterte for at et tilbud ikke egentlig er «kollektivt» eller «offentlig» før det kan brukes av alle – funksjonshemmede, eldre, småbarnsforeldre med barnevogn – på en sømløs måte.

Miljø og tilgjengelighet

Og her er tilsynelatende alle enige, både om målet og om de store utfordringene som ligger i å rette opp hundre års feilgrep med plasseringer av holdeplasser i svinger, trikker med trapper og så videre.

Den eneste uenigheten av betydning som fremkom mellom politikerne handlet om vurderingen av det sittende byrådets ambisjonsnivå og hvorvidt ambisjonene er høye nok, også når det kommer til pengene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Rasmus Hansson i debatt
MILJØ OG TILGJENGELIGHET: Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne argumenterte for at god byutvikling tjener både miljøet og tilgjengeligheten. Her i duell med Nils Åge Jegstad fra Høyre.

Stortingspolitiker Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne kritiserte både regjeringen og Oslo-byrådet for å gi bilene for stort rom i byplanleggingen, noe som vil være ødeleggende både for miljøet, fremkommeligheten og livskvaliteten i fremtiden. Han understreket sammenhengen mellom miljø og tilgjengelighet.

– Er det noen som har interesse av godt fungerende byrom, er det bevegelseshemmede, sa Hansson.

Tør ikke trikke

Hvor langt det er igjen fikk politikerne en påminnelse om fra Hilde Sofie Nilsson, som forklarte hvor vanskelig det er å bruke kollektivtransport som rullestolbruker i Oslo. Å ta T-banen til universitetet på Blindern er vanskelig.

Og når hun skal besøke kjæresten på Grünerløkka tør hun ikke ta trikken, fordi hun ikke vet om hun kommer av eller på. De gamle trikkene, som fortsatt trafikkerer gatene, krever at du forserer to trappetrinn for å komme om bord.

– Resultatet er at jeg aldri møter kjæresten hjemme hos ham. Derfor må vi være hjemme hos meg, eller et annet sted i byen. Ja, jeg kan ta bilen, men det er jo ikke alltid man vil kjøre, sa Nilsson.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hilde Sofie Nilsson snakker til en forsamling politikere som lytter.
TØR IKKE TA TRIKKEN: Hilde Sofie Nilsson fortalte om egne erfaringer med Oslos kollektivtransport.

Byråd Guri Melby innrømmet at det gjør inntrykk å bli konfrontert med slike erfaringer. Flere i salen fortalte om liknende erfaringer med store barrierer i løsninger som utgir seg for å være kollektive.

– Jeg er glad for at du forteller, sa Melby, som understreket hvor viktig det er å samarbeide med Norges Handikapforbund og andre organisasjoner om bedre tilgjengelighet.

Som en ytterligere påminnelse fikk Guri Melby overrakt over 200 underskrifter med krav om et tilgjengelig kollektivtilbud i Oslo fra Signe Bøvolden, styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom i Oslo.

Overlevering av krav foran podiet.
OVERLEVERTE KRAV: Signe Bøvolden (til venstre) fra NHFU Oslo overrakte 200 underskrifter med krav om tilgjengelig kollektivtransport til samferdselsbyråd Guri Melby.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.