Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Å være stolt funkis i 2024
Funksjonshemmede er en gjeng med mange felles erfaringer som deler en helt unik historie som vi gjerne vil dele, og nettopp det gjør innleggsforfatter Amalie Rakkestad i Stolthetsparaden.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Den 8. juni arrangeres stolthetsparaden i Oslo for det 14. året på rad. Inspirert av andre Pride-bevegelser, ble den første store stolthetsparaden for funksjonshemmede arrangert for å fremme stolthet over funksjonsnedsettelser og utfordre negative holdninger og diskriminering. I år som tidligere år skal personer med ulike funksjonshemminger gå i tog for å kaste lys over de utfordringene vi står overfor i 2024.
De utfordringer som vi funksjonshemmede møter på, er utfordringer som for funksjonsfriske er helt ukjente. Mange er ikke engang klar over hva utfordringene er før de blir kjent med noen med funksjonshemming eller får erfare det på kroppen selv. Stolthetsparaden er derfor en ypperlig arena for å synliggjøre disse utfordringene og for å få satt dagens funkispolitikk på dagsorden.
Når vi går i tog i Stolthetsparaden, går vi i tog for at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal bli møtt på sine menneskelige behov. Like viktig går vi i tog for at alle skal ha lik tilgang på: deltakelse i arbeidsliv, skole, sosiale arenaer og fritidsaktiviteter – de tingene som er med på å gi livet mening. En fri livsutfoldelse er viktig for at hver og en av oss skal opprettholde vår autonomi og selvstendighet.
De fysiske barrierene i samfunnet er bare noe av grunnen til at vi trenger en stolthetsparade. Like viktig er de usynlige barrierene som legger begrensinger på hvordan funksjonshemmede kan utfolde seg. Holdninger som at funksjonshemmede ikke er skikket til å være gode foreldre, eller at det må være noe galt med en person som velger å være sammen med en funksjonshemmet. Tanker av medlidenhet, mindreverdighet og stakkarsliggjøring er sterkt utbredt og er holdninger som funksjonshemmede blir møtt med altfor ofte. I en verden hvor andre tenker så mye, men samtidig så lite om oss, er det vanskelig å holde hode hevet og være stolt funksjonshemmet. Stolt er et ord som jeg som funksjonshemmet sjeldent identifiserer meg med. Jeg anerkjenner at jeg er funksjonshemmet og forholder meg tilsynelatende greit til den merkelappen, men jeg kan ikke si at jeg er stolt.
Hjelpesystemets prosesser, som ofte er langtekkelige, utmattende og uverdige, er en av mange faktorer som gjør det vanskelig for meg opprettholde min integritet og stolthet. Blikk og kommentarer i møte med nye mennesker er en annen faktor som gjør det vanskelig for meg å være stolt av den jeg er.
Det gjør meg derimot veldig stolt å se hvordan personer med funksjonshemming står på for sine rettigheter og kjemper for den likestillingen de fortjener. Jeg er stolt av å tilhøre et miljø hvor det er aksept for alles annerledeshet og hvor alle får bidra etter beste evne. Stolthetsparaden illustrerer så godt samholdet i det miljøet som jeg og mange andre er en del av. Vi backer hverandre på de sakene som er viktig for den enkeltes frihet og for felleskapet. Selv om det kan være vanskelig å være stolt alene er det lett å være stolt sammen når vi ser hvor mye vi får til.
Når folk spør meg om hva som er det beste med å være funksjonshemmet, svarer jeg at det er alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med. Samholdet og hjelpegleden som finnes funkiser imellom er virkelig helt spesielt. Vi er en gjeng med mange felles erfaringer som deler en helt unik historie som vi gjerne vil dele. På Stolthetsparaden ønsker vi sammen å ytre det som er viktig for oss.
Av Amalie Rakkestad,
medlem i NHFU
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
