Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Stor mangel på rehabilitering
200 000 nordmenn har behov for et rehabiliteringstilbud uten å få det, konkluderer NHO Service i en ny rapport. Og ventetidene øker.
NHO Service er bransjeorganisasjon for blant annet private og ideelle rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Nå har de forsøkt å tallfeste hvor mange i Norge som har behov for spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, uten å få det.
Konklusjonen er behovet omfatter 256 000 personer, mens det bare rehabiliteres 60 000 mennesker årlig i spesialisthelsetjenesten.
En av ti står utenfor
Blant de nær 200 000 øvrige som ikke får tilbud om rehabilitering, finner vi personer med amputasjoner, diabetes, hjerneskader/slag, hjertesykdom, lungesykdom, som har hatt kreft de siste tre årene, personer med muskel- og skjelettsykdommer, nevrologiske sykdommer, revmatologi, sanseforstyrrelser, sykelig overvekt, psykiske sykdommer og funksjonsnedsettelser.
LES OGSÅ: SLIK BLIR NYE SUNNAAS
Ifølge NHO Service utgjør rehabiliteringsbehovet som har samlet seg opp, ni prosent av alle som lever med disse diagnosene og tilstandene. Altså: En av ti får ikke det rehabiliteringsbehovet han eller hun kan trenge.
Dette gjør veien tilbake til arbeidslivet hardere enn nødvendig, mener bransjeorganisasjonen.
Staten må telle
Administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service understreker at tallene er basert på en del anslag, som det dermed hefter usikkerhet ved. Et pionerarbeid, kaller han rapporten.
– Vi mener det første som må gjøres av det offentlige, er å tallfeste rehabiliteringsbehovet i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, skriver Furulund i en e-post til Handikapnytt.
LES OGSÅ: – HELLER LITT TRYGDEMISBRUK ENN FLERE FATTIGE
Ifølge NHO Service har det vært en underdekning på rehabiliteringsfeltet gjennom flere år. Furulund mener at den ledige kapasiteten i private rehabiliteringsinstitusjoner snarest må tas i bruk for å ta igjen etterslepet.
– Årlig rehabiliteres det om lag 30 000 personer i disse institusjonene, men det er kapasitet til å rehabilitere 14 000–15 000 flere i døgnrehabilitering. I tillegg er det mulighet for økning i dagrehabilitering, skriver Furulund.
Støtter kommunereformen
Regjeringen har nylig foreslått at kommunene skal ta et større ansvar for rehabilitering og habilitering enn de gjør i dag, som en del av den forestående kommunereformen. Petter Furulund vil ikke gi bastante svar på spørsmålet om dette vil bidra til å løse eller forsterke problemet.
LES OGSÅ: ARBEIDSREISER OG HJELPEMIDLER TIL KOMMUNENE
– Kommunereformen er langt på vei en kompetansereform. Vi får større kommuner med evne til å tiltrekke seg og beholde mer kompetanse. Det kommer alle til gode, også næringslivet. Hvorvidt dette skal få betydning for rehabiliteringsområdet, er det for tidlig for meg å mene noe om. Nå er det først viktig at kommunereformen blir gjennomført, skriver han.
