Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Ansvaret dyttes nedover
Kommunene opplever å havne i skvis mellom innbyggernes rettigheter og en presset økonomi, argumenterte rådmann Eivind Glemmestad i paneldebatten om kommunereformen.
Statssekretær Kristin Holm Jensen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fikk mange kritiske spørsmål om fra både salen og panelet da kommunereformen var oppe til debatt på Handikapforbundets årsmøte lørdag:
Hva skjer med den folketrygdfestede retten til hjelpemidler?
Hvordan sikrer dere at tilbudet blir likeverdig over hele landet, og gjennom hele budsjettåret når mer av tjenestene skal inngå i kommunepolitikernes pott og prioriteringer?
Hvorfor skal utviklingshemmede få et segregert arbeidsmarkedstilbud når ordningen med varig tilrettelagt arbeid overføres fra Nav til kommunene?
LES OGSÅ: – MÅLET ER BEDRE HJELPEMIDDELFORMIDLING
Nei til flere oppgaver
I mange av disse spørsmålene hadde NHF-delegatene i salen allierte i representantene fra kommunesektoren som satt i panelet. Ordfører i Lom, Bjarne Eiolf Holø (Sp), ordførerkollega Ole Jacob Flæten (Ap) i Skedsmo og rådmann Eivind Glemmestad i Rælingen var uttalt skeptiske til å skulle ta ansvar for enda flere velferdsoppgaver.
– Jeg mener at lovpålagte tjenester bør være statlige. Det er best for brukerne, sa Ola Jacob Flæten.
Holø erklærte seg enig: – Å få tredd enda flere oppgaver ned over kommunene, er ikke fasiten.
Slå i bordet med rettighetene
Men det var kommunebyråkraten, rådmann Eivind Glemmestad fra Akershus-kommunen Rælingen, som leverte den skarpeste kritikken da han beskrev kommunenes situasjon med ansvar for stadig flere tjenester som er omfattet av individuelle rettigheter.
– Kommunenes dilemma er at på den ene siden skal ikke økonomien telle. På den andre siden skal økonomien telle hele tiden. Da oppstår et dilemma som systematisk blir skjøvet lengst ned i systemet til den enkelte bruker, som igjen kommer til den enkelte saksbehandler og slår i bordet med rettighetene sine.
Glemmestad mente at det først og fremst er oppgaver omfattet av kollektive rettigheter – som forebygging og universell utforming – som blir lider under at systemet fungerer på denne måten.
Helse- og sosialombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen advarte igjen mot å tro at rettigheter alene løser alle problemer og sikrer likeverdige tjenester for alle.
– Innholdet i rettigheten vil alltid variere. Det er en illusjon å tro at det finnes et enkelt svar der alt er likt for alle. Derfor er spørsmålet i hvilken grad gis vi muligheten til å påvirke innholdet i tjenestene, sa hun og understreket hvor viktig det er å si fra når det ikke er bra nok.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
KRITISK BLIKK: Helse- og sosialombud Anne-Lise Kristensen mener det viktigste er muligheten til å påvirke innholdet i rettighetene. Til venstre: Skedsmo-ordfører Ole Jacob Flæten.
Ødelegge det som fungerer
Handikapforbundets nestleder Toril Heggen Munk viste til organisasjonens nylig fremlagte brukerundersøkelse og spurte statssekretær Kristin Holm Jensen:
– Hvorfor vil dere ødelegge et system som 80 prosent av brukerne er fornøyde med?
Svaret viste at regjeringen leser den samme undersøkelsen med helt andre briller, for hun svarte:
– Vel, to av tre som har besvart undersøkelsen, er ikke fornøyde. Vi skal ikke ødelegge det som fungerer ved Nav hjelpemiddelsentral i dag, understreket hun.
Lund mente at et større kommunalt ansvar også for hjelpemidler, og for helheten, gjør at de ikke så lett kan si at «det er ikke mitt bord».
– For med et større helhetsansvar kan kommunen si: satser vi mer på rehabilitering, får vi lavere utgifter til hjelpemidler.
Frode Hermansen fra NHF Trøndelag ville ha konkrete svar på hva regjeringens forslag faktisk vil føre til i praksis:
– Hvis basishjelpemidler skal til kommunene, hvilke hjelpemidler er det snakk om? Hvordan skal de tilpasses den enkelte brukeren? Kommer det til å være ergoterapeuter på plass?
Segregert tilbud
Men det var ikke bare hjelpemidler som ble tatt opp i debatten. Også brukerstyrt personlig assistanse, størrelsen på bofellesskap for utviklingshemmede var blant temaene som ble løftet fram fra salen.
Miriam Ibsen, delegat fra NHF Agder, løftet problemstillingen med varig tilrettelagt arbeid, som er et av de områdene som regjerningen ønsker å overføre fra Nav til kommunene.
– Hvordan kan dere mene at VTA hører hjemme innenfor helse og sosial? spurte Ibsen og viste til at det faktisk dreier seg om arbeid og sysselsetting.
Statssekretær Kristin Holm Jensen svarte:
– Dette er et område som er en gråsone i dag. Vi tenker at kommunen har en interesse i å styrke ordningen med varig tilrettelagt arbeid fordi de uansett har ansvar for andre typer dagtilbud som er alternativet om kommunen avslår en søknad om VTA-plass.
Lars Ødegård reagerte på statssekretærens svar:
– Det er ingen som tviler på de gode intensjonene. Men det er problematisk at man lager et eget segregert løp for akkurat denne gruppa.
Kristin Holm Jensen svarte:
– Jeg synes ikke spørsmålet om likestilling og likeverd handler om grensedragningen mellom stat og kommune, men om gruppa får et godt tilbud.
Norge eller kommunen?
Ordstyrer i debatten, spesialrådgiver Lars Ødegård i NHF, oppsummerte bekymringen i funksjonshemmedes organisasjoner til å dreie seg særlig to forhold: At den folketrygdforankrede, individuelle rettigheten til hjelpemidler blir svekket eller ødelagt. Og at et sårbart og lite fagmiljø på hjelpemiddelfeltet blir splittet opp.
Han grep fatt i argumentet om at kommunen er nærmest den enkelte brukeren og ville vite hvordan dette skal henge sammen med rettigheter man har som borger i Norge.
– Når bor vi i Norge og når bor vi i kommunen? spurte Ødegård.
Svaret fra Rælingen-ordfører Eivind Glemmestad kalte på latteren fra landsmøtesalen.
– Du bor i Norge når du får innvilget en tjeneste, og du bor i kommunen når du får avslag.
VIL BEVARE: Statssekretær Kristin Holm Jensen understreker at regjeringen vil bevare de delene av hjelpemiddelsystemet som fungerer.
