Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Målet er bedre hjelpemiddelformidling
Målet er å skape enda bedre hjelpemiddelformidling, insisterte statssekretær Kristin Holm Jensen. Men helse- og sosialombud Anne-Lise Kristensen mener det er grunn til å være skeptisk til reformer.
Det var statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet som innledet til den politiske debatten om kommuner og kommunereformen på Handikapforbundets landsmøte lørdag. Temaet for debatten var kommunereformen og de nye oppgavene som kommunene skal ha ansvar for i fremtiden.
REFERAT FRA PANELDEBATTEN FINNER DU HER.
Vi kan ikke løse dagens og fremtidens velferdsoppgaver med 1960-tallets kommunestruktur, argumenterte statssekretær Kristin Holm Jensen i sin innledning.
Hun viste til at kommunene stadig får tyngre og mer kompetansekrevende oppgaver. Samtidig har kommuner med under 5000 innbyggere det samme faglige ansvaret som Oslo.
Høl i huet
Statssekretæren refererte flere ganger til flere brukerorganisasjonenes motstand mot å legge mer av hjelpemiddelformidlingen og andre tjenester for funksjonshemmede til kommunen.
– Når det gjelder hjelpemidler, forstår jeg at dere er urolige for det, sa statssekretæren og viste til hvor viktige tekniske hjelpemidler er for livsutfoldelse og selvhjulpenhet.
– Men det er ingen som har som intensjon å svekke retten til hjelpemidler. Det ligger fast. Og det ville vært høl i hue og veldig dumt av oss om vi skulle lagd en ordning som blir dårligere.
Ingen sparereform
Hun understreket at kommunereformen ikke er en sparereform. Målet er å skape bedre tjenester.
– Hadde vi vært kyniske, kunne vi droppet hele kommunereformen, for den koster oss noe politisk, sa Kristin Holm Jensen.
Hun argumenterte for at kommunene står nærmere den enkelte innbygger og har større forutsetninger for å se helheten. De står dessuten i større grad til ansvar politisk for den enkelte bruker.
– Det er ikke bare statsbyråkrater som vil folk vel, sa Kristin Holm Jensen.
Misnøye i NHF-undersøkelse
Hun trakk fram funnene i Handikapforbundets egen brukerundersøkelse om hjelpemidler, der to tredeler av de spurte oppgir at de har problemer med å få de hjelpemidler de har bruk for. Og hun viste til et brev 12 kommunale ergoterapeuter i Akershus har skrevet til Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus og klaget over at deres kompetanse ikke blir tilstrekkelig brukt.
– Dette viser at det er viktig å erkjenne at dagens system ikke er perfekt heller. Vi vil at det skal bli bedre. Vi tror tjenestene blir bedre av å flytte ansvaret nærmere den enkelte. Og vi håper dere kan delta konstruktivt i arbeidet med at det skal bli bedre, understreket Holm Jensen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
STÅ PÅ KRAVA: Helse- og sosialombud Anne-Lise Kristensen advarer mot å tro at rettigheter alene løser problemer.
Grunn til sunn skepsis
Helse- og sosialombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus innledet rett etter statssekretæren. Hun mente salen ikke nødvendigvis burde slå seg til ro med statssekretærens forsikringer.
– Jeg har forståelse for at man har en sunn skepsis til reformer. For vi har jo erfart at kommunene ikke alltid tar det ansvaret de har fått, sa Kristensen.
Hun advarte mot å tro at rettigheter i seg selv løser problemene.
– Vi lever i et samfunns om tror at flere rettigheter gir bedre tjenester. Men jeg er blitt usikker på om rettigheter er en slik tryllestav, sa hun.
Kristensen viste til at rettighetene svært ofte blir offer for manglende ressurser, manglende kompetanse, manglende prioritering og så videre.
– Det er viktig at folk kjenner rettighetene sine bedre og møter velferdstjenestene med mer kravmentalitet, sa Kristensen.
