Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Anklager likestillingsministeren for å svekke vernet mot diskriminering
Likestillingsminister Solveig Hornes forslag til ny, felles diskrimineringslov møter kraftig motbør fra organisasjoner som representerer dem som loven er lagd for å beskytte.
Regjeringen har lagt fram et forslag til en ny felles diskrimineringslov. Den skal erstatte hele dagens lovverk om diskriminering og likestilling, blant annet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som skal beskytte funksjonshemmede mot ulovlig forskjellsbehandling.
Ni ulike organisasjoner som representerer diskriminerte grupper, har samlet seg i en felles protest mot forslaget som barne- og likestillingsminister Solveig Horne la fram i fjor høst.
De ni er i utgangspunktet tilhengere av en felles lov for hele feltet i stedet for flere ulike. Men de mener at det nye forslaget i sum ikke styrker diskrimineringsvernet, men tvert om svekker det.
Blant organisasjonene er både Handikapforbundet og Unge funksjonshemmede.
Ga klar beskjed
Torsdag 14. januar møtte statsråd Solveig Horne kritikerne til et frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo. Arrangør var en samarbeidsgruppe nedsatt av de ni interesseorganisasjoner som alle deltar i brukerutvalget hos Likestillings- og diskrimineringsutvalget.
Og her fikk Horne klar beskjed, blant annet fra Ingvild Endestad i LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner:
– Vi i LLH har vært pådrivere for en felles lov. Men ikke på ethvert premiss. Forslaget som ligger på bordet, er ikke godt nok til at det innebærer en bedring, sa hun.
Endestad var en av flere som pekte på at den nye loven ikke peker på diskriminering som et strukturelt problem og heller ikke sier eksplisitt at formålet er å styrke kvinner og minoriteters stilling i samfunnet.
Samlet kritikk
De ni organisasjonene som sto bak frokostmøtet, har skrevet et felles notat med kritikk av lovforslaget. Blant annet kritiserer de at den nye, foreslåtte loven ikke skal gjelde for familielivet, at arbeidsgivere ikke lenger skal måtte redegjøre for hvordan det står til med likestillingen i egen virksomhet, og at lovforslaget ikke omtaler alder som et eget diskrimineringsgrunnlag.
I tillegg til det de står sammen om, legger de ulike organisasjonene vekt på forskjellige områder der de mener lovforslaget fra Horne ikke holder mål. Flere hevder blant annet at loven er svakere enn dagens likestillingslov når det gjelder kvinners rettigheter.
For svakt om tilgjengelighet
Norges Handikapforbund kritiserer forslaget for ikke å være godt nok når det gjelder universell utforming:
– Det er svært uheldig at loven ikke er tydeligere når det gjelder behovet for å bygge ned samfunnsskapte barrierer, sa forbundsleder Arne Lein på møtet.
Han etterlyste også en innstramning av mulighetene som eiendomsbesittere og andre har til å slippe kravene til kostnadskrevende tiltak for å bedre tilgjengeligheten, ved å påberope seg at kravene innebærer det som i loven kalles en «uforholdsmessig byrde». Med andre ord: at det er for dyrt.
LES OGSÅ: ÅTTE AV TI SKOLER STRYKER PÅ TILGJENGELIGHET
Og når det gjaldt mulighetene til å få unntak fra tilgjengelighetskrav, ga Solveig Horne en innrømmelse:
– Jeg ser at bestemmelsene som «uforholdsmessig byrde» kan misbrukes, sa hun.
Ba om eksempler
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne gjentok flere ganger under frokostmøtet at hun ikke ser at det nye forslaget innebærer noen svekkelse av diskrimineringsvernet, verken for kvinner eller andre grupper. Hun utfordret i stedet organisasjonene til å komme med konkrete eksempler som viser at påstanden er riktig.
– Den nye loven gir tvert imot bedre vern enn i dag. Forenklingene gjør det lettere for den enkelte å se både rettigheter og plikter. Den gir dessuten et bedre vern mot sammensatt diskriminering, noe som ofte rammer kvinner, argumenterte Solveig Horne.
LES OGSÅ: – KOMMUNALT SELVSTYRE TRUER FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER
At hun har foreslått å fjerne arbeidsgiveres redegjørelsesplikt, begrunnet hun med at den i seg selv ikke fører til mer likestilling og at den oppleves som en byråkratisk byrde uten reelt innhold
– Vi ser ofte at revisor bare legger inn en standardformulering, påpekte hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
NÆRINGSLIV ELLER DISKRIMINERING FØRST? Senterpartiets Anne Beathe K. Tvinnereim (til venstre) og SVs Kirsti Bergstø anklager barne- og likestillingsminister Solveig Horne (i midten) for å fremme næringslivsvennlige forenklinger på bekostning av diskrimineringsvernet for kvinner og minoriteter.
Har næringslivets briller på
I en paneldebatt om lovforslaget ble Solveig Horne utfordret av SVs stortingsrepresentant Kirsti Bergstø og Senterpartiets andre nestleder, Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim. Begge hamret løs på det de mente er et lovforslag som svekker diskrimineringsvernet
– Jeg reagerer på nedtoningen av kjønnsperspektivet, sa Bergstø.
Tvinnereim tok tak i Hornes poeng om å skape en enklere og tydeligere lov, uten å skape «unødvendige» byråkratiske problemer for næringslivet.
– Men de som vil ha det enklere for næringslivet, har ofte helt andre briller på enn ønsket om mer likestilling. Vi så det samme i kampen om tilgjengelighetskravene i byggforskriften: noen interesser taper når «money talks», sa Tvinnereim.
Organisasjonene bak kritikken
Organisasjonene som står samlet bak kritikken mot den nye likestillings- og diskrimineringsloven er:
Statens seniorråd
Menneskerettighetsalliansen
Norge Handikapforbund
Reform – ressurssenter for menn
LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
MiRA, Ressurssenter for minoritetskvinner
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Krisesentersekretariatet
Unge funksjonshemmede
DEBATTMØTET PÅ LITTERATURHUSET KAN DU SE OG HØRE I SIN HELHET HER (EKSTERN LENKE).
KLIKK HER FOR Å LESE FORSLAGET TIL NY LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSLIV (EKSTERN LENKE).
Fristen for å komme med høringsuttalelser til det nye lovforslaget, er satt til 22. januar.
