Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
I denne boka har Krabat-sjefen 100 ideer til nye hjelpemidler
Men han tør ikke sette dem ut i livet fordi han mener risikoen er for stor med dagens norske innkjøpsregime.
Navs anbudsregime hindrer nyskapning i norsk hjelpemiddelbransje, mener daglig leder Fredrik Brodtkorb i Krabat.
Klikk her for å lese hva Nav svarer på Fredrik Brodktorbs kritikk: NAV ER OPPTATT AV INNOVASJON
– Norge er kanskje det landet i verden som bruker mest penger på hjelpemidler. Vi kunne blitt verdensledende på innovasjon. I stedet bruker vi nesten alt på å importere hjelpemidler fra utlandet, sier Fredrik Brodtkorb.
Han er daglig leder i barnehjelpemiddelprodusenten Krabat, et selskap i Asker som spesialiserer seg på hjelpemidler til barn med fysiske funksjonsnedsettelser.
Flere av produktene deres er prisbelønnet for god design og nyskapende løsninger, både i inn- og utland. Alt Krabat produserer, skal ha en unik funksjon som du ikke finner på andre, konvensjonelle hjelpemidler.
Flere saker om Krabat:
KRABATS SHERIFF TIL TOPPS I USA
RULLESTOLDESIGN: – FOR MYE SKROT
Hundre produktideer på bok
Og det står ikke på ideene, forklarer Brodtkorb. Han viser fram en stor skrivebok full av notater.
– Her har vi samlet rundt hundre produktideer. Men vi tør ikke utvikle dem fordi risikoen blir for stor med dagens system for innkjøp av hjelpemidler, sier han.
Brodtkorb mener boka inneholder mange ideer som kunne ha gitt mange barn og familier mer livskvalitet, dersom de ble utviklet til ferdige produkter. Krabat lever tett på sine egne brukere. Og ideene kommer fra terapeuter, foreldre og barna selv.
Fastlåste anbudsprosesser
Men så lenge hjelpemiddelformidlingen i Norge er organisert som i dag – med fastlåste anbudsprosesser der pris tillegges stor vekt – blir de fleste av ideene værende i notatboka.
– Å skape et nytt hjelpemiddel koster millioner, i form av utvikling, design, testing og markedsføring. Om du da «bommer» på en anbudsfrist, er du henvist til å selge på dispensasjon de kommende to til fire årene. Det er svært vanskelig. Samtidig vil vinneren av det aktuelle anbudet gjøre det de kan for å hindre at det blir for mange dispensasjoner. Naturlig nok, de vil jo selge mest mulig når de først er inne på avtalen, forklarer Brodtkorb.
Brodtkorb mener anbudssystemet i for stor grad er innrettet mot kjente produktkategorier. Nye ideer og produkter passer ikke inn og møter stengte dører.
Dermed blir det mye vanskeligere å få solgt produktene, slik at utviklingskostnadene kan hentes inn igjen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
GAVE TIL VERDEN: Innovative hjelpemidler kan bli Norges gave til verden, mener Fredrik Brodtkorb. Men da kjøpe mindre fra utlandet og stimulere mer til utvikling her hjemme.
Norges gave til verden
Krabat-sjefen mener vi i Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende i å utvikle nye, banebrytende hjelpemidler, dersom vi vil.
– Nyskapende hjelpemidler kan bli Norges gave til verden. Fordi vi har så god økonomi og bruker så mye penger på hjelpemidler, har vi en unik mulighet til å utvikle og teste nye produkter her hjemme. Vi har også vært relativt flinke til å tenke nytt, samtidig som vi er gode til å jobbe tverrfaglig. Hjelpemidlerutvikling krever en miks av ingeniørfag, design og medisinsk ekspertise.
Fredrik Brodtkorb viser til at det er en uttalt politisk vilje til å satse på innovasjon i norsk næringsliv. Dette gjelder ikke minst innenfor det politikerne kaller «velferdsteknologi», et begrep som også omfatter hjelpemidler for funksjonshemmede.
– Men politikerne ser ikke begrensningene som ligger i innkjøpssystemet. Jeg har en mistanke om at politikerne til og med tror at vi har innovasjon på hjelpemiddelfeltet i Norge i dag, sier han.
Myndiggjøre brukerne
Fredrik Brodtkorb har ikke noe ferdig fasitsvar på hvordan hjelpemiddelformidlingen bør organiseres for at det skal fremme norsk innovasjon og produksjon av hjelpemidler. Men han er sikker på at det vil kreve mye større grad av bruker- og behovsstyring enn i dag.
– Systemet er bygget for tradisjonelt, på innkjøperens premisser. Vi må i mye større grad gi den enkelte bruker myndighet til å velge de beste løsningene for seg selv, sier han.
Brodtkorb er sikker på at brukerne av hjelpemidler fortsatt har svært mye å vinne på nyskapning. For sitt eget felt – hjelpemidler for barn med fysiske funksjonsnedsettelser – mener han at produktutviklingen vil kunne utforske to viktige spor i årene fremover:
– Det ene er medisinsk og handler om å skape hjelpemidler som gir barna økt funksjon, mobilitet og kontroll over kroppen. Her er det fortsatt uante muligheter som gjenstår å utforske. Det andre sporet dreier seg om det fysiske ved produktene, både når det gjelder materialvalg og å kombinere ulike bruksområder i ett hjelpemidler, der man før har måttet ha flere.
Handikapnytt ba Nav Hjelpemidler og tilrettelegging om å kommentere påstandene i denne artikkelen. Ifølge Navs sentrale presseavdeling ønsket ingen i den aktuelle fagavdelingen å stille til intervju.
I stedet har Christian Lupke, sjef for kontor for brukeranskaffelser gitt et skriftlig svar, som du finner her: NAV ER OPPTATT AV INNOVASJON
Handikapnytt er magasinet du må lese om du er opptatt av tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede. I hver utgave bringer vi flere nyheter og reportasjer.
Klikk her for å kjøpe digital tilgang til bladet. Du kan både kjøpe enkeltutgaver, enkeltsider og tegne digitalt abonnement.
Klikk her for å tegne et abonnement på Handikapnytt. Fyll inn informajonen i e-posten. Abonnementet koster 300 kroner for seks utgaver.
Klikk her for å melde deg inn i Norges Handikapforbund. Da mottar du Handikapnytt som et gode inkludert i medlemskontingenten.
