Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Ny fartsgrense for rullestoler på plass

I dag ble det klart: Fartsgrensen for elektriske rullestoler økes fra 10 til 15 kilometer i timen. Men samtidig pålegges rullestolbrukere egne krav om å aktsomhet.

Det melder NRK Sørlandet, som ble med initiativtaker Andreas Eikin fra Arendal til Oslo for å få nyheten overrakt av samferdselsminister Knut Arild Hareide personlig.

Nå 17 år gamle Andreas Eikin startet en egen kampanje for å få hevet fartsgrensen, slik at han kan holde følge med kameratene sine når de sykler.

Les mer: SNART ER DET LOV Å KJØRE FORTERE MED RULLESTOL – TAKKET VÆRE ANDREAS (15)

Og nå har Knut Arild Hareide kvittert ut ønsket.

– Den dagen jeg startet som samferdselsminister, kom Kjell Ingolf (Ropstad) til meg og sa «det er én sak du må fikse», sier Hareide til NRK.

Men ikke alle er like fornøyde med vedtaket. Fartsøkningen er bestemt på tross av råd fra både Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Nav.

Alle tre mener en høyere fartsgrense er i konflikt med at rullestolbrukere skal regnes som gående, og det vil øke faren for ulykker.

Derfor innføres samtidig en særlig aktsomhetsplikt for rullestolbrukere. Dette er Norges Handikapforbund helt imot, men Hareide forsvarer regelen med at en rullestol som kan være stor og tung, tilsier at du må være aktsom.

Les mer: PROVOSERT AV REGLEFORSLAG: – UMYNDIGGJØRING AV RULLESTOLBRUKERE

Andreas Eikin selv mener ikke den nye regelen som krever langsom gangfart ved passering av fotgjengere, er et problem.

– Når man har kjørt forbi de gående, kan man jo kjøre full fart igjen, sier han til NRK Sørlandet.

28.10.2020 kl. 22:07

Måtte vente tre timer på drosje

Tre timer måtte rullestolbruker Katharina Haaland (26) vente på drosje da hun skulle fra kjøpesenteret Madla Amfi og hjem til Tjensvoll i Stavanger.

Daglig leder Svein Svimbil i Stavanger Taxi beklager og peker på pandemien som årsak til den lange ventetiden i dette tilfellet. Men han advarer samtidig mot at det trolig kommer til bli verre. For fra november kutter dosjesentralen ned antallet rullestoltilbpassede drosjer i Stavanger-området fra 23 til seks.

– Vi erkjenner at det fremover dessverre vil bli krevende å kunne gi denne kundegruppen et bra tilbud fremover, sier Svimbil til Stavanger Aftenblad.

Det er regjeringens nye regelverk for taxinæringen som ifølge Svimbil er årsaken til at sentralen kutter kraftig ned på antallet handikaptilpassede maxitaxier.

Les mer om de nye drosjereglene her: TAXIFORBUNDET SLÅR ALARM OM DÅRLIGERE DROSJETILBUD TIL RULLESTOLBRUKERE

28.10.2020 kl. 09:41

Universelt utformet båtskyss i Florø

Florø Skyssbåt har besluttet å bytte ut et av fartøyene sine med et nytt, som har universell utforming. Det skriver Firdaposten

Det allsidige selskapet driver rutetrafikk med passasjerer, bil og last, kjører ambulanse og charterturer for turister, for å nevne noe.

Den nye katamaranen MS Rygerøy, som er kkjøpt av rederiet Rødne Trafikk i Stavanger, vil kunne brukes til flere av disse oppgavene.

28.10.2020 kl. 09:20

Ombudet krever mer til skole-tilgjengelighet

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm (bildet) kritiserer regjeringens forslag til statsbudsjett for å satse for lite på universell utforming av skolen.

Portrett av Hanne Bjurstrøm.

Arkivfoto: Ivar Kvistum

– Det er uakseptabelt at mange barn, uavhengig av bakgrunn, fortsatt sendes til spesialskoler fordi nærskolene deres ikke er universelt utformet, skriver Bjustrøm i et nyhetsbrev fra LDO.

Ombudet viser til planen Veikart universelt utformet nærskole 2030 der målet er at alle skoler skal være universelt utformet om ti år.

– Da må det både inn friske midler, og funksjonshemmedes organisasjoner må involveres i satsningen. Ingen av delene gjøres godt nok i dag, hevder Hanne Bjurstrøm.

Les mer om veikartet her: OPPOSISJONEN SETTER TRYKK PÅ KRAVET OM UNIVERSELL UTFORMING AV SKOLER

26.10.2020 kl. 12:45

Innovasjonsmidler til hjelpemiddelgründere

Munnstyring av hjelpemidler og en stigmafri rullator: To norske bedrifter som utvikler hjelpemidler for funksjonshememde, har mottatt såkalte DIP-midler fra Design og arkitektur (DOGA).

DIP står for Designdrevet innovasjonsprobram. I år lå søknader for 110 millioner kroner fra 190 bedrifter i søkerbunken. 

Av disse passerte 20 prosjekter nåløyet og mottok støtte.

En av dem er selskapet Movu Mobility, som mottar 346 000 kroner for å utvilke en rullator uten stigma.

Mange eldre opplever dagens rullatorer som så stigmantiserende at de simpelthen unngår å bruke dem. Samtidig vil den kommende eldrebølgen gi stadig flere nordmenn mobilitetsutfordringer.

Nå ønsker Movu Mobility å skape et helt nytt produkt. Målsetningen er å fjerne stigma knyttet til rullatoren.

Sammen med industri- og servicedesigneren Trine Gedde Celius, designstudent Jon Celius og teknisk ansvarlig Thore Grüner Bjerke er selskapet i gang med et prosjekt der den langsiktige visjonen er å skape et universelt mikromobilitetskonsept som kan benyttes av alle, uavhengig av alder.

Den andre hjelpemiddelaktøren som mottar støtte, er Lipit Solutions, som mottar 435 000 kroner. 

En del personer med funksjonsnedsettelser har så lite bevegelighet i armer og hender at de strever med å bruke rullestoler, sykler og andre hjelpemidler.

Derfor satser Lipit Solutions på å utvikle hjelpemidler med munnsensor, for å styre slike hjelpemidler.

Sammen med sin eier, hjelpemiddelprodusenten RollerSafe som står bak SmartBrake-konseptet, og designbyrået Soon Design skal Son-bedriften først kartlegge behovene til personer med funksjonsnedsettelser.

I tillegg skal de også undersøke om munnsensorer i f.eks. munnbind kan være et godt verktøy for ansatte i helsesektor som trenger å bruke datautstyr samtidig som de gjerne har hendene fulle med andre oppgaver.

23.10.2020 kl. 09:58

Uten rullestol i ukevis – vet ikke når hun får en ny

For fem–seks ukers iden hentet Nav den elektriske ruillestolen til Eva Merete Lunde fra Ås fordi den var utslitt og skulle kondemneres. Men når hun kan få en ny, er helt uvisst.

– Jeg har enda ikke hørt noe om når jeg får en ny. Det synes jeg er for dårlig, sier hun til lokalavisen Akershus Amtstidende.

Årsaken er lang ventetid hos ergoterapitjenesten i Ås kommune. Ventetiden skal skyldes sykdom i tjenesten.

For Lunde er den elektriske rullestolen et viktig hjelpemiddel, både i arbeid og fritid.

– Rullestolen er tilpasset bilen min, slik at jeg kan bli kjørt rundt. Den gir meg også mulighet til å ta både buss og tog uten assistanse, sier Lunde.

Kommunalsjef for helse- og mestring, Tove Kreppen Jørgensen, sier at det nettopp er ansatt en ny ergoterapeut i kommunen. Det vil gjøre ventetiden kortere.

23.10.2020 kl. 09:24

Sju av ti tror ressurssterke kan prate seg fram i helsekøen

Er du ressurssterk, kan du prate deg fram i køen i det norske helsevesenet, mener over 70 prosent av de spurte i en ny spørreundersøkelse.

Nesten halvparten i den samme undersøkelsen tror at din egen kompetanse om rettigheter i stor grad er avgjørende for hva slags behandling du får i helsevesenet.

Lege håndhilser på pasient.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er legemiddel- og diagnostikkselskapet Roche Norge som står bak spørreundersøkelsen. Den er utført av YouGov som en del av en større rapport om pasientens plass i det norske helsevesenet.

På spørsmålet «I hvor stor grad tror du at du blir lyttet til i spørsmål om behandling av din sykdom i det norske helsevesenet?» svarer 36,27 prosent «i ganske stor grad» og 5,42 prosent svarer «i svært stor grad».

– Funnene i rapporten er på mange måter i tråd med resultatene i spørreundersøkelsen. Blant annet er ett av hovedfunnene at det er økt sosial ulikhet i helse, og at ulik digital kompetanse er en utfordring, uttaler Therese Bohne, Patient Relations Partner i Roche Norge, i en pressemelding.

Som eksempel på forhold som driver slik ulikhet, nevner hun videosamtaler med legen, som for noen er et fantastisk verktøy, men som for andre er en barriere.

21.10.2020 kl. 21:15

HLF: Fortsatt behov for frilanstolker

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) erklærer støtte til regjeringens forslag i statsbudsjettet om å bevilge 31,8 millioner kroner mer til Navs tolketjeneste for hørselshemmede, døve og døvblinde. Men det er en hake.

For samtidig kritiserer organisasjonen at 15,8 millioner av bevilgningen skal tas fra frilansbudsjettet i den samme tjenesten, noe som gjør at det bare tilføres 16 millioner kroner i friske midler.

Tanken er at bevilgningen gir inntil 34 nye fast ansatte tolker, noe som vil redusere behovet for frilanstjenester.

Men HLF mener at frilanstolkene fortsatt har en viktig rolle å spille for å kunne gjøre tjenesten fleksibel nok til å fungere utenom kontortid.

– Frilanstolker er viktig for å gi brukerne gode tolketjenester. Derfor er det negativt at det tas midler fra denne frilansordningen, særlig før en har fått et godt og kvalitativt tolketilbud til brukeren, sier HLFs politiske sjef, Merete J. Orholm til magasinet Din Hørsel.

Hun peker på at tolketjenesten har vært neglisert i mange år. Derfor er behovet for friske midler prekært.

20.10.2020 kl. 08:40

Evig kamp for bedre tilgjengelighet på Røros

– Vi jobber jevnt og trutt med tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse. Det er generelt ikke så lett å komme fram i gata på Røros.

Det sier Anne Grethe Beck Andersen, leder i Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i Røros kommune, til lokalavisa Fjell-Ljom.

Oversiktsbilde av den gamle bebyggelsen på Røros.

Foto: Ivar Kvistum

Røros, med sine 5600 innbyggere, står på Unescos verdensarvliste og tar imot rundt en million turister i året. Men verken fastboende eller tilreisende med nedsatt funksjonsevne vil oppleve Bergstaden som barrierefri.

For rådet oppleves det som et evig arbeid å kjempe for bedre tilgjengelighet og framkommelighet.

– Det er problematisk i gata rent generelt, ikke bare inne i butikkene. Ofte står det mye ute på fortauet, og man blir da tvunget ut i gata. Det er ikke bare problematisk for personer i rullestol, men også for dem med nedsatt syn, sier Beck Andersen til avisen.

Jevnlig har rådet kontakt med handelsstanden. Så går det bra en stund, før det sklir ut.

– Det er fristende å sette ut ting utenfor butikkene, men da står det jo på fortauet, sier hun.

Nå jobber rådet for å få på plass en rampe som gjør en platting i Kjerkgata tilgjengelig også for rullestolbrukere. På plattingen i byens viktigste handlegate er det en iskiosk, men den er utenfor rekkevidde for rullestolbrukere. Det mener Rådet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser er diskriminerende.

18.10.2020 kl. 19:33

Helfo med helomvending for stomi-brukere

Helfo snur og fjerner den omstridte begrensingen i hvor mange enheter geldannende granulat som somi-brukere har rett til hvert år.

Det opplyser Helfo i en nyhetsmelding på sine nettsider.

Antallsbegrensningen som ble innført 1. januar i år, oppheves fra 1. november. Seksjonssjef Ida Marie Andrén i Helfo forklarer årsaken til snuoperasjonen slik:

– Bakgrunnen for dette er en utilsiktet effekt for de brukerne av stomiutstyr som trenger mer enn 4000 enheter av geldannende granulat i året.

Den «utilsiktede effekten» ble blant annet omtalt i en reportasje på TV2, der moren til 5 år gamle Daniel Rabbe forteller at de fikk en ekstrakostnad på opp mot 6500 kroner i måneden, fordi Daniel trenger 12000 doser av granulatet, altså langt mer enn der hvor myndighetene satte taket.

Det geldannende granulatet virker slik at innholdet i stomiposen på magen tykner, slik at faren for lekkasjer blir mindre.

Brukere som har hatt utlegg fra 1. januar fram til 1. november 2020, kan få refundert det utlegget de har hatt av Helfo dersom de sender inn kvittering.

Nå kunngjør Helfo at de vil evaluere antallsbegrensningene i dialog med brukerorganisasjonene.

– En ny vurdering de andre produktene blir gjort når evalueringen er avsluttet, sier Ida Marie Andrén i pressemeldingen.

Helfo understreker at det ikke er innført begrensninger i produkttyper som de anser å være hovedprodukter for personer med stomi.

15.10.2020 kl. 12:13

Vigdis Bente Mørdre er død

Tidligere paraidrettsutøver og livslang ildsjel i paraidretten, Vigdis Bente Mørdre, er død. Det er avisa Raumnes som melder dette.

Mødre tok gull på både 10 km og 5 km i langrenn da hun deltok i de paralympiske vinterlekene i Örnsköldsvik i Sverige i 1976. Hun har også spilt sittevolleyball i en årrekke.

Siden har hun hatt en rekke verv i idretten, som tillitvalgt, kretssekretær og utviklingskonsulent i Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund og i Norges idrettsforbund og olympiske komite.

Hun har også vært integreringskonsulent i Akershus idrettskrets og leder i Øvre Romerike Handicapidrettslag.

Så sent som høsten 2019 var hun med og ble norgesmester i teppecurling.

Vigdis Bente Mørdre døde søndag morgen etter kort tids sykeleie. Hun ble 66 år gammel.

15.10.2020 kl. 11:12

Lillestrøm krever tilgjengelighet for å få skjenke alkohol

Norges 9. største kommune med 87 500 innbyggere, Lillestrøm i Viken, har fattet vedtak om å kreve universell utforming av utesteder som søker skjenkebevilling.

«Ved søknad om ny bevilling i nye, ombygde eller utvidede lokaler, skal det i vurderingen av bevillingssøknaden legges stor vekt på at lokalene er universelt utformet. Det skal i vurderingen synliggjøres i hvilken grad lokalene er tilrettelagt og innredet for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.»

Nærbilde av ølseidel.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette forslaget ble fremmet av SV-representant Anne-Marie Gisholt da kommunestyret 7. oktober behandlet alkoholpolitisk plan med retningslinjer for lokal alkoholpolitikk.

Forslaget ble vedtatt med 37 mot 18 stemmer. Det var representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og to uavhengige som stemte imot.

Gisholt selv er veldig godt fornøyd med å ha fått flertall for forslaget. Hun setter det i sammenheng med FNs bærekraftsmål om å inkludere alle i samfunnet.

«Vedtaket som er gjort i Lillestrøm kommunestyre, innebærer at alle skjenkesteder som er nyetablerte, utvidete eller ombygde skal ha universelt utformet miljø og skal være tilrettelagt og innredet for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser for å få skjenkebevilling. Vi er stolte av at flertallet i kommunestyret er enige med SV at dette er viktig», skriver hun i et leserinnlegg i avisen Romerikes Blad.

Selv om hun mener vedtaket gjør Lillestrøm til en foregangskommune, innser hun at vedtaket ikke vil gjøre utelivet i Lillestrøm, Strømmen og de andre tettstedene i kommunen universelt utformet over natten.

«Dette vil ikke gjelde de som allerede har skjenkebevilling, og som bare skal rutinemessig fornye den. Selv om vi også gjerne skulle ønske det. Vi ser at det vil bli en for stor økonomisk belastning for de det gjelder på kort sikt», skriver hun videre i innlegget.

Lillestrøm slår dermed følge med flere andre norske kommuner, blant annet Lillehammer, som har fattet liknende vedtak den siste tiden. Andre kommuner har derimot nøyd seg med å kreve at det legges ved redegjørelser om tilgjengelighet ved søknader om skjenkebevilling.

Handikapnytt skrev nylig at Helsedirektoratet bekrefter kommunenes adgang til å kreve universell utforming som betingelse for å få servere alkohol.

Les mer: HELSEDIREKTORATET: KOMMUNENE KAN KREVE TILGJENGELIGHET FOR Å GI SKJENKERETT

15.10.2020 kl. 10:40

Ja til Moria – nei til funksjonshemmede flyktninger

Formannskapet i Senja har engasjert seg stekt for å ta imot enslige mindreårige fra Moria-leiren i Hellas og erklærer at de er klare til å bosette flere flyktninger i kommunen.

Men så sent som i juni sa kommunestyret nei til å bosette en familie på fem fra Irak – fordi de tre funksjonshemmede barna i familien er funksjonshemmet.

De tre søsknene, som alle er over 18 år gamle, bor allerede i Senja, i en privat omsorgsinstitusjon. Foreldrene deres bor i et asylmottak i Salangen, sju mil unna.

Det skriver avisen Vårt Land i dag.

Ordfører Tom-Rune Eliseussen fra Senterpartiet forklarer det slik:

– Det handler om kostander. Å bosette funksjonshemmede krever store ressurser, og så lenge statens tilskudd bare kommer de første fem årene, ser vi oss ikke i stand til å si ja til bosetting, sier han til avisen.

Senja er ikke alene. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet venter 16 personer med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser på å bli bosatt i en kommune.

I gjennomsnitt venter flyktninger med funksjonsnedsettelser to til fire år på å bli bosatt i en kommune. Ventetiden avhenger av behovet de har for tilrettelegging i bolig, ifølge en fersk rapport.

Det finnes også et eksempel på at en person har ventet i åtte år på bosetting.

Handikapnytt har tidligere skrevet om familien Hasheem fra Syria som fikk avslag fra 220 kommuner før de til slutt fikk ja til bosetting fra Farsund kommune i Agder. Les mer: NORSKE KOMMUNER SORTERER UT FUNSKJONSHEMMEDE FLYKTNINGER

14.10.2020 kl. 08:34

Revmatikere velger bort barn

Over halvparten av de spurte i en ny undersøkelse blant revmatikere opplever at informasjonen fra helsevesenet som mangelfull når det gjelder muligheten for svangerskap. Undersøkelsen viser at noen revmatikere velger å ikke få barn.

Drøyt halvparten sier de ikke ønsker flere barn på grunn av sykdommen. De er urolige for hvordan de skal takle graviditeten og foreldrerollen me den kronisk sykdom.

– Vi er bekymret for at ukvalifiserte valg gjør at mange velger å ikke få barn, eller får færre barn enn ønsket, sier generalsekretær Bente Slaatten i Norsk Revmatikerforbund, som står bak undersøkelsen sammen med Spondyloartrittforbundet i Norge.

De to organisasjonene ønsker at veiledning om familieplanlegging for alle med kroniske lidelser skal være mer forutsigbar.

I dag, mandag 12. oktober, er Verdens Revmatikerdag. Da lanseres kampanjen #foreldredrømmen av de to organisasjonene i samarbeid med den nasjonale kompetansetjenesten for svangerskap og revmatiske sykdommer.

12.10.2020 kl. 19:25

«Heller ikke 2021 blir året for likestilling av funksjonshemmede»

STATSBUDSJETTET: Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund mener regjeringens budsjett for 2021 ikke kommer til å løse de store utfordringene med å sikre likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge.

Portrettfoto av Tove Linnea Brandvik.

Arkivfoto: Ivar Kvistum

«Heller ikke 2021 blir året for likestilling av funksjonshemmede. Små bevilgninger på enkeltområder som har vært kraftig underbudsjettert i årevis, løser ikke problemet med at funksjonshemmedes menneskerettigheter brytes hver eneste dag», uttaler hun på NHFs Facebookside.

NHF gir tommelen opp til både de 100 millioner kronene som skal brukes til barn og unge med funksjonsnedsettelser, og økningen på 30 millioner kroner i potten for aktivitetshjelpemidler for voksne.

Les mer: MER TIL AKTIVITETSHJELPEMIDLER NESTE ÅR

Men midlene er ikke på langt nær nok for å dekke de store underskuddene på disse områdene – og sikre at folk ikke får innfridd sine rettigheter, mener NHF-lederen.

Brandvik merker seg midler til å fremme mangfold og motvirke diskriminering knyttet til etnisitet, religiøs tilhørighet og seksuell orientering. Men at det samtidig ikke gis noe til den mest forsømte diskriminerte gruppen, som er funksjonshemmede.

07.10.2020 kl. 16:09
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.