Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Rødt vil ha krisepakke til de fattigste før jul

 

– Priskrisa rammer norske familier knallhardt og særlig i jula. Derfor foreslår Rødt strakstiltak som kan hjelpe dem som trenger det aller mest med en gang, sier Marie Sneve Martinussen.

Forslaget består av:

* 1 000 kroner ekstra til alle mottakere av sosialhjelp, pluss 1 000 kroner per barn, i desember. Kostnaden er beregnet til 100 millioner kroner.

* 10 millioner kroner fordelt på brukerstyrte frivillige organisasjoner som Nav-opprydningen, Stiftelsen Rettferd, AAP-aksjonen og Foreningen Økt Levestandard.

* Å doble summen regjeringen allerede har lovet til frivillige organisasjoner fra 20 millioner til 40 millioner. Det vil gjelde støtte til Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Matsentralen, Blå Kors og Røde Kors.

Økningen i sosialhjelp skal være en engangsutgift. Men Rødt foreslår også å øke sosialhjelpssatsene fra nyttår, noe som vil utgjøre 12 000 kroner på årsbasis i 2023 for en enslig mottaker.

Rødt viser til at de la fram en såkalt priskrisepakke i sitt alternative statsbudsjett for 2023. Men siden så mange nå opplever en akutt presset situasjon, mener partiet det er nødvendig med tiltak allerede i nysaldering av årets budsjett.

– Dette er minimumstiltak som alle partiene på Stortinget burde kunne støtte, sier Sneve Martinussen.

25.11.2022 kl. 08:42

Jesper Saltvik Pedersen nominert til Laureus-prisen

(NTB:) Paraalpinisten Jesper Saltvik Pedersen er utøveren Norges idrettsforbund har plukket ut til å være blant de nominerte til den prestisjefulle Laureus-prisen.

Idrettspresident Berit Kjøll slapp nyheten på et mediemøte fredag.

– Dette er en høyt, anerkjent pris. Vi har store glede av å nominere Pedersen til dette, sa hun.

23 år gamle Pedersen tok sist vinter fire gull og ett sølv i Paralympics. I tillegg ble det tre gull og to sølv i VM i snøsport samt sammenlagtseier i verdenscupen i paraalpint.

Laureus World Sports Awards har vært delt ut siden 2000. Den regnes som idrettens Oscar-utdeling.

(©NTB)

18.11.2022 kl. 13:19

Russland suspenderes av Den internasjonale paralympiske komité

(NTB:) Et flertall av Den internasjonale paralympiske komité (IPC) stemte onsdag for å suspendere Russland og Belarus’ nasjonale olympiske komiteer.

Beslutningen ble tatt på IPCs ekstraordinære generalforsamling i Berlin.

Det norske idrettsstyret besluttet i et møte 27. oktober at Norges idrettsforbund (NIF) som Norges paralympiske komité skulle stemme for suspensjon av Russland og Belarus sine paralympiske komiteer.

I en pressemelding skriver NIF at det ble høy temperatur på møtet i Berlin onsdag, men at det endte med at de nasjonale olympiske komiteene i Russland og Belarus utestenges fra all paraidrett.

– Alle de nordiske landene stemte for en suspensjon av russisk og belarusisk medlemskap i IPC. En suspensjon innebærer at Russland og Belarus blir utestengt fra all internasjonal paraidrett. Dette gjelder både for de respektive lands utøvere og deres internasjonale representanter, sier første visepresident i NIF Vibecke Sørensen.

De nordiske landene hadde støtte fra 58 land, mens 39 land stemte mot suspensjon av Russland. For Belarus stemte 54 for, mens 45 var imot.

(©NTB)

17.11.2022 kl. 12:43

SV-lederen: Arbeidslinjen er blitt til fattigdomslinjen

(NTB:) – Arbeidslinjen har blitt til fattigdomslinjen, mener SV-leder Audun Lysbakken, som lurer på om regjeringen har mer å by på for å hjelpe folk som sliter.

Det har ikke blitt lyttet nok til folk som er sårbare og fattige, understreket Lysbakken i Stortingets spørretime onsdag. Der fulgte han opp temaet etter at flere personer sto fram i NRKs Debatten tirsdag for å fortelle om en hverdag der pengene ikke strekker til.

– Har regjeringen en plan for å få fattigdommen ned? lød utfordringen fra Lysbakken til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Hovedgrepene må være å få kontroll over prisstigningen og renta, påpekte Støre. Samt å holde arbeidsledigheten lav.

– Vi må hindre at flere faller ut av arbeid, da blir man enda mer sårbar. Dernest må vi ha ordninger som treffer grupper som har varierte behov, slik at det best mulig kommer dem til unnsetning, sa han.

Stortingsflertallet har i en årrekke lagt stor vekt på arbeidslinjen. Men det har ikke blitt lyttet nok til folk som er sårbare og fattige, fortsatte Lysbakken, og viste til at det har vært en villet politikk å holde ytelser og stønader på et lavt nivå.

– Frykten for at noen skulle få for mye i trygd, har vært større enn frykten for at barn skal vokse opp i fattigdom, sa SV-lederen, og tilføyde:

– Arbeidslinjen har altså blitt en fattigdomslinje.

Støre mener fortsatt arbeidslinjen er den viktigste veien ut av fattigdom. Han viste til at nivået på flere ytelser er justert opp i løpet av året som har gått, men sier nivået er noe man alltid kan diskutere.

– Det må lønne seg å jobbe. Men det skal ikke forhindre at du skal bli tatt godt vare på, også om du ikke kan jobbe, sier han til NTB.

Programleder Fredrik Solvang slet på et tidspunkt med å svelge gråten unna da han ledet Debatten – der ingen fra regjeringspartiene stilte opp. Støre erkjenner at de burde ha deltatt.

– Det kan være praktiske årsaker til at det ble sånn. Men når det er saker som påvirker regjeringens politikk, burde vi være til stede, sier han.

Støre sier han selv så deler av programmet.

– Disse historiene gjør et veldig sterkt inntrykk. Vi som har god lønn og god økonomi, skal bli opprørt av det. Det er særlig vondt å høre om barn som vokser opp i fattige familier, sier han.

(©NTB)

16.11.2022 kl. 20:49

Sivilombudet reagerer på manglende kontroll av beltelegging

(NTB:) Kontrollkommisjonene i psykisk helsevern fører ikke god nok kontroll over bruk av beltelegging, slår Sivilombudet fast.

– Våre funn viser at det er svakheter i kontrollen av disse inngripende tvangstiltakene, og svikt i hvordan pasienters rettssikkerhet ivaretas. Det er alvorlig, sier sivilombud Hanne Harlem i en pressemelding.

Kontrollkommisjonene skal føre kontroll over hvordan psykiatrien bruker belter til å spenne fast pasienter. Sivilombudet har nå gjennomført en omfattende undersøkelse av deres praksis, gjennom å gå gjennom alle 59 saker som kontrollkommisjonene behandlet i 2021.

– Undersøkelsen viser systematiske svakheter og risiko for at kontrollkommisjonene ikke oppdager ulovlig bruk av belter, skriver Sivilombudet i en pressemelding.

De har blant annet funnet ut at det er mangler i selve vedtakene, og det kommer heller ikke tydelig fram at beltelegging er benyttet som aller siste utvei.

– I om lag halvparten av sakene kan vi dessuten ikke se at tvangen har vært vurdert som «uomgjengelig nødvendig» gjennom hele perioden en pasient er spent fast i belter. Dette er mangler som gir risiko for krenkelser av pasientene, og for brudd på deres menneskerettigheter, sier Harlem.

Hvert år opplever minst 1.000 pasienter å bli beltelagt i Norge, slik at de er festet til senga og/eller ikke har mulighet til å bruke armer og bein. Noen opplever det gjentatte ganger. Det kommer svært få klager på bruken av belter til Sivilombudet, og det er lite rettspraksis på feltet.

Internasjonal rettspraksis viser samtidig at beltelegging, særlig langvarig, gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling, skriver Sivilombudet.

Kontrollkommisjonene, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har fått anbefalinger som følge av rapporten.

(©NTB)

16.11.2022 kl. 20:45

Bordtennis: Dahlen tok sølv i para-VM

(NTB:) Aida Dahlen fikk det tøft mot franske Thu Kamkasomphou i finalen av para-VM i bordtennis. Dahlen tapte i tre strake sett.

Dahlen, som spiller i klasse åtte under mesterskapet i spanske Granada, tapte finalen med sifrene 5-11, 6-11, 9-11.

Det norske bortennishåpet fikk en tøff start da Kamkasomphou storspilte i det første settet og sikret seg en god start med 11-5.

Det ble heller ikke noe enklere da Dahlen tapte 6-11 i det andre settet, og hun var avhengig av å vinne neste sett for å ikke tape finalen.

Dahlen ga Kamkasomphou en real kamp, men måtte til slutt se seg slått 9-11 i det tredje og avgjørende settet.

32-åringen tok seg til VM-finalen da hun fredag slo brasilianske Sophia Kelmer med sifrene 12-10, 11-4, 3-11, 8-11, 11-8.

Dahlen har en rekke internasjonale medaljer på sin innholdsrike merittliste. Hun tok bronse under Paralympics i Tokyo i fjor.

(©NTB)

13.11.2022 kl. 08:30

Skyting: Sørlie-Rogne med juniorverdensrekord

(NTB:) Martin Sørlie-Rogne satte juniorverdensrekord med 617,9 poeng i den paralympiske øvelsen R9 50 meter rifle liggende under para-VM i skyting fredag.

Etter en sterk start ble det til slutt 19.-plass i 18-åringens debut i VM. 617,9 poeng er også norsk rekord i både junior og senior i klassen.

Det er ikke egne juniorklasser i para-VM, og 18-åringen konkurrerer mot langt eldre og mer erfarne skyttere.

Rekorden er Sørlie-Rognes andre juniorverdensrekord i 2022. I EM på Hamar i mars satte han rekord på en annen paralympisk øvelse – R4 10 meter luftrifle stående.

(©NTB)

11.11.2022 kl. 17:24

Bordtennis: Aida Dahlen finaleklar i para-VM etter semifinaledrama

 

Dahlen, som spiller i klasse åtte under mesterskapet i spanske Granada, vant semifinalen med sifrene 12-10, 11-4, 3-11, 8-11, 11-8.

Det norske håpet fikk en pangstart på kampen da hun avgjorde et svært jevnt førstesett. Langt mer overlegen var 32-åringen i sett nummer to. Der hadde hun kommandoen nærmest hele veien og vant 11-4.

I tredje sett slo brasilianske Kelmer tilbake og ledet hele veien til en relativt kontrollert settseier 11-3.

Det fjerde settet ble svært jevnt. Spillerne fulgte hverandre til stillingen 7-7. Deretter tok Kelmer to raske poeng og festet et lite grep. Den brasilianske jenta kjempet sett i land med 11-8.

Dermed måtte det et avgjørende femtesett til for å kåre en vinner.

Også det var av det jevne slaget innledningsvis. På stillingen 3-3 tok imidlertid Dahlen tre raske poeng med strålende og presist spill. Det brasilianske trenerapparatet svarte på offensiven med en kontant timeout.

Timeouten ble etterfulgt av to raske brasilianske poeng og en påfølgende norsk timeout på stillingen 6-5. Deretter ble det 6-6, 7-6 og 7-7 i thrilleren av et sistesett.

På stillingen 7-7 prikket imidlertid Dahlen inn tre nye raske poeng og satte også inn den påfølgende og første matchballen. Dermed var finalebilletten i boks.

32-åringen kom med et solid jubelrop da den intense kampen var avgjort.

Dahlen har en rekke internasjonale medaljer på sin innholdsrike merittliste. Hun tok bronse under Paralympics i Tokyo i fjor.

(©NTB)

11.11.2022 kl. 17:18

Behandlingstiden øker for klagesaker hos Nav og Trygderetten

(NTB:) Senest i fjor rettet Riksrevisjonen «alvorlig» kritikk mot Nav og Trygderetten for å bruke altfor lang på å behandle klagesaker. Siden da har behandlingstiden økt.

I 2021 skrev Riksrevisjonen at saksbehandlingstidene er for lange og at de er blitt lengre over tid, skriver Dagsavisen. Spesielt Trygderetten slet med lang liggetid på saker, gjennomsnittlig sju måneder.

Siden da har saksbehandlingstiden i Trygderetten blitt enda lengre. I fjor var den gjennomsnittlige behandlingstiden på 359 dager, som var en økning på over 100 dager sammenlignet med året før.

Også saksbehandlingstiden på klagesaker hos Nav har økt for flere helserelaterte ytelser. Nav selv opplyser at en klagesak om sykepenger i vedtaksinstansen kan ta 52 uker, pluss ytterligere forsinkelser i de to klageinstansene.

En bruker som avisen har snakket med, har ventet i tre år for å få sin klagesak behandlet i alle instansene.

Nav har heller ikke greid å nå målet om 12 ukers behandlingstid i klagesaker om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

– Saksinngangen har over tid vært høyere enn saksavviklingen. Ankesakene får dermed lengre liggetid, noe som påvirker gjennomsnittlig saksbehandlingstid, opplyser Jorunn Rummelhoff, direktør for organisasjonsutvikling og HR i Trygderetten, i en epost til Dagsavisen.

Ytelsesdirektør Eve V. Bergli i Nav peker på at de holder på å skifte ut gamle saksbehandlingssystemer med nye på sykepengeområdet. Det har vist seg krevende, men etaten har iverksatt flere tiltak for å få ned ventetiden.

(©NTB)

07.11.2022 kl. 08:16

Aftenposten-journalister får pris for ALS-dokumentar

(NTB:) Torgeir Strandberg og Robert Veiåker Johansen i Aftenposten tildeles prisen Årets Hjernehelsejournalist. De har fulgt ALS-syke Nils Arne Morka og familien.

Hjernerådet deler ut prisen «Årets Hjernehelsejournalist».

Strandberg og Johansen får årets pris for arbeidet med dokumentaren «Kunsten å dø» og tilhørende artikler i Aftenposten og A-magasinet. De har fulgt den tidligere bokseren Nils Arne Morka, diagnostisert med den dødelige hjernesykdommen ALS i august 2020.

– Dokumentaren skildrer en usminket kamp for å leve lengst mulig med sykdommen, og hvordan både Nils Arne med venner og familie takler sorgen og tiden de har igjen. Strandberg og Veiåker Johansen skaper med deres journalistiske arbeid både åpenhet om og løfter fram et ansikt på en svært alvorlig hjernesykdom, skriver Hjernerådet i en pressemelding.

Prisen tildeles under Hjernehelsekonferansen i Oslo Kongressenter torsdag og overrekkes av stortingsrepresentant Hans Inge Myrvold (Sp).

Den 40 minutter lange dokumentarfilmen om kampen for å leve kom 31. mars.

– Denne filmen er en del av min arv, skrev Nils Arne Morka på Instagram og uttrykte takknemlighet for å ha fått bidra til åpenhet om ALS.

(©NTB)

03.11.2022 kl. 13:06

FHI hevder de må kutte 300 årsverk

Det sier direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, til Dagens Medisin.

– I de drøyt 20 årene jeg har vært i ledelsen i FHI, helt siden instituttet ble opprettet, har jeg ikke opplevd noe som ligner på denne situasjonen, sier Stoltenberg til avisen.

Gjennom pandemien har FHI fått ekstrabevilgninger, og forslaget til statsbudsjettet innebærer at de får 400 millioner mindre i år enn i 2021.

– Det at vi skal nedskalere pandemiaktiviteten har vi vært forberedt på. Det vi ikke har vært forberedt på, er at vi fremdeles skal løse pandemirelaterte oppgaver som tilsvarer kostnader på 100 millioner kroner, sier Stoltenberg.

Hun antar at naturlig avgang er ikke nok.

– Av de 300 ansatte som må gå, vil det være noe naturlig avgang, men vi anslår at vi må aktivt nedbemanne 75 til 125 mennesker til, og vi vil dessverre også måtte gå til oppsigelser, sier hun.

03.11.2022 kl. 08:59

Mann i rullestol ranet i sitt eget hjem

(NTB:) En mann i 40-årene ble tirsdag kveld ranet og utsatt for vold i sitt hjem på Skjetten i Lillestrøm.

Politiet fikk melding om ugjerningen klokken 20.08.

– Mannen har forklart at to menn kom hjem til ham. De kom med trusler og sparket ham i brystet. Ransmennene oppholdt seg i boligen i ti minutter og de tok med seg penger og ulike gjenstander før de stakk fra stedet, forteller operasjonsleder Svein Walle i Øst politidistrikt til NTB.

Han forteller at mannen ble sendt til akuttmottaket på Ahus etter hendelsen, men han skal ikke ha alvorlige skader.

Ifølge Romerikes Blad , som omtale saken først, har ikke politiet pågrepet noen i saken og de har heller ingen mistenkte.

– Fornærmede vet ikke hvem disse mennene er, sier Walle til NTB.

– Saken følges opp av etterforskere og det pågår ikke noe aktivt søk etter gjerningspersoner, opplyser operasonslederen.

(©NTB)

02.11.2022 kl. 07:06

Ny statistikk: Én av ti er fattige i Norge

(NTB:) Elleve prosent av nordmenn lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt, ifølge en ny rapport om økonomi og levekår for lavinntektsgrupper.

Tallet gjelder for befolkningen ekskludert studenter, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen har gått noe ned de siste årene, fra 11,2 til 11 prosent. Rapporten gjelder for årene 2017–2020.

– Vi bruker lavinntektsgrensen, som vi setter til 60 prosent av medianen, sier Aurora Hattrem i SSB til Klassekampen om når en blir regnet som fattig i Norge.

– I 2020 var medianinntekten på 402.000 kroner etter skatt, så 60 prosent av dette er 241.000 kroner for en enslig person. Lavinntektsgrensen er en av flere indikatorer på fattigdom i Norge.

Sammen med mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne, er det uføretrygdede som har opplevd størst økning i andelen med lav inntekt i perioden 2017-2020, viser rapporten.

Uføretrygdede henger også etter i den generelle inntektsutviklingen.

(©NTB)

28.10.2022 kl. 09:21

Politiet må betale oppreisning til ansatt for diskriminering

(NTB:) Politiet må betale 60.000 kroner i oppreisning til en ansatt for diskriminering på grunnlag av etnisitet og funksjonsnedsettelse. Politiet beklager hendelsen.

Kvinnen hadde jobbet sju år i politiet da hun søkte på en annen stilling, skriver FriFagbevegelse.

Hun fikk først høre at hun var kvalifisert for stillingen, men ikke kunne vurderes på grunn av sin etniske opprinnelse. Deretter opplyste politiet til Norsk Tjenestemannslag (NTL), der kvinnen er organisert, at det egentlige problemet ikke var hennes etnisitet, men noe helt annet.

I et søk på den ansatte i politiets egne logger dukket det opp to episoder der politiet var tilkalt for å hjelpe helsevesenet i forbindelse med psykisk sykdom. Dette var flere år før kvinnen ble ansatt i politiet.

Diskrimineringsnemnda gir kvinnen og NTL rett i at kvinnen er utsatt for to former for diskriminering – både for etnisitet og funksjonsnedsettelse, altså psykisk sykdom. De har pålagt politiet å betale 60.000 kroner til den ansatte i oppreisning.

Politiet mener det var nødvendig å vurdere om kvinnen var skikket, og at de ikke kunne se bort fra informasjonen de da fant i historikken – og at det derfor var en saklig og nødvendig forskjellsbehandling.

Etter at saken ble publisert, uttrykker politiet at de har sendt et brev og beklaget overfor kvinnen, og sier de har lagt om rutiner og instrukser.

– Vi er lei oss for hva vår medarbeider har opplevd. Hun har vært utsatt for urett, og vi har fått en avgjørelse mot oss i saken, sier den assisterende sjefen der kvinnen tidligere jobbet.

(©NTB)

28.10.2022 kl. 09:18

Barnehospicet Andreas hus i Kristiansand blir skrinlagt

(NTB-Alexander Vestrum:) De helsepolitiske talspersonene Bård Hoksrud (Frp) og Tone Wilhelmsen Trøen (H) betegner det som trist at barnehospicet Andreas hus i Kristiansand ikke åpner.

Mandag kveld ble det kjent at styret i Foreningen for barnepalliasjon har besluttet å legge ned prosjektet Andreas hus fra januar. Foreningen er nylig blitt kritisert for pengebruk.

Norges første barnehospice stenger dermed rett før det skulle ha åpnet. De siste tre årene er det investert 90 millioner statlige kroner i prosjektet, organisasjonen og bygget.

Styret begrunner beslutningen med at øremerking av drift ble kuttet i forslaget til statsbudsjett. Det gjør videre drift umulig, mener grunnlegger og generalsekretær Natasha Pedersen i Foreningen for barnepalliasjon (FFB).

Dette er synd, mener Bård Hoksrud, Frps helsepolitiske talsperson.

– Det er veldig trist, men selvsagt helt forståelig at foreningen nå velger å stenge i Kristiansand, sier han i en epost til NTB.

– Det er synd foreningen velger å stenge ned nå, før statsbudsjettet er endelig vedtatt, for Frp var forberedt på å kjempe mot denne avdemokratiseringen til siste slutt, fortsetter Hoksrud.

Han mener det viktigste nå er at Norge får et tilbud for døende barn og familiene deres.

– Jeg har selv sett lignende tilbud i eksempelvis England og vet hvor viktig det kan være, sier Hoksrud.

Også Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen, betegner beslutning som trist.

– Foreningen har gjort et stort arbeid for å løfte oppmerksomheten og kunnskapen om noe så viktig og vanskelig som barnepalliasjon og hele filosofien rundt hospice i Norge, sier hun til Dagbladet.

Hun viser også til England og at landet har 49 slike steder, mens Norge ikke har noen.

– Stortingets vedtak om pengestøtte til Andreas hus handlet om å lage et sted å hente viktige erfaringer med lindrende omsorg for døende barn fra, sier Trøen.

Helsedirektoratet har varslet at de skal granske foreningens pengebruk etter at NRK rettet søkelyset mot dette.

Blant annet har foreningen sponset håndballaget Vipers med minst 340.000 kroner, ifølge kanalen. Det er også brukt mye penger på å kjøpe inn designmøbler til en leilighet og reklame, PR-konsulenter, markedsføring og informasjonsarbeid over en periode på to år.

Grunnlegger Natasha Pedersen har sagt seg uenig i framstillingen.

– Vi ser fram til å gå gjennom hva hver eneste krone er brukt på og få en tydelig vurdering av direktoratet. Vi vil også diskutere med dem hva de legger i at ordningen er tillitsbasert, etter at vi hvert år har levert og fått godkjent hundre sider lange rapporter og detaljerte regnskaper, sa hun da avgjørelsen var et faktum mandag.

(©NTB)

25.10.2022 kl. 08:47
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.