Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Isa Maline Isene.
BLIR BEDRE: Flere enn før snakker om å inkludere funksjonshemmede. Bevisstheten øker, mener Isa Maline Isene, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Barne- og ungdomsorganisasjoner vil bli bedre til å inkludere

Halvparten av norske barne- og ungdomsorganisasjoner mener selv at de er for dårlige til å inkludere funksjonshemmede. Stadig flere vil gjøre noe med det.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 01.07.2021 09:53

Det er økende bevissthet rundt inkludering i organisasjonene, erfarer Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

LNU er en paraply- og interesseorganisasjon for 97 norske organisasjoner for barn og unge. De jobber for meningsfulle fritidstilbud over hele landet og for barn og unges rett og mulighet til å bli hørt.

I rapporten «Fritid for alle – uten fordommer», laget av Redd Barna og Norges Handikapforbund og publisert 3. mai i år, forteller barn og unge med funksjonsnedsettelser om diskriminering og utestengelse fra fritidsaktiviteter og skoleaktiviteter. Noen opplever at organisasjoner er gode til å tilrettelegge, men flere forteller om det motsatte.

Les mer: «PÅ AKTIVITETSDAGER FIKK JEG TILBUD OM Å DRA PÅ SHOPPING MED MAMMA»

Fersk undersøkelse

Handikapnytt har snakket med LNU om hvilket inntrykk de har av organisasjonenes bevissthet og innsats for inkludering.

Styreleder Isa Maline Isene opplever at stadig flere av deres medlemsorganisasjoner ønsker å mer inkluderende, noe som også kom fram i den årlige medlemsundersøkelsen gjennomført i april.

Undersøkelsen fokuserte mest på koronapandemien, men hadde i tillegg standardspørsmål knyttet til temaer som om organisasjonene opplever seg representative og inkluderende nok.

– 48 prosent av organisasjonene som svarte, mente at barn og unge med funksjonsnedsettelse blir for lite representert i deres organisasjon. Det indikerer at de er bevisste, og at det bør gjøres mer, sier Isa Maline Isene.

Pilene peker oppover

LNU rådgir organisasjonene, og i det ligger også råd om hvordan de kan tilrettelegge.

– Vi opplever at spørsmål om tilrettelegging gjerne dukker opp når det er aktuelt. Vi hadde sett at de var i forkant. Men det er flere og flere som snakker om det. Det er bra, sier Isene.

Vi opplever at spørsmål om tilrettelegging gjerne dukker opp når det er aktuelt. Vi hadde sett at de var i forkant.

Prosjekter med forpliktelser

LNU forvalter ulike prosjektstøtteordninger, og to av dem er interessante i denne sammenhengen, forteller Isene. Den ene er aktivitetsstøtten «Herreløs arv», som gir støtte til prosjekter som bidrar til utvikling av nye frivillige aktiviteter rettet mot barn og unge.

Der har man forrang hvis man jobber med barn som har funksjonsnedsettelse. 37 prosent av tilskuddsmottakerne har fått midler herfra siden starten i 2017.

Den andre er LNU mangfold og inkludering, som er en støtteordning for barn og unge som ønsker å utvikle prosjekter som setter søkelys på mangfold, holdninger og deltakelse.

Dette er prosjekter som tar et oppgjør med fordommer og/eller diskriminering på bakgrunn av tilhørighet til en minoritetsgruppe, for eksempel etnisk minoritet, funksjonshemning, kjønn/kjønnsuttrykk eller seksuell orientering.

– Og det forplikter å få disse pengene. Det er viktig, sier Isene.

Barnekonvensjonen til grunn

Et stadig tilbakevendende tema hos medlemsorganisasjonene, er rekruttering.

– Det er viktig å få ulike minoriteter med. Ikke bare for minoritetene selv, men for organisasjonene, som ikke kan utelate store grupper mennesker. For da blir de hverken store eller brede nok, påpeker Isene.

– Finnes det noen felles plan eller veileder for organisasjonene for å sikre at også barn- og unge med funksjonsnedsettelser inkluderes på lik linje med andre?

– Det har vi ikke, men i alle grunndokumentene – politisk program, vedtekter og arbeidsprogram – står det at alle barn og unge skal bli inkludert. Det er basert på barnekonvensjonen. Grunndokumentene blir vedtatt av barne- og ungdomstinget. Alle de 97 medlemsorganisasjonene står bak dette.

Kjære leser 🙂
Vil du hjelpe Handikapnytt med å lage flere saker som den du leser nå? Da kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt.
Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen

Kartlegger barrierer

LNU har et samarbeid med Mangfold Norge for å hjelpe organisasjonene til å rekruttere bredere og bli bedre på mangfold og inkludering.

– Når noen kontakter LNU med ønske om å bli bedre på dette, forsøker vi å kartlegge hvilke barrierer som finnes i organisasjonen. Det kan gå på tilgjengelighet, og det kan være økonomiske og strukturelle barrierer. LNU bruker også ressurser i egen medlemsorganisasjon, blant annet Norges Handikapforbunds Ungdom og Norges Blindeforbunds Ungdom, til å få gode råd i jobben for inkludering, forteller Isene.

Universell utforming

Det er mange faktorer som spiller inn for diskrimineringen som Redd Barna har satt søkelyset på. Fysiske barrierer, holdninger, manglende bevissthet, manglende kunnskap om rettigheter. Noe er enkelt å få øye på, andre faktorer er mindre synlige for dem som ikke opplever diskrimineringen selv.

Styrelederen i LNU påpeker at det uansett er noe alle kan gjøre i egen organisasjon:

– Snakk om det!

LNU jobber med organisasjonenes rammevilkår, og i det ligger både økonomiske og fysiske rammer. Isene trekker fram at universelt utformede lokaler er en forutsetning for at alle barn og ungdom skal kunne delta.

– Det er ikke gitt at private hjem er universelt utformet. Derfor er det vesentlig at alle organisasjoner sikres offentlige lokaler, sier hun.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.