Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

PFU behandler klage på VG fra Tolga kommune

(NTB:) VGs dekning av den såkalte Tolga-saken skal behandles i Pressens Faglige Utvalg (PFU) neste uke.

Rådmann Siv Sjøvold og Tolga kommune har klaget avisen inn for PFU etter saken fra i fjor om de tre brødrene Holøyen på Tolga. Klagen ble sendt inn i april og skal behandles onsdag 23. oktober, skriver Medier24.

Kommunen mener at VG gjennom presentasjonen og vinklingen skapte et feilaktig inntrykk av at «kommunen har satt diagnoser på brødrene og satt dem under vergemål for å tjene penger».

Avisen blir klaget inn for brudd på seks punkter i Vær varsom-plakaten: Punkt 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger, punkt 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, punkt 4.2 om å skille fakta og kommentar, punkt 4.4 om å ha dekning for titler og ingresser, punkt 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse og punkt 4.15 om tilsvarsretten.

VG har tidligere understreket at de ikke mener avisen har brutt god presseskikk i denne saken.

Saken handlet om de tre brødrene som uten å vite det hadde vært registrert som psykisk utviklingshemmet av kommunen og senere fikk vergemål mot sin vilje. Artiklene førte til en stor offentlig gransking på oppdrag av regjeringen, og den påfølgende rapporten forteller om en kommune som fikk sju millioner kroner mer enn de skulle i statlige midler.

To av brødrene hadde ikke diagnosen, mens den tredje først fikk diagnosen etter at han var registrert som psykisk utviklingshemmet av kommunen. Vergemålene ble siden opphevet.

Både Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug og statsminister Erna Solberg ga de tre brødrene en unnskyldning for behandlingen de hadde vært utsatt for.

VG fikk for øvrig i år Den store journalistprisen for Tolga-saken.

(©NTB)

18.10.2019 kl. 13:54

Optikerforbundet: Ingen dialog med regjeringen om brillepris

(NTB-Bibiana Piene:) Regjeringen hevder at de nye satsene for barnebriller er satt i samarbeid og dialog med optikere. Feil, svarer Optikerforbundet.

– Å kalle dette dialog er å dra det langt, sier generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo, til NRKs Politisk kvarter torsdag.

Regjeringen har foreslått et tak på barnebriller til 1.200 kroner for ordinære briller og 2.400 kroner for ekstra tilpassede briller. Forslaget, som vil gi en innsparing på 122 millioner kroner, har vakt storm.

I en NRK-debatt forrige uke sa Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) at satsene «ikke er funnet på politisk», men gjort «på bakgrunn av dialog med bransjen».

Optikerforbundet har vært i kontakt med alle de store brillekjedene og spurt om de har vært i dialog med departementet om fastsettingen av taket.

– Det sier alle nei til, sier Haugo.

Til Politisk kvarter presiserer Hauglie at dialogen har handlet om hvordan støtteordningen har fungert, samt praksis, regelverk og retningslinjer. Det er Nav som har foreslått pristaket, framholder ministeren.

– Det er Nav som har innhentet priser fra bransjen, sier Hauglie.

Les også: BRILLEKUTT UTEN BRUKERMEDVIRKNING – FORELDREFORENING PROTESTERER

På sine nettsider bekrefter Norges Optikerforbund at de har blitt bedt om å komme med en vurdering av hva som bør være «veiledende pris for rimeligste hensiktsmessige brille». Men slike prislister egner seg ikke til å regne ut priser på briller til barn med spesielle behov, påpeker Haugo.

Ifølge faktisk.no har Nav ikke bedt brillekjedene om en vurdering av hva en brille til barn som omfattes av støtteordningen, vil koste i praksis.

Haugo påpeker at det Nav og regjeringen har bedt om og fått, er standardprisene. De kan dekke brilleutgiftene til noen barn, sier han.

– Men det er ikke disse prisene som gjelder når man skal lage en avansert brille. Alle skjønner jo det, sier han.

– Ordningen skal dekke veldig mange barn med forskjellige typer synsproblemer. Noen barn vil komme svært uheldig ut, slår han fast.

Tidligere denne uka åpnet Hauglie for å vurdere en unntaksordning for barn med særskilte behov.

SV-leder Audun Lysbakken mener det er åpenbart at regjeringen ikke har skjønt konsekvensene av det foreslåtte kuttet.

– Dette vil gå over familier, særlig dem med dårlig råd, sier han.

(©NTB)

17.10.2019 kl. 09:38

Ny Nav-rapport: Mange flere må ha sosialhjelp etter AAP-innstramning

(NTB:) Antallet personer som går fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til sosialhjelp har økt kraftig etter at regjeringen strammet inn reglene for hvor lenge man kan få AAP.

AAP er en overgangsordning, stønad folk med sykdom eller skade mottar mens det avklares om de enten skal bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd. Fra 1. januar 2018 kuttet regjeringen makstiden for å motta AAP fra fire til tre år, for å få en raskere avklaring av AAP-mottakere mot jobb eller uføretrygd.

En ny rapport fra Nav onsdag viser imidlertid at det har vært en kraftig økning i antallet personer som verken kommer ut i jobb eller får uføretrygde, de havner på sosialhjelp etter at regjeringen strammet inn regelverket, skriver Dagsavisen.

«Det er liten tvil om at regelverksendringene for AAP har ført til at flere avslutter til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt.», heter skriver forskerne bak rapporten, Inger Cathrine Kann og Therese Dokken.

– Vi har ikke klart å følge opp alle i like stor grad som vi skulle ønsket. Det er vi klar over, og det jobber vi med, skriver Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i Nav i en e-post til Dagsavisen.

Forskernes funn peker i samme retning som tall Nav tidligere har gått ut med. Les mer her: NAV: 3.00 FLERE FÅR SOSIALHJELP MED STRENGERE AAP-REGLER

(©NTB)

17.10.2019 kl. 09:04

Vil ha bedre sparkesykkel-holdninger

De mange el-sparkesyklene på gater og fortau i Oslo og andre store byer har skapt problemer for mange funkjonshemmede. Særlig har det gått ut over synshemmede.

Les mer: BLINDE ANDREA PÅKJØRT ÅTTE GANGER AV ELSPARKESYKLER

Nå vil el-sparkesykkelselskapet VOI ta grep for å gjøre det tryggere å ferdes i byen.

I anledning den hvite stokkens dag, tirsdag 15. oktober, sørger selskapet for å feste klistremerker på noen av el-sparkesyklene. På merket er et en oppfordring om å ta hensyn til blinde og svaksynte.

– Vi vil også benytte denne anledningen til å be folk om å følge våre tre regler for hvordan du tar hensyn til blinde og svaksynte når du bruker el-sparkesykkel, uttaler markedssjef Caroline Hjelm i en pressemelding.

De tre reglene er som følger:

1. Kjør med passende hastighet og hold deg til sykkelfelt
Tilpass farten etter omgivelsene. Kjøring med moderat hastighet gir deg bedre anledning til å ta blinde og synshemmede. Det du også bør huske på er at el-sparkesykler ikke skal kjøres på fortau. I stedet bør du holde deg på sykkelfelt eller nært fortauskanten. Det kan være utfordrende for blinde og synshemmede å legge merke til en el-sparkesykkel på et fortau, da de gir liten eller ingen lyd. Husk også at i gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn i gangfart.

2. Parker på en smart måte
Det kan være utfordrende for blinde og svaksynte å oppdage og unngå elektriske sparkesykler som er parkert der de vanligvis går. Elektriske sparkesykler skal parkeres loddrett, slik at de ikke er i veien for fotgjengere, og de må ikke utgjøre unødig hinder eller ulempe. Hvis du kommer over en el-sparkesykkel som ligger på bakken, kan du plukke den opp og parkere den på riktig måte. Det tar bare et øyeblikk og gjør det daglige livet enklere for blinde og svaksynte.

3. Bruk ringeklokken
Det kan hende at blinde eller synshemmede ikke hører en elektrisk sparkesykkel som nærmer seg, så du anbefales å bruke ringeklokken. Ikke vær sjenert, sørg for at du ringer i klokken i alle passeringssituasjoner. Dette skal gjøres ganske tidlig, slik at synshemmede har tid til å reagere på at det nærmer seg en elektrisk sparkesykkel.

15.10.2019 kl. 16:26

Stadig færre får arbeidsavklaringspenger

(NTB:) Antall personer som får arbeidsavklaringspenger, fortsetter å falle.

Ved utgangen av tredje kvartal fikk 115.424 personer arbeidsavklaringspenger, viser ny statistikk fra Nav. Det er et fall på 3.500 personer eller 3 prosent fra annet kvartal.

Alt i alt fikk 3,4 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år arbeidsavklaringspenger i september. Andelen har vært fallende siden 2011.

(©NTB)

15.10.2019 kl. 11:50

Regjeringssplittelse om brillestønad – Frp holder fast ved kutt

(NTB:) Etter Abid Rajas (V) kritikk av regjeringens kutt i brillestønaden åpner statsråd Anniken Hauglie (H) for at det kan komme endringer. Frp står ved kuttet.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å innføre faste satser for støtte til barnebriller. For ordinære briller settes satsen til 1.200 kroner, mens satsen for ekstra tilpassede briller settes til det dobbelte, 2.400 kroner.

Tiltaket anslås å gi en innsparing på 122 millioner kroner.

Arbeids- og sosialminister Hauglie sier til NRK at det nå skal være en gjennomgang av regelverket, og at det blir viktig å sikre barna som har alvorlige synslidelser og dermed høye brilleutgifter.

På spørsmål om det betyr at for eksempel et barn som trenger briller til 4.000 kroner, vil få dette dekket, svarer Hauglie følgende:

– Vi må komme tilbake til detaljene i unntakene, men vi legger opp til at de barna som trenger dyrere briller, skal få det.

Forslaget om å kutte brillestøtten har vakt sterke reaksjoner. Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) er blant dem som har reagert og protestert.  Organisasjonen har satt i gang en underskriftskampanje mot kuttet.

Portrettfoto av Erlend Wiborg.

Erlend Wiborg (Frp) leder Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Venstres finanspolitiske talsmann Abid Raja og partifelle Carl-Erik Grimstad har i Aftenposten gått ut mot brillekuttet, og Raja sier at Venstre på Stortinget vil gjøre det de kan for å reversere det.

Ifølge Raja er det flere i de andre regjeringspartiene som misliker forslaget. Finanspolitisk talsperson Tore Storehaug i KrF åpner overfor NRK for at det kan gjøres endringer.

Erlend Wiborg (Frp), som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité, er misfornøyd med Venstre-politikernes framferd.

– Jeg er komitéleder og har ansvaret for dette forslaget i komiteen. Abid Raja eller Carl-Erik Grimstad har ikke pratet ett sekund med meg om dette. Men det er jo typisk at Raja går ut med dette i mediene uten å prate med oss andre. Det kan virke som om medieoppslaget er viktigere enn saken, sier Wiborg til Aftenposten

Wiborg sier partiets utgangspunkt er at regjeringens politikk forblir som presentert i budsjettforslaget.

(©NTB)

14.10.2019 kl. 21:28

Regjeringspartiene vurderer å snu om brillekutt

122 millioner kroner, skulle regjeringen spare på statsbudsjettet ved å kutte i støtten til barn som trenger briller. Reaksjonene har vært sterke. Og nå antyder regjeringspartiene på Stortinget at forslaget kan bli endret.

–  Vi avviser ikke endringer, sier finanspolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim, til NRK.

Forslaget går ut på å innføre faste satser for støtte til barnebriller. For ordinære briller settes satsen til 1.200 kroner, mens satsen for ekstra tilpassede briller settes til det dobbelte, 2.400 kroner.

Tiltaket anslås å gi en innsparing på 122 millioner kroner.

Ifølge regjeringen har utgiftene til støtte til barnebriller økt kraftig de siste årene, melder NTB.

Bilde av småbarn med briller.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) er blant dem som har protestert på brillekutte til regjeringen. Foreningen har satt i gang en underskriftskampanje for å reversere kuttet. Kampanjen hadde 10.745 underskrifter mandag ettermiddag.

«Blant våre medlemmer er det overrepresentasjon av barn med briller. For disse, og alle andre barn med behov for briller blir det nå en ekstra kostnad», skriver HBF på sine nettsider.

HBF har skrevet en uttalelse til Stortinget der de forklarer hvorfor det foreslåtte kuttet vil påføre mange familier store kostander.

«Normalt gode briller for et barn har fort spesialglass som koster 5.000,- per par. Er det stor synskorreksjon blir glassene dyrere, og noen barn har behov for både progressive glass og spesialslipt optikk. Prismessig kan glassene ende opp i 10-15.000 per par. Da er en offentlig støtte på 2400 kun en symbolsk støtte», skriver HBFs leder Elin Langdahl i uttalelsen.

Videre skriver hun:

«I HBF har vi medlemmer hvor barna er ungdom i kropp og alder, men ikke mentalt, og med et adferdsmønster hvor brillene flyr veggimellom. Mange av våre medlemmer har en utviklingshemming hvor den unge er i den orale fase livet ut, og hvor briller bokstavelig talt blir tygget i stykker.

Dersom kostnadene på brilleglass nå veltes over på familiene, vil en direkte konsekvens være at vi får flere og flere innsamlingsaksjoner, såkalte crowd founding tiltak, for å dekke de oppgavene velferdsstaten burde ta. I praksis betyr det at velferdsstaten, slik vi kjenner den forvitrer.»

Foreningen viser også til at regjeringen har brutt FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ved ikke å rådføre seg med organisasjoner som representerer barna i denne saken.

14.10.2019 kl. 16:58

Foreldrepar i USA krever at Norge dekker 60 millioner kroner i pleieutgifter

(NTB:) Et foreldrepar møter mandag i Bergen tingrett med krav om at den norske stat betaler 60 millioner kroner for å dekke pleieutgifter til datteren i USA.

Siri og Brian Davis møter mandag i Bergen tingrett. Retten skal ta stilling til om datteren Nora skal få større erstatning fordi familien bor i USA, skriver Bergens Tidende.

Motparten er staten representert ved Pasientskadenemnda.

Datteren Nora fikk en alvorlig hjerneskade under fødselen på Kvinneklinikken i Bergen i 2012. Foreldrene inngikk i 2015 et forlik med Kvinneklinikken, som betalte erstatning og erkjente at både sykehuset og legen hadde opptrådt uaktsomt.

– Etter sju år er det tydelig at Nora vil trenge hjelp til alt resten av livet. Hun er hjelpeløs, og vi har kjempet for hennes rett til en trygg fremtid siden hun ble født, sier Siri Davis, som opprinnelig er norsk, til avisen.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har tilkjent Nora full barneerstatning på til sammen ti millioner kroner. Utover dette legges det til grunn at det offentlige betaler medisinske utgifter, skolegang og bo- og omsorgsutgifter hele livet. Men Nora og familien er bosatt i Houston i USA. Der må de selv betale for mye av hjelpen Nora ville fått gratis i Norge.

Ifølge foreldrene kommer regningen for livslang pleie og hjelp til Nora på omtrent 120 millioner kroner. Da de klaget på vedtaket til NPE, fikk de ikke medhold i Pasientskadenemnda. Derfor valgte de å gå rettens vei, og vil kreve et engangsbeløp på 60 millioner kroner.

Advokat Svein Å. Bergset representerer staten. Han tror det vil skape uoversiktlige og store konsekvenser dersom Davis-familien vinner fram.

– Hvis vi først åpner opp for at staten skal erstatte dårligere sosiale ordninger i andre land, har vi skapt en veldig uoversiktlig situasjon, sier Bergset.

(©NTB)

14.10.2019 kl. 10:25

Thomas Seltzer tildelt Mental Helses Åpenhetspris

(NTB:) Thomas Seltzer tildeles Åpenhetsprisen for 2019, blant annet for å være åpen om egne depressive perioder. Prisen deles ut av organisasjonen Mental Helse.

– Med sin åpenhet kan han bidra til at flere menn oppsøker hjelp, og det vil kunne redde liv, heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Juryen påpeker videre at det er viktig med mannsstemmer i et felt mange oppfatter som hovedsakelig for kvinner.

– Det er en stor ære å få denne prisen. Mental Helse gjør en veldig viktig jobb, og det betyr mye for meg å kunne bidra til den, sier Seltzer.

Prisen deles ut torsdag, på Verdensdagen for psykisk helse, og består av et kunstverk laget av keramiker Ole Martin Skaug og 10.000 kroner. Pengene gis til et veldedig formål bestemt av prisvinneren. Seltzer har valgt å gi pengene til Veteranforbundet SIOPS.

– De gjør en formidabel innsats for norske veteraner, både likemannsarbeid og ikke minst når det gjelder arbeidet med posttraumatisk stressyndrom (PTSD), sier han.

Seltzer er kjent blant annet som bassist i bandet Turboneger, og som programleder for Trygdekontoret.

– Som programleder har årets vinner tatt opp ulike tabuer i norsk samfunnsliv på en uredd og ukonvensjonell måte, sier landsleder Jill Arild i Mental Helse.

(©NTB)

09.10.2019 kl. 13:08

Avlyser Special Olympics-arrangement etter Hongkong-støtte

(NTB:) Shanghai Sports Federation annonserte på den kinesiske sosiale plattformen Weibo at onsdagens «NBA Cares» event til støtte for Special Olympics blir avlyst. Special Olympics er en internasjonal idrettsbevegelse for mennesker med utviklingshemning.

Begrunnelsen for avlysningen og konflikten mellom NBA (National Basketball Association) og Kina var «upassende kommentarer av Houston Rockets’ daglige leder (Daryl) Morey og den upassende uttalelsen til NBA-sjef (Adam) Silver».

Morey tvitret et bilde med teksten «Kjemp for frihet. Støtt Hongkong» forrige uke som han senere slettet, mens Silver uttalte at han støttet Moreys rett til ytringsfrihet. 

 Uttalelsen har irritert kineserne kraftig. De vil ikke ha noe av det de oppfatter som politisk innblanding fra NBAs side-

NBA-sjefen har nå reist til Shanghai der han håper på forsoning i møte med kineserne. «Håpet mitt er at mens jeg er i Shanghai, kan jeg møte rette vedkommende og diskutere hvor vi står, og igjen sette kommentarene fra Daryl Morey og meg i passende kontekst og se om vi kan finne gjensidig respekt for hverandres politiske systemer og ståsted», sa Silver tirsdag.

(©NTB)

09.10.2019 kl. 12:49

Fire av ti sliter psykisk over tid

(NTB:) I en undersøkelse i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse svarer 40 prosent at de har opplevd psykiske problemer over tid.

Det er en nedgang på 5 prosentpoeng fra i fjor.

Ifølge undersøkelsen svarer folk at det er familie og venner som er de viktigste samtalepartnerne når de sliter psykisk, men det er også en tendens at kollegaer har en økt betydning. Mens 9 prosent av respondentene i 2017 svarte at de kunne snakke med kollegaer, var det i år 14 prosent som svarte det samme.

Sett bort ifra familie, venner og kollegaer, er det anonyme chattetjenester folk tyr til når de sliter psykisk. Til tross for at flertallet oppgir at de vet hvem de kan snakke med, svarer 12 prosent at de ikke har noen å snakke med, mens 3 prosent svarer at de ikke vet.

Undersøkelsen som er basert på til sammen 1.006 intervjuer, er gjennomført av analyseinstituttet YouGov.

Verdensdagen for psykisk helse markeres torsdag 10. oktober i over 150 land. Mental Helse har siden 2003 koordinert arbeidet i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet.

(©NTB)

09.10.2019 kl. 08:30

Ulstein: – Mer bistand til funksjonshemmede er KrFs budsjett-stempel

(NTB:) Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) er veldig fornøyd med statsbudsjettet for 2020, som han mener partiet hans har klart å sette et preg på, skriver Dagen.

Ulstein befant seg i Dakar i Senegal da finansminister Siv Jensen (Frp) mandag la fram et statsbudsjett. 466 millioner kroner bevilges til «sårbare og marginaliserte grupper» og til kampen mot moderne slaveri.

– Jeg er veldig fornøyd med statsbudsjett. Vi løfter de sårbare gruppene enda tydeligere, sier han til Dagen.

Siden KrF inntok utviklingsministerposten i 2019 har partiet prioritert de aller fattigste folkegruppene sør for Sahara i Afrika, der Høyre i sin tid var opptatt av utdanning, næringsutvikling og handel. I årets budsjett er det satt av 39,2 milliarder til bistand, en økning på 1,4 milliarder.

– Uten KrF ville det ikke ha kommet en satsing på arbeid med personer med funksjonsnedsettelse eller menneskehandel, og vi ville ikke sett en tydelig satsing på klimatilpassing, matsikkerhet og jobbskaping, sier Ulstein.

(©NTB)

09.10.2019 kl. 08:08

KS: – Regjeringen sender regningen til kommunene

STATSBUDSJETTET 2020: Kommunesektorens organisasjon, KS, protesterer mot at regjeringen fortsetter å svekke den statlige finansieringen av tjenester til de aller svakeste innbyggerne, og overfører dermed utgiftene direkte til kommunen.

– Den statlige delen av kostnadene til ressurskrevende tjenester kuttes videre, det vil si kommunale tjenester til innbyggere med utviklingshemning, sterkt nedsatt funksjonsevne, alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser, uttaler styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Portrettfoto av Gunn Marit Helgesen.

Gunn Marit Helgesen er styreleder i KS. (Foto: Johnny Syversen, KS)

Siden 2016 innebærer det en innstramming på over en milliard kroner for kommunene, ifølge KS.

– Staten rettighetsfester tjenester, men overlater i stadig større grad kostnadene til kommunene.

Hun sier dette bør være del av en større og mer prinsipiell diskusjon.

– Vi ser det på mange områder. Staten pålegger kommuner og fylkeskommuner å oppfylle rettigheter staten vedtar, men følger ikke opp med tilstrekkelige midler. Vi ser det både i denne saken og i saker om bemanningsnormer og på andre områder, sier Helgesen.

– Samtidig strammer regjeringen inn på kommunenes egne muligheter til å påvirke sine inntekter. I stedet for å fortsette med slike årlige grep som er små for staten, men store for enkeltkommuner, trenger vi nå en stor og prinsipiell diskusjon om bærekraften i helse- og velferdstjenestene.

08.10.2019 kl. 10:44

Idrettsforbundet: – For lite til aktivitetshjelpemidler

STATSBUDSJETTET 2020: Norges idrettsforbund beklager at regjeringen heller ikke denne gangen sørger for mer penger til ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år.

– Formålet med ordningen er å gi mennesker med funksjonsnedsettelser samme forutsetninger for å kunne være fysisk aktive som resten av befolkningen. Det skulle også bare mangle, tilskuddet for 2020 vil ikke engang være nok til å dekke etterslepet etter søknadene for 2019. Det er for dårlig, sier idrettspresident Berit Kjøll i en pressemelding.

Posten til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år prisjusteres til 52 millioner kroner (fra 50,5 millioner i 2019). Pengene i 2019 ble brukt opp i mai. Regjeringen la ytterligere 15 millioner kroner på bordet, men det holdt ikke lenger enn til juni. Og nå er det stengt for flere søknader ut året.

På forhånd hadde Idrettsforbundet signalisert forventninger om en satsing som skulle gjøre det mulig for alle å drive idrett ut fra sine ønsker og behov. For at det skal være mulig, må staten ta ansvar for at mennesker med spesielle utfordringer får de aktivitetshjelpemidler og støtteordninger som skal til for at de skal kunne klare å komme seg på treningen og delta, mener Idrettsforbundet.

I tillegg til aktivitetshjelpemidler må staten også sørge for at alle som har krav på ledsager, støttekontakt, tolk, BPA eller andre støttefunksjoner for å kunne delta i fritidsaktiviteter og på trening, skal få det – uavhengig av hvilken kommune de bor i, mener Norges idrettsforbund.

08.10.2019 kl. 10:38

Mer til inkluderingsdugnaden og VTA i statsbudsjettet

(NTB:) Regjeringen bevilger 38,5 millioner kroner til tilrettelagte arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede i neste års statsbudsjett, skriver Nettavisen.

Ifølge Nettavisens opplysninger vil regjeringen styrke bevilgningene til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 38,5 millioner kroner. Dette skal gi rundt 300 nye VTA-plasser, og nivået blir da rundt 11.100 plasser, ifølge regjeringens beregninger.

Regjeringen kommer også til å videreføre bevilgningen på 125 millioner kroner til den såkalte inkluderingsdugnaden i 2020, men vil følge opp med ytterligere 25 millioner kroner i forslaget til neste års statsbudsjett, skriver Nettavisen.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) oppfordrer norske arbeidsgivere å ta turen innom Nav før de henter arbeidskraft fra utlandet.

– Nå bør vi prioritere nordmenn foran utlendingene. Skal vi lykkes med inkluderingsdugnaden, må vi som samfunn mobilisere innenlands arbeidskraft, skriver Hauglie til Nettavisen og fortsetter:

– Jeg er ikke mot arbeidsinnvandring. Men for mange nordmenn går på trygd og er avhengige av Nav. Da mener jeg det er riktig å prioritere å rekruttere fra dem som står utenfor arbeidslivet, før man går til utlandet og henter arbeidskraft.

(©NTB)

05.10.2019 kl. 09:57
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.