Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Her er tapsfellene i ny uføretrygd
Fra nyttår innføres den nye uføretrygden. To av ti kommer ut av omleggingen med økonomisk tap. Se hvordan de nye reglene slår ut for deg og din økonomi.
Fra januar 2015 innføres nye regler for uførepensjonister. Den nye uføretrygden skal skattlegges på lik linje med vanlig arbeidsinntekt. Dette gir økt skatt. For å kompensere for dette økes også trygden.
De aller fleste vil sitte igjen med det samme eller litt mer enn før omleggingen, viser beregninger fra Arbeids- og sosialdepartementet.
De som er hundre prosent uføre og har lav gjeld, vil komme bedre eller omtrent likt ut. De som får minsteytelsen og har gjeld, vil komme bedre ut. Og i overkant av 30 000 uførepensjonister vil tjene over 12 000 kroner i året på omleggingen.
En del av dem som kombinerer uføretrygd med deltidsinntekt og har høy gjeld, vil derimot komme dårligere ut.
Rundt 25 000 uføre taper over 12 000 kroner i året på omleggingen. Nesten 34 000 vil tape mellom 6000 og 12 000 kroner.
Etter forhandlingene om statsbudsjettet mellom regjerings- og støttepartiene, fikk Kristelig Folkeparti og Venstre på plass overgangsregler som gir deg mer tid til å forberede deg på magrere tider, dersom du er blant dem som taper på reformen.
Lettere å jobbe
Hensikten med reformen er at det skal bli lettere å delta i arbeidslivet. Tidligere var det et tungvint regelverk rundt kombinasjonen uførepensjon og lønnsarbeid, og det gjaldt å holde tunga rett i munnen. Det kom stadige skrekkeksempler i avisene om folk som hadde tjent noen tusenlapper for mye og dermed endte med å miste deler av pensjonen.
Med den nye uføreordningen blir det mulig for den enkelte å jobbe uten å risikere at retten til uføretrygd blir redusert eller faller bort. Dette kan være en trygghet for folk som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.
Prinsippet i de nye reglene er at det alltid skal lønne seg å jobbe. Derfor vil du alltid ha høyere inntekt hvis du klarer å jobbe litt ved siden av enn hvis du kun har uføretrygd.
Med disse grepene ønsker regjeringen å motivere uføretrygdede til å prøve seg i jobb.
I de nye reglene økes trygden for å kompensere for høyere skatt. Hvor mye skatten øker, vil variere fra person til person. Nav har sendt brev til alle uførepensjonister som viser hvor høy den nye inntekten blir.
Fradrag og tillegg
I det nye regelverket fjernes en rekke tillegg og fradrag. Blant annet reduseres skattefradraget på gjeldsrenter fra 55 til 27 prosent. Det vil gi uføre med mye gjeld høyere skatt. I tillegg tas særfradraget bort. Ektefelletillegget fjernes også, men de som mottar dette tillegget nå, beholder det ut vedtaksperioden.
Med den gamle ordningen kan uføretrygdede tjene opptil 1G (grunnbeløpet på 88 370 kroner) i året uten at uførepensjonen avkortes og revurderes. Med de nye reglene reduseres dette beløpet til 60.000 kroner. Tjener du mer enn dette, avkortes trygden.
Men i motsetning til i dag beholder man uførestatusen, selv om man går over inntektsgrensen. Dette skal gjøre det enkelt å prøve seg i jobb uten å være redd for å miste inntekt. Denne endringen vil bety tap for dem som i dag tjener opp mot inntektsgrensen på 1G.
Slik beregner du skatten
Skatteetaten har en egen skattekalkulator på sine hjemmesider der du kan beregne din nye nettoinntekt.
Kalkulatoren vil regne ut en beregnet skatt som vil gi en indikasjon på hva skatten din vil bli. Husk å legge inn beløpet du vil motta i uføretrygd i rubrikken for lønnsinntekt, ikke pensjon.
KLIKK HER FOR Å KOMME TIL SKATTEKALKULATOREN (EKSTERN LENKE)
Merk at kalkulatoren gjelder for 2014. Dermed gir den ikke et nøyaktig resultat for neste års skatt, men du får en viss pekepinn om hvordan du kommer ut av omleggingen.
Overgangsordning
For at de som rammes hardest av omleggingen skal få tid til å ta økonomiske grep, innføres en overgangsordning. Den reduserer tapene de tre første årene. Skatteetaten sammenligner hvordan folk med gjeld kommer ut med nytt og gammelt regelverk og gir et individuelt skattefradrag for dem som taper mer enn 6000 kroner. Men ingen får skattefradrag for over 100 000 kroner. Kompensasjonen reduseres med en tredjedel for hvert år, slik at de nye reglene får full effekt fra 2018.
Barnetillegget
Det har vært mye debatt rundt barnetillegget i uføretrygden. Regjeringen forslo først å fjerne dagens tillegg og erstatte dette et standardisert tillegg på 7020 kroner. I dag utgjør barnetillegget maksimalt 35 000 kroner i året per barn, og vil for noen uførepensjonister utgjøre en stor del av inntekten.
LES OGSÅ: DRAMATISKE KUTT FOR UFØRETRYGDEDE FORELDRE
Etter forhandlinger med KrF og Venstre er det klart at barnetillegget beholdes, men at det settes en maksgrense på totalt mottatt uførepensjon på 95 prosent av inntekt før uførhet. Dette gjøres for å sikre de nye hovedprinsippene om at ingen skal ingen skal ha høyrere trygd enn lønnsinntekten var før de ble uføre.
Nøyaktig hvordan dette vil slå ut, er ikke klart i skrivende stund. Men sannsynligvis vil dette først og fremst ramme dem med lav uførepensjon og mange barn. Også for barnetillegget legges det opp til en treårig overgangsordning.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
STIMULERE: Grunntanken med omleggingen er at det skal bli lettere å kombinere arbeid og trygd, og at det alltid skal lønne seg å jobbe. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Eksempel: «Kari» taper 17 500 kroner i året
Handikapnytt har beregnet noen eksempler på hvordan det nye regelverket vil slå ut. I og med at skatten for neste år ikke er klar i skrivende stund, har vi tatt utgangspunkt i Skatteetatens skattekalkulator for 2014.
Vi tenker oss en at personen «Kari» har 225 000 kroner uførepensjon i dag og tjener 80 000 kroner i tillegg. Med gamle regler har hun en samlet inntekt på 305 000 kroner før skatt. Etter skatt sitter hun igjen med 255 802 kroner.
De nye reglene gir Kari en uføretrygd på 267 092 kroner. Kari tjener over inntektsgrensen 60 000 kroner. Dermed må før uføretrygden justeres ned. Hvor mye uføretrygden skal justeres ned, avgjøres med en kompensasjonsgrad. Denne varierer fra person til person. I Karis tilfelle er kompensasjonsgraden på 66 prosent.
Av 80 000 kroner, er det 20 000 kroner som overstiger 60 000. Det er kun denne summen som uføretrygden justeres ned for. Vi tar da 20 000 og ganger med 66 prosent. Dette blir 13 200 kroner.
267 092 – 13 200 + 80 000 i inntekt = 333 892 kroner i total inntekt før skatt. Kari skal betale 81 633 kroner i skatt.
Etter omleggingen sitter Kari igjen med 252 259 kroner etter skatt.
Dermed taper Kari 3 543 kroner på omleggingen.
Vi tenker oss videre at Kari har et boliglån på én million kroner og dessuten litt studielån. For dette har hun årlige renteutgifter på 50 000 kroner.
Med det gamle systemet blir hennes skatt 21 698 kroner. Det innebærer at hun får utbetalt 283 302 kroner.
Når de nye reglene er innført og overgangsperioden har utløpt, vil skatten hennes bli 68 133 kroner. Det gir henne en inntekt etter skatt på 265 759.
Dermed vil Kari tape 17 543 kroner på den nye ordningen. Men heldigvis for Kari er det innført en treårig overgangsordning som gir henne tid til å ta de økonomiske grepene som er nødvendige for å klare seg med den reduserte inntekten.
LES OGSÅ: GÅR HARDT UT MOT EGEN REGJERING
