Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Grande skrøt av handlingsplan for funksjonshemmede i landsstyretale

(NTB og Handikapnytt:) – At en av tre funksjonshemmede har opplevd trakassering er et helt absurd høyt tall. Vi skal ta kampen mot skammen som folk blir påført, sa Venstre-leder Trine Skei Grande da hun lørdag talte til partiets landsstyre.

Kampen for klima, mangfold og nye reformer var sentrale punkter i Grandes tale, der hun også snakket om handlingsplanen for likestilling av funksjonshemmede, som hun presenterte 3. desember i egenskap av å være kultur- og likestillingsminister.

Grande satte handlingsplanen inn i en  sammenheng med Venstres frihetsbegrep, som handler om «den lille manns kamp mot det store systemet».

– En sentral del av friheten er den enkeltes frihet til å bidra, sa Grande og viste til inkluderingsdugnadens mål om å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

– Mangfold lønner seg på bunnlinja. Men dette handler først og fremst om den nordiske samfunnsmodellen, sa Grande.

Les mer om Grandes handlingsplan her: ORGANISASJONENE SLAKTER ETTERLENGTET HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

På lørdagens landsstyremøte ble det også klart at utvalget som er satt ned for å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, som vil avkriminalisere narkotikabruk, vil presentere sin rapport 19. desember.

– Vi trenger fokus på at dette er en sykdom, og at vi er et samfunn som ikke lenger tråkker på dem som ligger på gata, men behandler dem med respekt og verdighet, sier Grande til NTB.

Regjeringens rusreform innebærer avkriminalisering, men ikke legalisering av narkotikabruk. Samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal flyttes fra politi- og justissektoren og over til behandlingssporet i helsevesenet.

Også såkalt homoterapi ble tatt opp i Grandes tale.

– Det er et grusomt ord, men likevel et ord som tilslører en enda verre praksis. Det er en praksis som ødelegger liv, sa Grande.

07.12.2019 kl. 20:52

Nav må gå gjennom nesten 5.000 saker

(NTB-Kristian Skårdalsmo:) For å finne de anslagsvis 2.400 personene som kan være rammet av trygdeskandalen, må Nav gå gjennom nesten dobbelt så mange saker.

– Vi har fortsatt et anslag på at cirka 2.400 personer kan ha fått urettmessige tilbakebetalingskrav fra oss vedrørende arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger. Men antallet kan øke, sier Magne Fladby, leder for innsatsteam EØS-saker i Nav.

– Vi må gjennomgå cirka dobbelt så mange saker for å finne disse 2.400 personene, forklarer han til NTB.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) er i full gang med å rydde opp i de mange sakene som må gjøres om. Trygdeskandalen ble kjent for offentligheten 28. oktober.

Nav har hittil funnet 553 tilbakekrevingssaker som kan være aktuelle for ny saksbehandling. Det er fattet 123 nye vedtak i disse sakene, hvorav 32 vedtak er delvis omgjort.

Delvis omgjøring skjer blant annet som følge av opphold både utenfor og innenfor EØS-området, fremkommer det av en statusoppdatering fra Nav som NTB har innhentet.

– 59 av sakene er ferdigbehandlet til utbetaling. Men av disse er det ikke alle som har betalt tilbake penger til Nav, og de vil følgelig heller ikke få penger tilbake. Hittil har vi utbetalt til sammen cirka tre millioner kroner, sier Fladby.

Nav har nå identifisert 78 saker vedrørende domfelte som er berørt av feiltolkningen, i større eller mindre grad.

Samtidig strømmer det på med henvendelser til Nav fra folk som mener de kan være berørt av skandalen. Som kjent er kjernen i saken at norske myndigheter har feiltolket EØS-regelverket for trygdeutbetalinger under opphold i andre EØS-land. Reglene har vært tolket for strengt fra norsk side.

– Vi har mottatt 1.730 henvendelser til Nav kontaktsenter fra personer som mener de kan være berørt av vår feiltolkning i tilbakekrevingssaker eller stans av ytelse på grunn av utenlandsopphold, sier Fladby.

Alle henvendelsene er imidlertid ikke vurdert ennå.

– Hittil har vi funnet 864 saker som kan være aktuelle for ny saksbehandling. Noen av disse er allerede identifisert av innsatsteamet som arbeider med tilbakekrevingssakene, konstaterer Fladby.

(©NTB)

06.12.2019 kl. 10:43

Ap vurderer mistillit mot Anniken Hauglie

(NTB:) Arbeiderpartiet vurderer mistillit mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H), etter at hun innrømmet at et sentralt brev i trygdesaken ble liggende i en skuff.

– Gjentar hun det samme i Stortinget, er det slutt, sier Aps Eva Kristin Hansen til NRK.

Hauglie innrømmet overfor VG torsdag at et brev fra Nav, som ble sendt til Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2018, ble liggende i en skuff i flere måneder.

I brevet stiller Nav spørsmål om tolkning av norsk lov opp mot EØS-retten i forbindelse med en konkret sak. De spør om folk som ikke har vært yrkesaktive før de kom inn i ordningen med arbeidsavklaringspenger, har rett på å ta med seg AAP når de flytter til utlandet.

Brevet ble aldri besvart.

– Det er ulike grunner til at det har blitt liggende, men uansett skulle det aldri ha blitt liggende – den skulle vært besvart, sier statsråden til VG.

– Når hun lar et helt sentralt brev som er sendt i juni 2018 bli liggende til desember 2019, vitner det om et departement totalt uten rutiner og kontroll. Her har tusenvis av mennesker blitt rammet og departementet har ikke evnet å fange opp signalene om at noe er galt, legger Hansen til.

(©NTB)

05.12.2019 kl. 16:56

Støttekontakt tiltalt for overgrep

(NTB:) En mann i 20-årene er tiltalt for overgrep mot en jente han var støttekontakt for.

Mannen har ifølge tiltalen misbrukt sin stilling som miljøterapeut/støttekontakt for jenta ved å skaffe seg seksuell omgang med henne, skriver Bergens Tidende.

Overgrepet skal ha skjedd i en av Bergens nabokommuner høsten 2018.

Mannens forsvarer Hanne Kathrine Mundal ønsker ikke å kommentere saken eller svare på om hennes klient erkjenner straffskyld.

Det er satt av tre dager til rettssaken i Bergen tingrett på nyåret.

(©NTB)

05.12.2019 kl. 09:00

Svekket tillit til Nav etter trygdeskandalen

(NTB:) Nordmenns tillit til Nav faller kraftig som følge av trygdeskandalen som ble offentlig kjent for fem uker siden.

Nesten seks av ti spurte svarer at de har fått svekket tillit til Nav den siste tiden, viser rundspørringen Kantar har gjort for TV 2.

3,5 prosent av de spurte har fått styrket tillit til Nav, mens 38,5 prosent svarer at tilliten er uendret.

28. oktober ble det kjent at Nav siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land.

974 personer ble intervjuet i undersøkelsen, som ble gjennomført i tidsrommet 25.–29. november.

(©NTB)

04.12.2019 kl. 22:02

Nå får ofre for trygdeskandalen gratis rettshjelp

(NTB-Kristian Skårdalsmo:) Regjeringen etablerer som varslet en rettshjelpsordning for Nav-brukere som er blitt ofre for trygdeskandalen.

Tiltaket skal gjelde personer som har fått vedtak om stans, avslag og/eller tilbakebetaling av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, fordi vedkommende etter 1. juni 2012 midlertidig har oppholdt seg i et annet EØS-land, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet onsdag.

Ordningen trer i kraft umiddelbart.

Brukere som ønsker å klage på Navs nye vedtak, vil nå være sikret gratis juridisk bistand, fremholder arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Hun sier regjeringen er opptatt av å rydde opp i saken.

– Den nye rettshjelpsordningen er et viktig steg på veien i denne oppryddingen, sier Hauglie.

Nav gjennomgår nå saker av eget tiltak for å vurdere omgjøring. Rettshjelpstiltaket vil gjelde saker der nytt vedtak ikke ender med full omgjøring til gunst for den det gjelder. Videre gjelder det for krav om erstatning for dekning av økonomisk tap.

Nav har på sine nettsider lagt ut informasjon om hva folk som mener de kan være rammet av den feilaktige regelforståelsen, skal foreta seg. Ifølge departementet innebærer ordningen som nå blir etablert, at det ikke er behov for å søke advokatbistand for å be om å få saken sin gjenopptatt.

Siden 2012 har Nav tolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land, feil.

Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av dette, og minst 2.400 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling.

(©NTB)

04.12.2019 kl. 16:00

Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør i Nav

(NTB:) Kjersti Monland trer ut av sin stilling som ytelsesdirektør mandag 9. desember. Direktør for Nav Innlandet, Bjørn Lien, konstitueres som ny ytelsesdirektør.

– Jeg har kommet fram til at det er både nødvendig og riktig å sette på en ny leder som kan ta dette viktige arbeidet videre, samt styrke kraften til avdelingen i denne kritiske fasen, sier Monland i en kommentar.

– Alle oppgaver i avdelingen og linjen må kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte, både mot departementene, ledelsen i Nav og omverdenen, legger hun til.

Nav skriver selv i en pressemelding at Nav de siste ukene har fått kraftig kritikk for sin håndtering av EØS-regelverket knyttet til kontantytelser. Det erkjennes også at tilliten til Nav er kraftig svekket og at mange ansatte i Nav har en vanskelig arbeidshverdag.

Nav-direktør Sigrun Vågeng sier hun forstår Monlands valg, men er samtidig glad for at hun vil fortsette å bruke sin kompetanse og kapasitet «til beste for utviklingsarbeidet i organisasjonen».

– Kjersti stiller seg også til rådighet for å bidra med avklaring og kunnskap inn i det videre arbeidet med EØS-saken, sier Vågeng.

Bjørn Lien vil fungere som ytelsesdirektør fra mandag og inntil en permanent løsning er på plass. Han har også tidligere jobbet som fylkestrygdedirektør i Hedmark.

04.12.2019 kl. 15:57

Trine Skei Grande ble «Årets likestillingsbrems»

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande fikk den tvilsomme æren av å bli «Årets likestillingsbrems». Det kunngjorde Norges Handikapforbunds Ungdom på sin markering av FN-dagen for mennesker med funksjonsnedsettelse 3. desember.

NHFU har innstiftet prisen, som tildeles for første gang i år og går til den som i løpet av året har gjort mest for å bremse likestillingen av funksjonshemmede i Norge.

De to andre kandidatene var samfunnsdebattant og forfatter Sanna Sarromaa og Stiftelsen VI.

Les mer om prisen og de nominerte her: HVEM BLIR ÅRETS LIKESTILLINGSBREMS?

04.12.2019 kl. 11:49

Erna Solberg skuffet over kommunenes BPA-oppfølging

– Vi ser at det i mange kommuner blir utvist stor kreativitet for å slippe unna å tilby BPA.

Det sier statsminister Erna Solberg i et intervju med avisen Vårt Land i anledning FN-dagen for funksjonshemmede 3. desember.

Portrett av Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg. (Arkivfoto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble lovfestet som en individuell rettighet for personer med større assistansebehov i 2015. Men kommunene har fulgt for dårlig opp, mener statsministeren.

Hun mener kommunene ikke viser funksjonshemmede tillit til å styre sin egen hverdag, slik BPA-ordningen legger opp til.

– Noen synes å mene at den enkelte ikke kan ta disse valgene selv, at det er myndighetene som skal skal ta de valgene for dem, konstaterer Erna Solberg.

Hun viser til at dette blir adressert i regjeringens pågående likeverdsreform, og at et regjeringsoppnevnt utvalg er i gang med å utrede hvordan BPA kan fungere bedre.

I intervjuet med Vårt Land erkjenner statsministeren at det «fortsatt mangler like rettigheter for funksjonshemmede på en del områder» for å kunne leve likestilte liv med andre.

03.12.2019 kl. 11:36

Stortinget krever svar fra Solberg om trygdeskandalen

(NTB-Kristian Skårdalsmo:) Kontrollkomiteen vil nå vite hva statsminister Erna Solberg (H) gjorde da hun fikk vite om en praksisendring i Nav flere måneder før trygdeskandalen ble kjent.

NTB har fått se de fire spørsmålene SV har spilt inn, og som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité på sitt møte tirsdag trolig sender til Solberg.

I det første spørsmålet vises det til at statsministeren i juni i år ble orientert om at Nav hadde endret praksis for nye saker om rett til ytelser under kortvarige midlertidige opphold i andre EØS-land for at praksis skulle samsvare med EUs trygdeforordning.

– Hva foretok statsministeren og Statsministerens kontor seg da, og ble det gjort noen vurderinger av om det burde bli gitt noe informasjon til Stortinget? heter det i spørsmålsforslaget.

SV og Arbeiderpartiet har allerede tatt til orde for at Solberg bør kalles inn til den åpne høringen i saken 9. januar.

Ett av de sentrale spørsmålene i saken er nå hvorfor det ikke ble slått alarm tidligere, ettersom det kom flere signaler til Nav og departementet om en mulig norsk feiltolkning av EØS-reglene på trygdeområdet.

Kontrollkomiteen viser til at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år fikk en epost fra Nav om at 40 personer kunne være domfelt og ytterligere 35 saker anmeldt eller sendt til politiet som følge av Navs feilaktige regelforståelse.

– Hva tenker statsministeren om at det gikk godt over én og en halv måned før justisministeren og statsministeren ble orientert om alvoret i saken henholdsvis 22. og 19. oktober? heter det.

Rett før helgen ble det også klart at Solberg i uke 47 ba alle departementene og deres underliggende etater om å undersøke om de kan ha feiltolket EØS-regelverket på andre områder.

Nå vil kontrollkomiteen ha svar på hvorfor denne beskjeden ikke ble gitt tidligere. Komiteen krever også å få vite hvordan statsministeren vil sikre at regelverket er avklart rundt eksport av andre ytelser enn de tre, nemlig arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger, som den eksterne granskingen nå ser på.

Solberg må samtidig redegjøre for hvilke vurderinger hennes kontor har gjort rundt muligheten for å stramme inn på eksport av trygdeytelser, opp mot begrensningene i EØS-regelverket.

Langt de fleste spørsmålene i saken har hittil gått til Hauglie. Det er hennes redegjørelse i Stortinget 5. november om saken, som ble offentlig kjent 28. oktober, som kontrollkomiteen har til behandling.

Tirsdag foreslås ti nye spørsmål til Hauglie, men dette dreier seg i stor grad om oppfølging av tidligere spørsmål.

I ett spørsmål viser kontrollkomiteen til at det i proposisjonen som var grunnlag for Stortingets behandling av innstramminger i folketrygdloven i 2016-2017, ikke ble nevnt at EØS-reglene vil gå foran norske lover på dette området.

– Mener statsråden at Stortinget her fikk tilstrekkelig informasjon om saken i proposisjonen, og ser statsråden at det at kan ha bidratt til uklarheten i tolkningen av regelverket at EØS-forordningen ikke var nevnt i proposisjonen?

Komiteen spør også om hvorfor Stortinget i mars 2019 ikke ble informert om at Nav endret praksis for kortvarige reiser til EU/EØS-land

(©NTB)

03.12.2019 kl. 10:58

Jevnt i toppen under boccia-NM for lag

Norgesmesterskapet i boccia for lag ble arrangert i Totenhallen på Lena i Oppland helgen 23. og 24. november. Arrangør var Toten Helsesportlag og Gjøvik Handicapidrettslag, ifølge et referat gjengitt i Oppland Arbeiderblad.

Totalt deltok 48 lag fra 17 ulike idrettslag og foreninger. Utøverne kom fra store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Alta i nord.

Lagene konkurrerte i åtte klasser, i tillegg til en åpen klasse.

Helios 7 og Sarpsborg 10 vant hver sin juniorklasse.

Oslo vant klasse 1R, mens Solør 1 var de eneste som stilte i klasse 2.

I klasse 3 vant Gjøvik 3. Moss 1 vant klasse 4 og Sarpsborg 2 vant klasse 5.

I åpen klasse vant Røyken 6.

Ifølge referatet viste mesterskapet et høyt nivå i enkelte klasser, noe som ga seg utslag i mange uavgjorte kamper og små marginer som skilte de øverste plassene.

02.12.2019 kl. 20:38

Stortinget strammet inn AAP-regler, mens Trygderetten åpnet for trygdeeksport

(NTB:) I juni 2017 strammet Stortinget inn reglene for eksport av arbeidsavklaringspenger (AAP). Samme måned sa Trygderetten ja til å ta med Nav-ytelser til utlandet.

Det var Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sørget for flertall i en sak om å stramme inn muligheten for å ta med arbeidsavklaringspenger til utlandet, skriver Klassekampen.

Før kunne Nav-kontorene selv bestemme om folk fikk ta med ytelsene ut av Norge. Etter vedtaket ble det innført en maksgrense på fire uker i utlandet per år. Dessuten måtte alle få godkjent reisen på forhånd av Nav.

Ifølge Klassekampen ga Stortinget «godkjentstempel» til deler av det som blir omtalt som Nav-skandalen.

Trygderetten begynte i juni samme år å praktisere at EØS-reglene sto over norsk folketrygdlov. Det var likevel Stortingets vedtak om innstramming som ble fulgt av Nav og tingrettene i tiden framover.

– Det viser jo bare hvor politisk styrt dette har vært. Det er ikke snakk om myndigheter som har opptrådt fritt, sier professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Andenæs mener politikerne har sett bort fra den kunnskapen de har om EØS-forordningen.

Hans Petter Graver, jurist og ekspert på forvaltningsrett, peker imidlertid på at forvaltningen og tingrettene vanligvis følger Stortingets tolkning av en lov. EØS-reglene gjør det hele mer komplisert.

– Stortinget kan ikke diktere hvordan EØS-reglene skal være. Etter norsk lov kan Stortinget si at en lov skal gjelde uavhengig av hva som følger av EØS-avtalen, men da må de si det uttrykkelig, og det har de ikke gjort her, sier Graver.

(©NTB)

02.12.2019 kl. 09:38

Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken

(NTB:) Statsminister Erna Solberg (H) beklager at folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.

Solberg sier til Dagbladet at hun er klar over at det kan bli stilt spørsmål om hennes kjennskap til trygdeskandalen. Den 9. januar er det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.

Nav-skandalen ble mer omfattende fredag. Da bekreftet Skatteetaten at den har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på.

Skattedirektør Hans Christian Holte beklaget til dem dette gjelder, skriver NRK. Nå gjør statsministeren det samme.

– Ja. Jeg mener vi skal beklage når det offentlige gjør feil. Her har det skjedd en feil som direktoratet selv oppdaget da det gikk gjennom etterbetalinger. Skattedirektoratet har ikke endret skatten raskt nok, sier Solberg til Dagbladet.

Ifølge Skatteetaten dreier de fleste tilfellene seg om summer fra 500 til 5.000 kroner per person.

(©NTB)

02.12.2019 kl. 09:33

Norge har tolket EU-regler om honnørrabatt feil

(NTB:) Samferdselsdepartementet har oppdaget at staten har feiltolket en EU-forordning som berører EØS-borgeres rett til honnørrabatt på kollektivtransport.

Kjernen i saken er at EØS-borgere med uføretrygd fra et annet EØS-land, har rett til honnørrabatt i Norge.

– I forbindelse med en klagesak angående retten til honnørrabatt, har vi oppdaget at staten har tolket en EU-forordning feil, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) i en pressemelding fredag ettermiddag.

– Dette har ført til at EØS-borgere med uføretrygd fra et annet EØS-land enn Norge ikke har fått den honnørrabatten de har krav på, sier han.

Som følge av feiltolkningen endrer Samferdselsdepartementet nå et rundskriv om sosiale rabattordninger på kollektivtransport.

I rundskrivene er det beskrevet hvem som har rett til sosiale rabatter på kollektivtransport med offentlig tilskudd. Basert på dette rundskrivet utsteder Nav honnørkort til de som har krav på det.

Tidligere rundskriv blir nå erstattet for å tydeliggjøre at honnørrabatten ikke bare gjelder for personer som mottar uføretrygd etter folketrygdloven, men også for EØS-borgere med en varig lovbestemt trygdeytelse basert på minst 50 prosent uføregrad fra en offentlig trygdeordning i et annet EØS-land.

(©NTB)

30.11.2019 kl. 00:29

Ingen referater fra Hauglies krisemøter med Nav

(NTB-Kristian Skårdalsmo:) Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier rett ut at det ikke ble ført referat fra flere møter mellom hennes departement og Nav om trygderegler i EØS. Det kommer fram i et svarbrev fra Hauglie til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Det har vært gjennomført flere møter om trygdeforordningsartikkel 21 mellom departementet og direktoratet etter at direktoratet henvendte seg første gang til departementet om mulig feil praktisering. Det er ikke utarbeidet referater fra disse møtene, skriver Hauglie.

Komiteen ba i sitt spørsmål om innsyn i «alle relevante referater og lignede dokumenter» om saken i departementet.

Svarene tyder på at møtene fant sted etter at direktoratet 30. august i år varslet Hauglie om at «det var stor risiko for at det var flere som har fått til dels store tilbakebetalingskrav og uriktige straffedommer mot seg,» skriver Bergens Tidende.

Ifølge avisen har Hauglie opplyst Stortinget om at det siden 30. august er gjennomført åtte møter mellom Nav og departementet; tre i september og fem i oktober.

Hauglies svar, som ble oversendt sent torsdag kveld, beroliger ikke SVs Freddy André Øvstegård i kontrollkomiteen.

– Det er dypt urovekkende at man ikke har ført referater fra møter om den største rettssikkerhetsskandalen i nyere norsk historie. Det er en ekstremt lite tillitvekkende måte å behandle saken på, sier han til NTB fredag.

– Den andre muligheten er at de har ført andre former for nedtegnelser som ikke kalles referat. Men vi har bedt om både referater og lignende dokumentasjon. Og hvis de har skrevet ned noe, hvorfor vil de ikke dele det? sier han.

(©NTB)

29.11.2019 kl. 14:12
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.