Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Hjelpemiddelsentralene blir en norsk eksportartikkel
Verdens Helseorganisasjon sender delegasjoner fra hele kloden til Norge for å lære hjelpemiddelformidling.
Den politiske debatten går sin gang her hjemme om hvilke hjelpemidler som skal formidles av kommunene og hvilke som skal være hjelpemiddelsentralenes ansvar. Men sett fra det sentralasiatiske landet Tadsjikistan blir perspektivet et litt annet.
Når Marufov Ashurmad og Kudratullo Kurbanov fra det tadsjikiske helse- og sosialdepartementet besøker Nav Hjelpemiddelsentral Buskerud, er det kanskje verdens beste system for hjelpemiddelformidling de opplever på nært hold.
Denne høsten er det varslet at Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil sende representanter fra åtte til ti land for å lære mer om den norske modellen, som WHO anser å være best i verden når det kommer til hjelpemidler. Tidligere har blant annet representanter fra Pakistan vært i Norge for å lære.
Imponerende organisering
Ashurmad er sjef for avdelingen som har ansvar for offentlige innkjøp av blant annet hjelpemidler. Kurbanov er direktør for avdelingen for sosial sikkerhet. Han sier til Handikapnytt:
– Vi er veldig imponert, særlig av de ansattes holdninger og høye ekspertise. Men også den helhetlige måten dere organiserer hjelpemiddelformidlingen på, er imponerende.
LES OGSÅ: VIL BEVARE EKSPERTISEN PÅ HJELPEMIDDELSENTRALENE
Den tidligere sovjetrepublikken Tadsjikistan regnes som et av de fattigste landene i verden. Å skulle kopiere hjelpemiddelformidlingen til en av verdens rikeste velferdsstater, er ikke uten videre lett. Men Ashumrad og Kurbanov mener likevel at besøket er nyttig:
– Det er vår drøm å kunne ha et system som dette. Og det vil selvfølgelig ta lang tid. Men til å begynne med kan vi ta lærdom av systemene for innkjøp av hjelpemidler, og hvordan dere gir informasjon til brukerne om hjelpemidler, sier Kurbanov.
De to tadsjikerne besøkte først Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, før de fikk dro til Bjerke bydel i Oslo for å se hvordan formidlingen foregår på kommunalt nivå. I Drammen var hensikten å få innblikk i hvordan en noe mindre hjelpemiddelsentral arbeider. På den første delen av besøket deltok også lederen for den nasjonale hjelpemiddelformidlingen i Litauen, Ilona Ogurcova.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
STUDIEBESØK: En delegasjon fra Tadsjikistan lærte om norsk hjelpemiddelformidling. Fra venstre: Tolk Elena Dubinina, avdelingsdirektør Liv Kari Tokheim ved Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, Marufov Ashurmad og Kudratello Kurbanov fra det tadsjikiske helsedepartementet, Satish Mishra fra Verdens Helseorganisasjon og avdelingsdirektør Kristina Waksvik ved Nav Hjelpemiddelsentral Buskerud.
Alt på ett sted
Med på turen var Satish Mishra. Han arbeider med spørsmål som angår funksjonsnedsettelser og rehabilitering ved Verdens Helseorganisasjons kontor i Tadsjikistan.
– Norge har et svært godt utviklet system for hjelpemiddelformidling, der man tenker på hele livsløpet fra 0 til 100 år. I de fleste andre land tenker man bare på den første halvdelen, fra 0 til 50, forklarer Mishra.
Men når eldrebølgen skyller inn over store deler av verden, både industrialiserte land og utviklingsland, mener WHO det er et nødvendig tiltak å ruste opp hjelpemiddelsektoren. Og det er her Norge kommer inn, som modell og inspirasjonskilde.
– Jeg har flere funksjonshemmede venner som forteller at de bruker lang tid på å skaffe seg de hjelpemidlene de trenger. De må henvende seg mange ulike steder, og de må gjøre jobben selv. Det som er så bra i Norge, er at alt er samlet på ett sted – både et stort utvalg hjelpemidler for alle typer behov og et system for å formidle dem og bygge kompetanse i alle ledd, forklarer Satish Mishra.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
MINSTEKRAV: Verdens Helseorganisasjon ønsker at alle land skal tilby sine innbyggere minst 50 ulike hjelpemidler, forklarer Satish Mishra. I bakgrunen: Kristina Waksvik, avdelingsdirektør ved Nav Hjelpemiddelsentral Buskerud.
WHOs minimumsliste
Selv om det ikke er realistisk at alle land kommer opp på norsk nivå, er det WHOs klare råd og ambisjon at alle land skal kunne tilby befolkningen minst 50 ulike hjelpemidler, som et minimum.
LES OGSÅ: FOLK SKJØNNER IKKE AT HUN KAN VÆRE EN MAMMA
Under besøket på Nav Hjelpemiddelsentral Buskerud får gjestene fra Tadsjikistan demonstrert både lager- og logistikk-løsninger. De får se utprøvingsrom og verksteder. Avdelingsdirektør Kristina Waksvik svarer på mange spørsmål. Gjestene vil gjerne vite hvordan den folketrygdbaserte retten til hjelpemidler løses i budsjetteringen. Og de vil vite mer om hvem som har ansvaret for tilrettelegging av arbeidsplasser.
Knagger for drømmen
Avdelingsdirektør Liv Kari Tokheim ved Nav Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus er vertskap under norgesbesøket. Hun ser på det som en både spennende og meningsfull oppgave.
– Jeg kjenner meg stolt av hva vi får til i Norge og på vår egen sentral. Det er en opplevelse de ansatte på sentralen også har, sier Tokheim.
Selv om mange land mangler de økonomiske ressursene til å kopiere det norske systemet, er Tokheim likevel sikker på at det er nyttig å reise hit på studietur.
– Når de ser i praksis hva som er mulig, får de noen knagger å henge drømmene på, sier Tokheim.
Hun minner dessuten om at det ikke bare handler om å ha penger til å kjøpe inn dyre hjelpemidler. Det handler også om måten man organiserer hjelpemiddelformidlingen, særlig når det gjelder å sikre kompetanse i alle ledd.
