Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Vi i politiet må ta selvkritikk
Politiet har ikke vært gode nok til å se hatmotivet i voldshandlinger mot funksjonshemmede, mener etterforsker Stian Barmo i Oslo-politiets hatkriminalitetsavdeling.
– Det er viktig å anmelde, sier etterforsker Stian Barmo. Han ber om hjelp til å få fram i lyset sakene der funksjonshemmede rammes.
Som landets eneste politidistrikt har Oslo-politiet en egen avdeling som er dedikert bekjempelse av hatkriminalitet. Gruppa – som består av fire etterforskere, en leder og en jurist – har vært i virksomhet i litt over ett år.
Mandatet er å bekjempe hatkriminalitet – både direkte vold og ulovlige hatytringer – som kan knyttes til ulike diskrimineringsgrunnlag, som etnisitet, seksuell orientering, kjønn og religiøs tro.
Men så langt har gruppa ikke kommet over noen saker som handler om hatkriminalitet rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.
– Vi i politiet må ta selvkritikk på at vi ikke har vært flinke nok til å se hatmotivet i kriminalitet mot funksjonshemmede.
Det innrømmet politibetjent 2 og etterforsker i hatkrim-gruppa, Stian Barmo, da han onsdag 2. desember deltok i et debattmøte om hatprat på Sagene Samfunnshus i Oslo. Møtet var arrangert av Norges Handikapforbund Oslo og Kampanjen Stopp Hatprat og inngikk i NHF Oslos serie av debattmøter under vignetten «Oslo Funker».
Politiet har manglet kunnskap
Etter møtet bekrefter etterforsker Stian Barmo innrømmelsen overfor Handikapnytt. Han mener det er all grunn til å anta at konkrete tilfeller av hatkriminalitet på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne er blitt oversett, fordi politiet ikke har sett det egentlige motivet.
– Vi har ikke hatt nok kunnskap, sier han.
LES OGSÅ: ENDELIG INKLUDERT I STRAFFELOVEN
Barmo retter en sterk oppfordring til alle som mener seg utsatt for hatkriminalitet på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne om å anmelde forholdet. Og han håper funksjonshemmedes organisasjoner kan gi drahjelp, både når det gjelder å se etter konkrete hendelser og å støtte og oppmuntre enkeltpersoner til å gå til politiet.
Tidligere i debatten hadde regionkontorleder ved NHF Oslo, og tidligere leder for Landsforeningen for Overvektige, Jørgen Foss, fortalt om sin deltakelse i TV2-programmet «Haterne». Der møtte han ansikt til ansikt en av dem som har skrevet en rekke sjikanerende og hatefulle debattinnlegg til ham.
Stian Barmo sier han gjerne skulle sett denne eller en tilsvarende sak prøvd for retten.
– Jeg er ikke jurist, det må jeg presisere. Men jeg mener det hadde vært svært interessant å få en slik sak i det minste vurdert i retten, sier han til Handikapnytt.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FEILTOLKET MOTIV: Politiet har ikke vært flinke nok til å se hatmotivet i voldskriminalitet mot funksjonshemmede, mener etterforsker Stian Barmo.
Skal ikke stå alene
Men for å få en rettslig prøving, forutsetter det at slike forhold blir anmeldt. Hatkriminalitetsavdelingen hos Oslo-politiet har selv innført nye rutiner for å imøtekomme kritikken om at den som anmelder, risikerer å bli stående alene, med en opplevelse av å ikke komme noen vei.
Nå er regelen at en etterforsker alltid skal ta kontakt med den som har anmeldt. Og om en sak likevel blir henlagt, skal den beskjeden gis personlig, samtidig som politiet forteller hva som er gjort for å oppklare forholdet.
– Også når et forhold blir henlagt, skal den som anmeldt det få en opplevelse av å ha bli tatt på alvor, sa Stian Barmo under debatten på Sagene Samfunnshus.
Fokus på overgriper
Eli Knøsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet roste Oslo-politiets satsing på en egen enhet for å bekjempe hatkriminalitet.
– Jeg er veldig glad for at det er noen i politiet som ser etter hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede. Det er viktig at man snur fokuset fra å dreie seg om «svake» ofre til å rette søkelyset mot overgriperne, sa Knøsen.
At hatkriminalitet mot mennesker med nedsatt funksjonshemmede faktisk forekommer – selv om det er både underrapportert og svært sjelden etterforsket – ble påpekt av daglig leder Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen. Fra salen viste hun til hvordan stiftelsen gjennom 15 år har samlet over 50 saker der det er sannsynlig at gjerningspersonene har hatt et hatmotiv.
– Men ordet hatkriminalitet er aldri brukt om funksjonshemmede. Da vil heller ikke funksjonshemmede lære at hatkriminalitet er noe som angår dem, sa hun.
LES OGSÅ: BRYTER TAUSHETEN OM HATKRIMINALITET
Vegheims kritikk var i vel så stor grad rettet mot media som mot politiet. Stopp Diskrimineringen tar systematisk kontakt med journalister som dekker saker der funksjonshemmede er utsatt for vold og ber dem være oppmerksomme på hatmotivet. Men det fører aldri fram.
Delta i debattene
Det mest av debatten på Oslo Funker-møtet dreide seg om hatefulle ytringer i nettdebatter og kommentarfelt. Mediene var representert i debatten både ved assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, og TV2-journalist Håvard Kristoffersen Hansen, som var programleder for «Haterne».
Nybø advarte mot å forby eller utestenge ytringer mer enn høyst nødvendig. Hun mente kommentarfeltene også er en demokratibyggende arena der folk som ellers ikke skriver innlegg i avisen, får mulighet til å ytre seg. Det finnes mange eksempler også på gode debatter i kommentarfelt, påpekte hun.
– Dersom vi stenger ute for mye, er jeg redd for at de ekstreme holdningene flytter seg til lukkede rom, som fungerer som ekkokammer uten motforestillinger, sa hun.
Reidun Kjelling Nybø advarte mot å stemple folk som «nettroll» og debatter for «kloakk» og liknende karakteristikker.
– For blir du kalt et troll, ender du opp som et troll. Og blir debatten stemplet som kloakk, blir den fort en kloakk, sa hun.
I stedet viste hun til mange gode erfaringer med at redaktører og journalister går inn og deltar i debattene selv.
For lite moderering
Eli Knøsen på sin side kritiserte mediene for å moderere og redigere nettdebattene altfor lite. Redaksjonene må ta et større ansvar for det som står.
– Også hatytringer som ikke er ulovlige, kan skade mennesker. Redaksjonene har et ansvar for at de legger lokk på at funksjonshemmede er så utsatt for hatefulle ytringer, sa Knøsen.
FOR MYE ELLER FOR LITE: Eli Knøsen (til venstre) hos Likestillings- og diskrimineringsombudet kritiserte mediene for å slippe gjennom for mye i nettdebattene. Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, mente på sin side at det er viktig å unngå at ektsreme ytringer flytter seg til lukkede rom.
