Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Kashafali sprintet til VM-gull på rekordtid

(NTB:) Bergenseren Salum Kashafali (25) løp inn til 10,54 og gull på 100 meter for svaksynte i para-VM i friidrett i Dubai.

Kashafali konkurrerer i klassen T12 for svaksynte. Løpet åpnet jevnt, men nordmannen akselererte raskt og vant med en margin på 23 hundredels sekund til toer Joseferson de Oliveira fra Brasil.

Også bronsemedaljen gikk til Brasil og Fabricio Ferreira.

– Dette betyr alt for meg. Jeg har hatt en lang sesong. Jeg kom fra skade i fjor til å bli norsk mester og verdensmester i år, sier Kashafali til NRK.

Vinnertiden 10,54 er ny mesterskapsrekord i VM. Kashafali løp på 10,49 i semifinalen, men da var medvinden for sterk til at tiden kunne telle som rekord.

I tirsdagens finale måtte Kashafali ta det litt rolig i starten fordi han kjente at han var veldig ivrig.

– Jeg måtte roe meg litt ned. Jeg ville ikke tjuvstarte og ta noen sjanser. Da jeg kom ut, stolte jeg på meg selv og at jeg var den raskeste. Så da var det bare å komme seg til mål, sier han.

25-åringen løp lenge konkurranser for funksjonsfriske og ble parautøver først i sommer. Noen uker etter at han byttet til paraløping, satte han verdensrekord i sin klasse på 10,46 under Bislett Games.

Senere i sommer tok Norna-Salhus-løperen NM-gull på 100 meter for funksjonsfriske med tiden 10,37.

Kashafali kan ikke se mer enn en meter foran seg. Han er født med sykdommen stargardt som gjør at han bare har fem prosent skarpt syn. Synet hans er blitt gradvis dårligere, og det vil det også fortsette å bli.

Sprinteren har vært en av landets beste i klassen for funksjonsfriske i mange år, og han er et av Norges beste kort i Paralympics i Tokyo neste år.

(©NTB)

12.11.2019 kl. 19:44

Høyt sykefravær i Nav

(NTB:) Sykefraværet blant Nav-ansatte ligger over gjennomsnittet i Norge. Stor arbeidsbelastning og rollekonflikt er utfordringer i etaten, ifølge intern undersøkelse.

Fra 2013 til og med 2018 har det gjennomsnittlige samlede sykefraværet i Nav vært over gjennomsnittet i Norge generelt. Det viser etatens sykefraværsstatistikk som ABC Nyheter har fått innsyn i.

I 2018 var sykefraværet i Nav 7 prosent mot 6,3 prosent i Norge generelt.

Navs mål for sykefravær i 2019 er et gjennomsnitt på 6,1 prosent, ifølge HR-direktør Gunhild Løkkevol.

Hovedverneombud for de statlig ansatte i Nav, Stein-Arne Hammersland, er bekymret.

– Sykefravær både angår og påvirker den enkelte ansatte og de ressursene som Nav kan bruke til å løse oppgaver for brukerne, sier han.

Sykefraværet er på vei ned, sier HR-direktøren.

– Første halvår 2019 har vi det laveste sykefraværet i Nav på mange år, men erfaringsmessig svinger sykefraværet gjennom året, sier Løkkevol.

På grunn av det høye fraværet ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i 2018, hvor det kommer fram at arbeidsmengde og rollekonflikt kan være en årsak.

Hammersland peker på mindre budsjettmidler som en del av forklaringen.

– Da kan mengde oppgaver kontra ressurser til å løse dem, være noe av forklaringen på at ansatte opplever et for stort arbeidspress. Det pekes det i hvert fall på en del steder, sier han.

(©NTB)

12.11.2019 kl. 15:43

FFOs rettighetssenter utvidet åpningstidene etter Nav-skandalen

Da Nav-skandalen var et faktum, bestemte Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) seg for å utvide åpningstidene på sitt eget rettighetssenter.

– Nav hadde de ikke gjort noe annet på sine hjemmesider enn å henvise til det generelle nummeret, og der havner man i køen sammen med alle som henvender seg for andre spørsmål. Det syntes vi var altfor dårlig og kritikkverdig av Nav, og vi mente at rettighetssenteret burde trå til, sier Rettighetssenterets faglige leder, Live Kroknes Berg.

Senteret, som til vanlig har åpent mandag til og med torsdag fra 10-14, har dermed hatt åpent også på fredager i samme tidsrom. Nav-skandalen har likevel ikke ført til større trykk enn vanlig, og nå går de tilbake til de vanlige åpningstidene. Det vil altså ikke være åpent fredag 15. november.

– Men folk er fremdeles velkommen med sine henvendelser i forbindelse med Nav-skandalen – og med andre spørsmål. Man må ikke være medlem for å henvende seg til oss, presiserer Live Kroknes Berg.

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Det er jurister med erfaring innen velferdsrett som svarer på telefon og e-post. Senteret har om lag 1200 henvendelser i året.

12.11.2019 kl. 15:06

Brille-kuttet blir stående – mer til TT-transport

(NTB-Brage Lie Jor:) 15.000 underskrifter overrakt Stortinget i protest var ikke nok. Regjeringspartiene står fast på å kutte i brillestøtten til barn.

Regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF på Stortinget er nå enige om neste års statsbudsjett. De flytter på rundt 200 millioner kroner.

De fire partiene bekrefter budsjettenigheten i en pressemelding tirsdag.

– Vi er kommet til enighet om endringer, smått og stort. Vi bruker ikke mer penger, alle økninger tas fra et annet sted, sier Høyres finanspolitiske talsmann på Stortinget, Henrik Asheim, til VG.

Verken til tannregulering eller brillestøtte til barn har de fire partiene satt av mer penger. Begge disse sakene vakte betydelig debatt etter at forslaget til 2020-budsjett ble lagt fram i oktober.

Til NTB opplyser Høyre at de også kommer til å utvide ordningen med tilrettelagt transport for personer med nedsatt funksjonsevne (TT-ordningen) med 26 millioner kroner.

Les også: 15.OOO UNDERSKRIFTER MOT BRILLEKUTT

SV-leder Audun Lysbakken er kritisk til at regjeringen ikke har reversert kuttet i støtten til tannregulering og briller til barn.

– Det er utrolig, men dessverre ikke så overraskende, at regjeringspartiene ikke dropper kutt i støtte til barnebriller og tannregulering, skriver Lysbakken i en epost til NTB.

(©NTB)

12.11.2019 kl. 14:35

Fyller HC-plassene med tomme handlevogner

Folk gidder ikke sette handlevognene tilbake på plass, men setter dem i stedet fra seg på parkeringsplassene for forflytningshemmede.

Dette er situasjonen ved Porselenesfabrikken i Porsgrunn, der HC-plassene er blitt oppsamlingssted for handlevogner.

Parkeringsplassene for forflytningshemmede ved Porselensfabrikken i Porsgrunn er blitt oppsamlingsplass for handlevogner, skriver Telemarksavisa TA.no.

Avisa spør om dette er «toppen av latskap» og viser til mange har gitt uttrykk for irritasjon på Facebook-sidene til Porsgrunn kommune over adferden til kunder som besøker butikkene på Porsenelsfabrikken.

Det er Bratsberggruppen som er eier av Porselensfabrikken. Markeds- og utleiesjef Simon Stordalen oppfordrer folk til å vise hensyn og rydde opp etter seg.

11.11.2019 kl. 15:53

Para-VM: Norsk femteplass i diskos

Ida Nesse tok en femteplass søndag i kvinnenes diskosfinale F64 i verdensmesterskapet i para-friidrett, som nå arrangeres i Dubai. 

– Det stemte ikke teknisk i dag. Det kokte litt utpå der med en times forsinkelse i programmet. Så jeg presterte dessverre langt fra mitt beste i dag, uttaler Ida Nesse til friidrett.no.

Onsdag får hun en ny sjanse, da i kulestøt.

Mandag morgen ble Ida-Louise Øverland nummer fem med 13.37 i sitt heat på 100 meter T47 under Para-VM i Dubai i dag. Det var de to beste i hvert heat sammen med to tider som gikk til finale, ifølge en Twitter-melding fra Norges Friidrettsforbund.

Søndag var den første konkurransedagen i VM der de norske utøverne er i ilden. Den andre av dem, Salum Kashafali tok seg greit videre fra forsøksheatet på 100 meter i T12. Dermed avanserte han til mandagens kvartfinale på dagens beste tid.

– Det kjentes greit ut. Jeg løp langt fra maks og slakket veldig på slutten. Nå gleder jeg meg til neste løp, sier Salum til friidrett.no.

11.11.2019 kl. 09:15

Frykter lang ventetid for Nav-konklusjoner

– Det som bekymrer meg, er at kontrollkomiteen ikke kan konkludere ordentlig i sitt arbeid før granskingsutvalget er ferdig og har konkludert. Det vil ta veldig lang tid, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.

Tirsdag møtes Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å drøfte hvordan trygdeskandalen skal granskes. Det skjer etter at Stortinget torsdag vedtok å sende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) redegjørelse til kontrollkomiteen.

Parallelt med dette ble det i fredagens statsråd også oppnevnt et granskingsutvalg som skal se på saken. Utvalget starter sitt arbeid så snart som mulig og skal legge fram utredningen sin innen 1. juni neste år.

Arnstad mener det ikke er mulig å se de to prosessene atskilt fra hverandre.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at kontrollkomiteen må behandle den redegjørelsen som nå ligger i Stortinget og konkludere på den, og så starte en ny behandling når granskingsutvalgets arbeid er ferdig, sier hun.

– Hvis ikke må kontrollkomiteen vente med sine konklusjoner til granskingsutvalget er ferdig, mener Sp-toppen.

Arnstad tar det for gitt at også arbeidet til granskingsutvalget kommer tilbake til Stortinget i form av en ny redegjørelse fra statsråden.

(©NTB)

11.11.2019 kl. 08:58

Fylkesmannen opphever Bergljots BPA-vedtak

Husker du Bergljot Gjelsvik som sto fram i NRK Brennpunkts dokumentar om brukerstyrt personlig assistanse? Hun er tvunget til å bo på sykehjem fordi Frogner bydel i Oslo kommune ikke gir henne mange nok assistansetimer til at hun kan bo hjemme.

Nå har Fylkesmannen opphevet vedtaket og samtidig gitt bydelen krass kritikk, melder NRK.

Fylkesmannen kritiserer blant annet bydelen for «mangler ved begrunnelsen», «rettsanvendelsesfeil», «saksbehandlingsfeil» og «svikt i selve avgjørelsen».

 Bydelen skriver i en tekstmelding til NRK at de nå vil vurdere saken på nytt og «utferdige et nytt vedtak i tråd med Fylkesmannens føringer».

Les også: STERKE REAKSJONER ETTER BRENNPUNKT-DOKUMENTAR OM BPA

10.11.2019 kl. 21:10

Byrådet i Bergen vil prøve ut borgerlønn

(NTB:) Politikerne i Bergen er klare for å teste ut borgerlønn som sikrer innbyggerne penger, uten at staten krever noe tilbake.

Når og hvordan vet de ikke ennå, melder Bergens Tidende.

Det kommer fram i byrådsplattformen til Ap, Venstre, KrF og MDG, som ble presentert for to uker siden:

«Byrådet vil ta initiativ overfor statlige myndigheter om at et eventuelt prøveprosjekt om borgerlønn i Norge skal inkludere Bergen», heter det.

Borgerlønn betyr at man får utbetalt penger av myndighetene uten krav om gjenytelse. Det legges vanligvis til grunn at borgerlønnen skal gi en inntekt som er stor nok til å leve av.

Det var MDG som kjempet inn borgerlønn i plattformen. MDGs Mona Høgli satt selv i forhandlingene og hun mener dette er et godt og grønt tiltak.

Om det blir aktuelt i denne byråds­perioden, er hun ikke sikker på. Høgli erkjenner at dagens regjering sannsynligvis ikke kommer til å ta initiativ til dette med det første.

– Men vi tror på en ny regjering om to år, og vi ønsker å ligge i forkant. Bergen er en fremoverlent by, og bergenserne er nysgjerrige på nye ting, sier hun.

Lubna Jaffery (Ap), Bergens nye arbeids-, sosial- og boligbyråd, understreker at byrådet ikke har tatt stilling til om borgerlønn er bra eller dårlig, men om dette blir aktuelt i Norge, mener hun det er naturlig at Bergen blir med.

Aleksander Stokkebø, stortingsrepresentant fra Rogaland og en av Høyres medlemmer i Stortingets finanskomité, mener forslaget fra byrådet i Bergen er uten bakkekontakt.

– Borgerlønn vil nok dessverre bare redusere insentivene for å komme i jobb og føre til flere arbeidsledige. Det bryter dessuten med den norske velferdsmodellen der man gjør sin plikt før man krever sin rett, og det vil kunne sette velferdsordningenes legitimitet i spill, sier han til NTB.

Han peker blant annet på at om fire millioner innbyggere skulle fått borgerlønn på 1G, noe under 100.000 kroner, ville det kostet Norge rundt 400 milliarder kroner årlig.

– Finland prøvde ut borgerlønn og måtte gi opp da kostnadene løp løpsk. Når MDG samtidig vil legge ned vår største næring, som årlig gir oss hundrevis av milliarder i inntekter til fellesskapet, går ikke regnestykket opp, sier han.

(©NTB)

09.11.2019 kl. 09:54

Målet er norsk medalje i parafriidretts-VM

Verdensmesterskapet i para-friidrett er i gang i Dubai. Det norske målet er å ta medalje.

– Jeg både håper og tror at vi skal komme hjem fra Dubai med minst en medalje, sier ansvarlig for ParaFriidretten i NFIF, Runar Steinstad, i en nyhetsmelding på Friidrettsforbundets hjemmesider.

Fire norske utøvere er med i mesterskapet, som åpnet 7. november og varer til 15. november.

Søndag skal den første av dem i ilden, når Salum Kashafali løper forsøksheatet på 100 meter. Kashafali er norsk mester på 100 meter for ikke-funksjonshemmede. Etter at han på grunn av nedsatt syn kvalifiserte seg til parafriidrett tidligere i år, satte han straks ny verdensrekord. En tid han har forbedret flere ganger og som nå er notert til 10.44. VM i Dubai er hans internasjonale mesterskapsdebut.

Ida-Louise Øverland deltar også på 100 meter, en øvelse hun har en sølvmedalje på far junior-VM tidligere i år.

Ida Nesse konkurrerer i diskos og kule. Hun er en merittert kaster og har tre ganger satt europeisk rekord i spyd.

Odd Markus Lütken konkurrer i 100 meter racerrunning, en øvelse han er verdensrekordholder i. VM i Dubai er også hans internasjonale mesterskapsdebut.

08.11.2019 kl. 09:20

Trygderetten er nedlesset i saker – behandlingstiden øker

(NTB:) Saksbehandlingstiden i Trygderetten er doblet de siste fem årene. Det er før ankeinstansen har begynt å håndtere saker fra trygdeskandalen.

I 2014 var saksbehandlingstiden i snitt 3,1 måneder. I 2019 har tiden økt til 7,1 måneder, ifølge tall fra Trygderetten, skriver Klassekampen.

– Det er mer trykk for dem som jobber her. Selv om du jobber så hardt du kan, så strekker det ikke helt til, sier Olav Vik, tillitsvalgt for juristene i Trygderetten.

Trygderetten er ankeinstans i saker som handler om trygd og pensjon og behandlet i fjor 3.631 saker. Prognosen for i år er på 5.200 saker, det er før sakene som kommer i kjølvannet av Navs feiltolkning av reglene for trygdeytelser. Trygderetten er allerede på etterskudd med saksbehandlingen, på grunn av mange saker som kommer inn.

– Saksinngangen har vært veldig sterk særlig den seinere tiden, og restansen er på vei oppover igjen. Det vil gi seg utslag i lengre saksbehandlingstid, og for oss som jobber her blir arbeidspresset enda større, sier Vik, som ikke tør spå hvilken effekt Nav-skandalen vil ha for tallet på ankesaker framover.

Regjeringen har bevilget fem millioner kroner til Trygderetten for å håndtere trygdeskandalen. Opposisjonen mener det er altfor lite.

Mens 14 prosent fikk medhold etter å klagd saken sin inn for Trygderetten i 2014, var det samme tallet 11 prosent i fjor.

Det er en nedgang på 20 prosent, skriver Klassekampen.

Advokatene i LO skriver på sine nettsider at det blir stadig vanskeligere å nå fram med krav i trygdesaker, og at «Trygderetten er tilbakeholden med å overprøve Nav-vedtak. Utviklingen gir grunn til å spørre om rettssikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt».

Trygderetten på sin side viser til at omgjøringsprosenten ikke har sammenheng med deres praksis, men er styrt av hvilke saker som kommer inn.

(©NTB)

08.11.2019 kl. 08:48

MDG mener folk bør få bruke AAP som feriepenger

(NTB:) Arbeidsavklaringspenger (AAP) bør likestilles med feriepenger, mener MDGs Arild Hermstad. Han mener folk bør få oppholde seg hvor de vil når de får støtten.

Hermstad sier det ikke bør være noe mål at folk skal være innenfor landegrensene, men at det bør avklares med Nav hvilke plikter og vilkår som gjelder.

Portrettfoto av Arild Hermstad.

Arild Hermstad er nasjonal talsperson i MDG. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

– Ut over det må det være lov for personene å oppholde seg i Sverige, Tyskland eller Spania. Eller i Latin-Amerika, USA eller Pakistan, sier Hermstad, som er nasjonal talsperson for MDG, til Dagbladet.

– Det å mene at man må befinne seg i Norge er en smålig tanke og er preget av at man oppfatter at dem som går på trygd, ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Vi krever jo ikke at folk som skal bruke feriepengene sine i Norge, fortsetter han.

Erlend Wiborg i Frp mener Norge bør holde ytelsene fra velferdsstaten innen riksgrensen og stempler utsagnet som uansvarlig.

– Jeg er sjokkert. Det sier mye om MDGs syn på hva AAP er. AAP er en midlertidig ytelse man får til man får avklart arbeidsevne. MDG tror det er penger du får av staten for å reise på ferie hvor du vil. Det er helt misforstått, sier Wiborg til avisa.

(©NTB)

08.11.2019 kl. 08:45

Nav-ansatte sier tilliten til ledelsen er tynnslitt

(NTB:) Ansatte i Nav sier det er krevende å representere et system de opplever ikke virker. De varsler at tilliten til ledelsen er lav.

Marit S. Isaksen i Fellesorganisasjonen (FO) forteller til Dagsavisen at det er krevende tider for Nav-veilederne.

– De ønsker å opptre på en god måte. Men det er krevende å representere et system som ikke har vært bra nok. Det er veilederne som møter brukerne og får erfare ulike reaksjoner de har, og som må møte folks svekkede tillit til systemet og velferdstjenesten, sier Isaksen.

Fellesorganisasjonen representerer om lag 3.000 kommunalt og statlig ansatte i Nav.

Sigrun Vågeng skal ha hatt høy grad av tillit blant FO-medlemmene etter at hun overtok jobben som Nav-direktør i 2015. Nå er derimot tilliten tynnslitt på grunn av dårlig styring, både fra Nav og departementet, skriver Dagsavisen.

NTL Nav, som representerer 5.600 ansatte, mener det ikke er det rette tidspunktet for å vurdere tillit.

(©NTB)

08.11.2019 kl. 08:34

Duket for Funkfest i Oslo

I dag, 7. november, innledes den årlige Oslo Funkfest, i regi av Norges Handikapforbund Oslo. Den årlige mini-festivalen byr på arrangementer der kulturopplevelser og rettighetskamp går hånd i hånd.

På Sentralen kl. 18.00 vises den danske dokumentarfilmen «Naturens uorden», som er regissert av journalist og komiker Jacob Nossell. Filmen tematiserer sorteringssamfunnet. Den følger Nossell, som har CP, når han prøver å få satt opp en forestilling om sitt eget liv på Det Kongelige Danske Teater.

Teaterregissør Kjersti Horn holder en innledning før filmen vises.

Mandag 11. november kl. 18.inviterer Oslo Funkfest til en utstilling med fotografene fra boken «Hva har du under klærne?» på Kutlurhuset. Bildene er tatt av Salamatu Kalamara  og er opprinnelig publisert i bokform. De viser mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og hvordan de forholder seg til sin egen kropp.

Skjønnhetsidealer og forhold til kropp blir også tema for en samtale i forbindelse med visningen. Foruten fotografen selv deltar mangfoldskonsulent Sadia Iqbal og Ida Dignes fra Norges Handikapforbunds Ungdom.

Du leser mer om Oslo Funkfest ved å klikke her (ekstern lenke).

07.11.2019 kl. 11:21

Trygdesvindel for 5 millioner kroner feilaktig anmeldt i fjor

(NTB-Marius Helge Larsen:) Bare i 2018 ble 24 personer feilaktig anmeldt av Nav for trygdesvindel for til sammen 5 millioner kroner.

Etaten jobber på spreng med å få oversikt over de feilaktige trygdesvindelsakene og kan nå si noe mer om omfanget.

– Per i dag ser det ut til at det i 2018 ble anmeldt 24 personer for utenlandsopphold med sykepenger, pleiepenger eller AAP for i overkant av 5 millioner kroner, sier direktør Ole Johan Heir i Nav kontroll til NTB.

I første omgang er det slått fast at brukere som har tatt med seg sykepenger, AAP og pleiepenger til andre EØS-land etter 2012, ikke har brutt loven.

I 2019 anmeldte Nav kontroll seks slike saker. Den siste anmeldelsen ble levert 23. april.

På dette tidspunktet hadde Nav endret praksisen sin når det gjelder kortere opphold i EØS-land, men ikke på lengre opphold.

Går man flere år tilbake i tid, er omfanget større.

– Nav har i perioden 2012–2018 anmeldt i overkant av 100 saker knyttet til utenlandsopphold som gjelder sykepenger, AAP og pleiepenger, opplyser Heir.

Det er allerede kjent at minst 48 av sakene som er anmeldt i denne perioden, har endt med feilaktige domfellelser.

Domstolene jobber nå for fullt med å lete etter flere saker og har allerede meldt inn ytterligere 30 dommer som kan være feilaktige.

– Har Nav trukket tilbake disse anmeldelsene?

– Når en anmeldelse er sendt til politiet, er det formelt politiet som eier saken. Det er også de som må vurdere om den skal forfølges, stilles i bero, eller henlegges. Nå har Riksadvokaten gitt beskjed om å stille alle sakene knyttet til utenlandsopphold i EØS, i bero, og det er naturlig nok det vi forholder oss til.

Parallelt med gjennomgangen av saker fra etter 2012 som handler om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, har Riksadvokaten bedt om å få avklart om feiltolkningen av loven også gjelder flere trygdeytelser og lenger tilbake i tid. Dermed kan skandalen vokse enda mer i omfang.

Heir opplyser at Nav siden 2012 har anmeldt omkring 270 saker for utenlandsopphold i EØS på andre stønadsområder.

– I alt 72 anmeldte saker fra 2018 gjelder utenlandsopphold i EØS. Anmeldt beløp for disse var i underkant av 16 millioner kroner. Tallene gjelder alle stønadsområder, sier direktøren i Nav kontroll.

(©NTB)

07.11.2019 kl. 09:40
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.