Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Abid Raja fotografert foran et vindu med utsikt over kveldslys, og med med refleksjon av bøker i glasset.
NÅDELØST ÅPENT: Abid Raja tok et valg da han skulle skrive bok. Han skrev om alt, helt åpent.
Abid Raja fotografert foran et vindu med utsikt over kveldslys, og med med refleksjon av bøker i glasset.

Abid Raja har skammet seg altfor mye. Så nå må det være nok

Abid Raja har skammet seg altfor mye. Så nå må det være nok

Blir du kvitt skylden og skammen, vil du trives mer med den du er i den kroppen du har, mener Abid Raja. Boka han har skrevet om sitt eget liv, ble fjorårets mest solgte i Norge.


Abid Raja slår smilende ut med armene i rulletrappa mellom første og andre etasje i Deichman Bjørvika.

– Se her ‘a!

Det arkitekturprisede, seks etasjer høye hovedbiblioteket i Oslo er fullt av folk. Et mekka for bokelskere.

– Et så viktig tilbud. I et så fantastisk bygg. Helt gratis!

Abid, som hadde biblioteket på Sandaker i Oslo som et av få faste holdepunkter i oppveksten, vet hva man kan finne mellom to permer. Eventyr og realisme. Tro og drømmer. Gjenkjennelse. Erkjennelse. Håp.

Rulletrappene er lange. Det er ventelistene på Rajas selvbiografi «Min skyld» også. I skrivende stund teller lista så mange som 1373 leselystne. Det er svært sjeldent, ifølge biblioteket. Så er det også en svært uvanlig historie Abid Raja forteller.

Skam og frigjøring

Mannen som mange liker å ha en mening om – stortingspolitikeren fra Venstre, juristen, tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja – har en sykdom de færreste snakker høyt om. Men så er da også de færreste Abid Raja.

Jeg ble født uten rumpehull, sier han i intervju etter intervju etter at «Min skyld – en historie om frigjøring» kom ut.

Abid Raja (46)
  • Jurist og stortingspolitiker (V), forfatter og tidligere kultur- og likestillingsminister. Har tidligere stått bak Dialogmøtene, og etablerte tenketanken Minotenk i 2009. Tildelt Fritt Ord-prisen i 2010.
  • Aktuell med selvbiografien «Min skyld – en historie om frigjøring» utgitt høsten 2021. Boka ble fjorårets norske bestselger, og Raja ble tildelt Bokhandlerprisen samme høst.

I boka skriver han om sykdommen og de brutale premissene den la for oppveksten hans. Raja ble født med analatresi, en sjelden misdannelse i endetarmen. Han hadde verken endetarmsåpning eller muskler i tarmen, og greide ikke å kontrollere avføringen. Han hadde 13 operasjoner før fylte tre år.

Som barn og ungdom hadde han konstant diaré eller forstoppelse, gikk med bleier og luktet. Sykdommen gjorde at han ble forlatt i fire måneder på sykehuset da han var baby. At han ble slått hjemme og mobbet ute. Fortalt av faren at det var Abids egen feil, at han brakte skam over familien og aldri kom til å bli noe.

Likevel drømte Abid Raja om at noe bra skulle skje, at han faktisk kunne bli til noe. Han skriver om balansen mellom pakistansk og norsk kultur, om barnevernet, gjengperioden og kampen for kjærligheten. Om frigjøring fra skyld, skam og angst og om oppgjøret med en utdatert og kontrollerende mannsrolle, som han de første årene som gift oppdaget at han slett ikke var frigjort fra.

Krevende og tabubelagt

«Min skyld» ble utgitt i august 2021. Den ble fjorårets mest solgte bok i Norge, rost opp i skyene av anmelderne og kåret til lesernes favoritt hos bransjenettstedet Bok365. Raja fikk Bokhandlerprisen.

– Jeg håpet jo at folk ville lese boka. At jeg ved å være så åpen og ærlig om skylden og skammen jeg selv har båret på, kan bidra til at andre kan kjenne igjen disse følelsene. Så de i sin tur kan åpne opp og lettere bli kvitt skyld og skam som hindrer dem i å leve frie og gode liv. Minoritet eller ikke, funksjonsnedsatt eller ei: Blir du kvitt skylden og skammen, vil du trives mer med den du er i den kroppen du har. Med hvem du er blitt som følge av alt du har vært gjennom i livet. 

Portrett av Abid Raja.

POSISJON: – Hvis jeg som likestillingsminister i verdens mest frie land ikke skulle tørre å skrive nådeløst og brutalt og åpent og ærlig om disse temaene – hva er da den posisjonen verdt? spør Abid Raja.

Valget om åpenhet var ikke enkelt. Skriveprosessen var krevende, sletteknappen nær.

– Det var et virvar av følelser, fordi jeg skriver om så mye som er vanskelig, tabubelagt og privat, forklarer han,

Hva ville folk tenke? Ville de dømme? Ville han tåle at folk visste så mye om ham? Valget sto mellom å beskytte seg selv ved å skrive mer fordekt, eller å skrive en åpen og ærlig bok, som fra hans ståsted ville bety noe i samtiden og utgjøre en forskjell for andre.

– «So what», tenkte jeg til slutt. Om folk dømmer, bedømmer og fordømmer – på et tidspunkt skal jeg daue, skal jeg virkelig bry meg om hva folk tenker? Da forsvant de negative tankene og frykten.

Det hadde også mye å si at han på den tiden var kultur- og likestillingsminister.

– Hvis jeg som likestillingsminister i verdens mest frie land ikke skulle tørre å skrive nådeløst og brutalt og åpent og ærlig om disse temaene – hva er da den posisjonen verdt?

På toppen av det hele kom kona Nadias vurdering.

– Nadia er jo psykolog. Hun mente at min åpenhet kunne hjelpe andre. Nadia fikk rett.

Abid stråler både ved det og ved tanken på kona. Lesere med helt ulike liv fra Rajas har gjenkjent noe i seg selv i det han skriver. De har mailet, tvitret og postet på Facebook. En 92 år gammel dame fra Bærum fortalte, på håndskrevet kort, at hun kjente på de samme følelsene.

I minoritetsmiljøet har responsen vært blandet.

– Du har de som anerkjenner og mener man må endre kultur og ukultur. Andre vil legge lokk på dette. Men det bringer jo ingenting videre.

Abid Raja i rulletrappa inne på Deichman.

TRYGG HAVN: Da Abid Raja var barn, søkte han trygghet, flukt og kunnskap i bøkene på biblioteket. Handikapnytt møter ham i Norges mest staselige bibliotek, Deichman Bjørvika i Oslo. Her er det kø for å låne hans egen bok.

Det synlige og usynlige

Abid Raja vil bringe ting opp og fram. Også samfunnets bevissthet rundt funksjonshemmede, og funksjonshemmedes forhold til seg selv. For selv i verdens frieste land sliter mange med å takle sykdommen eller funksjonsnedsettelsen sin, både fysisk og psykisk. Minoritet eller ikke, påpeker Raja.

– Noen funksjonsnedsettelser er synlige. Andre er umulige å se. Man kan uansett gå rundt med en ekstrem grad av skam og skyldfølelse knyttet til tilstanden sin. 

Noen funksjonsnedsettelser er synlige. Andre er umulige å se. Man kan uansett gå rundt med en ekstrem grad av skam og skyldfølelse knyttet til tilstanden sin. 

Abid Raja er med i «71 grader nord», han henger utfor Prekestolen, han klatrer og hopper Svolværgeita, han er nissen på «Maskorama». Han har syklet Lindesnes-Nordkapp, løpt maraton og gått Birken, vært advokat og statsråd.

– I samfunnets øyne er jeg jo frisk, men jeg har en sykdom som er en belastning hver eneste dag. Det har tatt meg mange år å komme dit at jeg fungerer i det daglige, og det har vært en kamp hele veien. Jeg har tenkt at sykdommen ikke skal få eie hverdagen min. Samtidig er det sånn at livet er vanskelig for veldig mange med min tilstand. Jeg vet at det er lett å gi opp. Hele oppveksten kjente jeg på at det er urettferdig å ha den sykdommen. Jeg kan fremdeles kjenne på det.

Raja er opptatt av at folk ikke skal sitte igjen med et inntrykk av at de skulle håndtert sykdommen sin bedre.

– Funksjonsnedsettelse og sykdom er så mangt. Det varierer hvor mye hjelp man kan få. Mennesker er ulike og møter motgang forskjellig. Selv sleit jeg så voldsomt med sykdommen at jeg i en periode i ungdomsårene tenkte at dette livet gidder jeg ikke å leve. Jeg var så utpsyket. Jeg tror ikke mennesker uten sykdom eller nedsatt funksjonsevne kan leve seg inn i den virkeligheten funksjonsnedsatte har, men ved å skrive om hvordan det har vært, håper jeg folk forstår mer. Og at mennesker med funksjonsnedsettelse kan se at vi er ikke alene.

(Artikkelen fortsetter under.)

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen

Fristedet Frambu

Abid Raja vet godt hva følelsen av fellesskap har å si. I boka forteller han at en overlege på Ullevål overtalte foreldrene hans til å sende Abid på et opphold på Frambu – kompetansesenter for sjeldne diagnoser – og sørget for at oppholdet ble dekket økonomisk.

– Det var et fristed både fysisk og mentalt. Å kunne se og lære av andre i samme situasjon. Noen hadde stor skyld og skamfølelse knyttet til sin sykdom, men flere var oppdratt på annet vis – av foreldre med sunnere verdier som gjorde at de ikke hadde slike følelser, og det var veldig befriende å oppleve. I etterkant, når jeg hadde det tungt og vanskelig, kunne jeg tenke på hvordan det var å treffe de ungdommene, hvor lett de hadde det, hvor humørfylte de var. Kjenne på at «du er ikke alene», det er flere som deg der ute. Det ga en trygghet og opplevelse av tilhørighet. Det oppholdet har vært utrolig viktig i livet mitt.

– Har din historie i bokform mer å si for funkisfeltet enn all verdens politiske grep?

– Det vil jeg ikke si. For bevegelseshemmede, for eksempel, er det lite som slår universell utforming. I opplyste 2022 blir funksjonshemmede barn, unge og voksne utsatt for vold, overgrep og sjikane. Så vi trenger politiske tiltak, og vi trenger hjelpemidler og assistenter – alt vi har! I tillegg trenger vi en offentlig samtale som kan være med på å utvikle holdninger. Og flere forbilder, ikke bare OL-utøvere – selv om Birgit Skarstein er helt fantastisk! Vi trenger flere funksjonshemmede i offentligheten, som uttaler seg om andre temaer enn funkisfeltet. Vi trenger folk som kan vise at funksjonsnedsettelse kommer i mange varianter, og at sykdom rammer ulikt. Det mangfoldet må samfunnet ha respekt og forståelse for, og det tror jeg boka, flere bøker og flere historier kan bidra til.

Vi trenger flere funksjonshemmede i offentligheten, som uttaler seg om andre temaer enn funkisfeltet. Vi trenger folk som kan vise at funksjonsnedsettelse kommer i mange varianter, og at sykdom rammer ulikt.

Abid Raja foran bokhyller.

SPRÅK OG KULTUR: Han konstaterer at manglende språkkunnskaper hos foreldrene var en medvirkende årsak til at han som barn ikke fikk tilgang til så god hjelp som har burde hatt. Dette er en sammenheng hjelpeapparatet må være oppmerksom på, mener Abid Raja.

Hjelpen må finne deg

Han håper historien hans vil bevisstgjøre hjelpeapparatet også. I boka forteller han om hvordan han havnet utenfor systemet. Foreldrenes manglende kunnskap om språk og kultur var en vesentlig grunn til at han gikk årevis uten oppfølging fra leger. År han med oppfølging ville levd med langt mindre smerte, en enklere hverdag og mindre utenforskap.

– Ressurssterke foreldre som får barn med funksjonsnedsettelse, vil være vinnere i det offentlige systemet fordi man vet hvor man skal finne frem. Lavere kunnskapsnivå gjør det vanskeligere, og enda vanskeligere blir det med språkutfordringer i tillegg. Hvis hjelpen ikke finner barnet, eller forholdet mellom foreldre og hjelpeapparatet blir dårlig, er det barnet som blir skadelidende.

Ressurssterke foreldre som får barn med funksjonsnedsettelse, vil være vinnere i det offentlige systemet fordi man vet hvor man skal finne frem.

Politikken må sikre løpet for oppfølging fra barnet blir født, og sørge for at ressursene finner hverandre, mener han.

 – Jeg tror hjelpeapparatet har godt av å se at man gjør mye bra, men at man også svikter. For det er hjelp å få i Norge, og målet må være at alle som trenger hjelp, skal få det.

Åpenhet og endring

Raja blir stadig minnet på at han hjelper, han også. Noe av de mest positive tilbakemeldingene på boka kommer fra foreldre til barn med samme sykdom som han selv. Hans åpenhet gjør det enklere for dem å forklare.

– De har sagt: «Nå kan vi bare si at det er det samme som han tidligere kultur- og likestillingsministeren har. Det samme kan vi fortelle ungen vår».

Raja smiler.

– De kan bekrefte at ja, det er vanskelig nå, men det kommer til å gå bra. Det er mulig å leve med det.

Andre lesere forteller at de er rystet og rørt, og takker for innsikten han har gitt dem. De har plutselig forstått dyre-dresser-Abid, løs-kanon-på-dekk-Abid, overalt-deltakende-Abid. Og erkjent at det eneste å skamme seg over, er janteloven.

***

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 01/22.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.