Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Stolt, skeiv og synlig
Det blir ikke lettere å stå fram som homofil når du vet at mange mener du er uaktuell som kjæreste fordi du er funksjonshemmet. Nå vil et eget utvalg hos Skeiv Ungdom gjøre noe med det.
På mange måter er de fullstendig utilgjengelige, lokalene til organisasjonen Skeiv Ungdom i Oslo sentrum. At bygningen er utstyrt med det som skal være Oslos eldste og kanskje vakreste heis som fortsatt er i drift, hjelper ikke så mye når det er trapper og trinn både før og etter.
Inne i de kronglete lokalene ser det ut slik det gjerne gjør der unge ildsjeler holder hus: et kreativt villnis av paroler og plakater, bøker, stoler og møtebord.
– Hadde jeg ikke kunnet gå litt, ville jeg ikke klart å komme inn her. Rullestolen har jeg parkert nede hos butikken ved siden av, forklarer Tom Stian Bru, utvalgsleder i Skeiv Ungdoms Funksjonsnormutvalg.
Mye er fortsatt ugjort
Han og de andre utvalgsmedlemmene som er til stede, Oskar Eikeseth og Per Kåre Blomvik (Alexander Presthus deltar på Skype), er raske med å påpeke at det ikke var planen å legge møtet hit; det bare måtte bli sånn denne gangen, av uforutsette årsaker.
Men samtidig illustrerer dette en viktig del av utvalgets oppdrag: å bidra til at organisasjonen Skeiv Ungdom blir flinkere til å inkludere personer med funksjonsnedsettelser.
LES OGSÅ: DISKRIMINERT I BEGGE LEIRE
For selv om denne organisasjonen har mangfold og antidiskriminering nedfelt i både slagord og ryggmargen, er fortsatt mye ugjort. Det gjelde både i praksis og holdning, mener utvalgsmedlemmene.
– Det koster jo ikke noe økonomisk å inkludere skeive; det er gratis å ikke være homofob. Derimot kan det koste noe å inkludere funksjonshemmede i fellesskapet. Og det kan det av og til være vanskelig å få Skeiv Ungdom til å forstå, sier utvalgssekretær Oskar Eikeseth, og viser til kontorlokalene som et konkret og talende eksempel.
Bryte samfunnets forventninger
Funksjonsnormutvalget ble opprettet i august 2015, blant annet for å utvikle og spisse politikken og heve kompetansen om det å være skeiv og «bryte med funksjonsnormen».
Begrepsbruken henger sammen med Skeiv Ungdoms måte å se verden og mennesker på. Utvalgsmedlemmene tror norm-perspektivet kan være en nyttig tilnærming også for funksjonshemmedes organisasjoner.
– Normer handler om hva som er vanlig og akseptert, og Skeiv Ungdom er i utgangspunktet normbrytende. Vi ser også på funksjonsevne som et sett av normer. Det er en norm at folk kan gå. Det er en norm at folk kan se, og så videre. Om du oppfyller alle disse normene, er du såkalt «funksjonsfrisk». Om du ikke oppfyller normene, bryter du samfunnets forventninger til deg, forklarer Oskar.
Stedløs alle steder
Når du bryter normer på flere områder samtidig, både når det gjelder funksjonsevne og kjønn og seksualitet, er det lett å bli «dobbelt stigmatisert», påpeker utvalgsmedlemmene. En eller flere deler av identiteten din blir fort usynliggjort og oversett, enten du er her eller der.
– Sitter du i rullestol, har du liksom ingen seksualitet, konstaterer Per Kåre tørt.
Tom Stian utdyper:
– Jeg var på et møte i Norges Handikapforbund for en tid tilbake. Og da fikk jeg høre at det er ingen homofile i organisasjonen. I hvert fall ingen synlige homofile.
Han tror overhodet ikke at beskjeden har rot i virkeligheten, men for ham ble det heller en signal om manglende åpenhet.
Oskar utdyper:
– Du blir fort stedløs. Det finnes ingen arena hvor du kan være hele deg. I funksjonshemmedes organisasjoner, enten det er i NHF eller i CP-foreningen, blir du fort «den homofile».
– Du bryter normer uansett hvor du er. Og enten vi snakker om funksjonsevne eller seksualitet, handler det om sentrale normer i livet og viktige identitetsfaktorer, sier Tom Stian.
Leve opp til forventninger
Å være ung og komme ut av skapet, enten det er som homofil, lesbisk, bifil, transperson eller noe annet, kan være krevende nok for alle. Når du i tillegg har en funksjonsnedsettelse, kan det være ekstra vanskelig, forteller utvalgsmedlemmene.
– Du har akkurat kommet ut som homofil og skal ha din første kjæreste. Da er det på mange måter nok i seg selv. Det får være måte på hvor spesiell du er klar for å være, bemerker Oskar tørt.
Eller motsatt: Når du er ung og funksjonshemmet, kan det være vel så vanskelig å finne rom for å utforske seksualitet og forhold i skeive miljøer som i streite.
– For ungdom i 15–20-årsalderen, blir seksualiteten mer synlig. Man snakker om mye om kjærester. Og som funksjonshemmet ungdom blir det lett til at man tenker: hvorfor ikke jeg? Hvorfor spør ingen om hvordan det går med min kjærlighet? Du opplever at du ikke klarer å leve opp til det som forventes. Og da er veien kort inn i et destruktivt tankemønster, forklarer Oskar.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
IDENTITET: Tom Stian Bru tror unge, skeive funkiser fort kan oppleve å bli stedløse, enten de er i den ene eller andre sammenhengen.
Avvist for den du er
Alle kan oppleve å bli avvist. Men det er ikke likegyldig hvorfor man blir avvist, minner Per Kåre om:
– Overalt møter du en holdning om at det ikke går an å ha en kjæreste eller seksualpartner som er funksjonshemmet. Om du ikke er funksjonshemmet og blir oversett eller avvist, kan du alltid si at «han var ikke min type», eller motsatt. Så kan du riste det av deg å gå videre. Men det er noe helt annet når personen som avviser deg, gjør det fordi du er funksjonshemmet. Og det skjer gang etter gang.
Oskar nikker:
– Ofte når du blir avvist, har du på følelsen av at det er på grunn av CP-en din, men uten at det blir sagt rett ut. Over tid kan det oppleves sårende.
Legg til rette for mangfold
Funksjonshemmedes organisasjoner må ta unge menneskers identitet, legning og seksualitet på alvor, mener utvalgsmedlemmene.
– Mitt inntrykk er at svært mange medlemmer i for eksempel CP-foreningen og Handikapforbundet er svært opptatt av å utbedre forhold i samfunnet. Det er selvsagt viktig, men jeg tenker at de også bør ha et større fokus på hvem du er og hvordan du blir tatt imot som menneske, sier Tom Stian.
LES OGSÅ: – HANDIKAPFORBUNDET MÅ SØKE ALLIANSER
Praktisk og konkret kan handikap-organisasjonene bli flinkere til å ivareta mangfold og bli mer bevisste på hvordan de kommuniserer og hva de legger til rette for.
– Unngå en heteronormativ tilnærming til alt. Når man for eksempel arrangerer sommerleirer for ungdom, er det vanlig dele inn i gutter og jenter. Men det er ikke slik at alle er hetero eller at alle har ett kjønn. Vis at du har tenkt på det. Sørg gjerne også for at det er synlig og enkel tilgang på kondomer på leirene. Det handler ikke om å oppfordre ungdom til å ha sex, men om å vise at du som arrangør tenker på at man skal beskytte seg når folk gjør det de uansett kommer til å gjøre.
Seksualitet inn i habiliteringen
Å se mennesket som en helhet er ikke bare en utfordring for organisasjonene, minner Oskar om. Også «hjelpeapparatene» må bli mye flinkere til å gå rett på sak og ta høyde for at funksjonshemmede kommer med alle orienteringer og identiteter:
– Når du møter habiliteringstjenesten og helsevesenet, får du ikke mange spørsmål om kjærlighet og seksualitet. Og i den grad det blir snakket om, tar man utgangspunkt i heteronormen: kone og barn. Jeg mener det er nødvendig at habiliteringstjenesten tar opp hele pakka. Også seksualtekniske hjelpemidler, som fortsatt er tabu, hevder Oskar.
Han mener det må være et krav at tilbud om sexolog blir en selvsagt del av habiliteringen.
Utvalgsmedlemmene forteller om alt dette i tredjeperson. Både Tom Stian og Oskar har CP. Selv om de har egne erfaringer med å finne sin plass som unge, skeive og funksjonshemmede, understreker de at det ikke handler bare om dem.
– Vi har opplevd mye av dette selv; det er ikke unikt. Likevel er ikke egne erfaringer en fasit. Noen har hatt større problemer, andre langt mindre, sier Tom Stian.
– Vi skal være forsiktige med å bygge organisasjonens politikk på personlige anekdoter, understreker Oskar.
Vil du komme i kontakt med Skeiv Ungdoms Funksjonsnormutvalg? Let opp «Skeiv Ungdoms funkis-nettverk» på Facebook. Gruppa har i skrivende stund 46 medlemmer.
FAKTA OM SKEIV UNGDOM
- Partipolitisk og religiøs uavhengig, frivillig organisasjon for ungdom under 30 år. Skeiv Ungdom skal både være en rettighetspolitisk pådriver og skape sosiale tilbud for skeive ungdommer over hele landet.
- Målgruppa er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og andre som faller utenfor heteronormen eller de tradisjonelle kjønnsbåsene, men alle som støtter organisasjonens formål er velkomne som medlemmer.
- Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet. Målet er en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet eller seksualitet.
- Termen «skeiv» brukes for å skissere en gruppe av befolkningen som faller utenfor heteronormen og/eller de tradisjonelle kjønnsbåsene. Hensikten er å inkludere flere enn de som måtte definere seg som lesbiske, homofile, bifile eller trans (LHBT).
Denne artikkelen sto først på trykk i Handikapnytts papirutgave 02/16. Melder du deg inn i Norges Handikapforbund, mottar du magasinet hjem seks ganger i året. Klikk her for mer informasjon.
