Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Historien om Helle og Erna
INNLEGG: To kvinner fødes i verdens rikeste land. La oss kalle dem for Erna og Helle.
De vokser opp på hver sin kant av landet i trygge, harmoniske hjem. De utdanner seg, begge to. Erna tilbringer siste halvår av sin utdanning i USA. Dette syns Helle er urettferdig. Hun får nemlig ikke reise på studietur. Siden hun har BPA (Borgerstyrt Personlig Assistanse), har kommunen hennes bestemt at hun kun får lov til å oppholde seg utenfor kommunen i fem uker i året.
Begge forelsker de seg, og den ene blir gift og småbarnsmor – la oss si Erna. Helle blir imidlertid eneforsørger og mottar derfor noen ekstra ytelser for dette. Dette syns Erna er urettferdig. Hun får nemlig ingenting ekstra. De har jo tross alt to lønninger å leve på.
Begge jobber de jevnt og trutt. Erna får jobbtilbud i hovedstaden, og sammen med sin familie flytter de. Helle kan også tenke seg å flytte, men tør ikke. Hun har nemlig BPA, og skal hun flytte må hun søke sin nye kommune på nytt. Da er hun ikke garantert å få BPA i det hele tatt. Dette syns Helle er urettferdig. Hun kan nemlig ikke flytte hvor hun vil. Erna syns forresten at BPA er en veldig fin ordning.
De drar begge på ferier. Helst med hele familien på tur. Erna og ektemannen spanderer på seg et cruise i Karibia, mens Helle drar på cruise til Danmark. Helle må nemlig betale lønn og reise for sin assistent i tillegg til datter på reise, og med én inntekt holder det akkurat. Både Erna og Helle har en fin ferie.
Erna får kink i ryggen. Hun må til fysioterapi og få behandling for dette i tre måneder. For dette må hun betale en egenandel. Helle går til fysioterapi ukentlig. Hun betaler ingenting. Hun er på diagnoselisten som gir rett til fritak fra egenandel, siden hun må ha et livsvarig forhold til sin fysioterapeut. Dette syns Erna er urettferdig og vil fjerne diagnoselisten.
Etter mange år i yrkeslivet, begynner de begge å bli slitne. De får tilbud om uføretrygd, og mens Erna kommer godt ut av det fordi hun har jo tross alt uføreforsikring, blir det dårlige tider for Helle. Dette syns Helle er urettferdig – for hun har på grunn av sin funksjonsnedsettelse aldri fått tegne uføreforsikring.
Imidlertid blir de begge 67 år, og Erna kan nyte sin velfortjente pensjonstid og reise hvor hun vil og være borte så lenge hun vil. Helle får imidlertid ikke nyte pensjonsalderen. Erna har nemlig bestemt at når Helle blir 67 år, mister hun sin BPA og må derfor flytte på sykehjem. Dette syns Helle er urettferdig – for hun vil og på langtidsferie sammen med Erna og Siv i Spania.
Både Erna og Helle dør til sist. Riktignok dør Helle først for hun mistrives og får ikke den hjelpen hun trenger på sykehjemmet. Begge familiene syns det er urettferdig at Erna og Helle dør, men slik er livet.
Urettferdig eller ikke!
Helle-Viv H. Magnerud
Denne teksten ble publisert i Handikapnytts utgave 06/16. Der kan du lese flere spennende og aktuelle debattinnlegg.
Klikk her for å kjøpe digital tilgang til bladet. Du kan både kjøpe enkeltutgaver, enkeltsider og tegne digitalt abonnement.
Klikk her for å tegne et abonnement på Handikapnytt. Fyll inn informajonen i e-posten. Abonnementet koster 300 kroner for seks utgaver.
Klikk her for å melde deg inn i Norges Handikapforbund. Da mottar du Handikapnytt som et gode inkludert i medlemskontingenten.
