Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

OsloMet skal forske på funksjonshemmede og velferd

Hvor effektive er velferdspolitiske tiltak for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering?

Det har universitetet OsloMet fått 30 millioner kroner fra et forskningsprogram i EU for å finne ut.

Forskningsprosjektet «EUROSHIP – Hvordan motvirke ulikhet i sosialt medborgerskap» vil kartlegge erfaringene til tre sårbare befolkningsgrupper med lav inntekt og utdannelse: unge voksne, familier med omsorgsforpliktelser, og eldre og funksjonshemmede.

I prosjektet deltar forskere fra Estland, Italia, Norge, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland og Ungarn. Prosjektet ledes av OsloMet.

OsloMet skal samarbeide med Social Platform, som er den største paraplyorganisasjonen for europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner innen den velferdspolitiske sektoren i Europa.

– EU må komme mer på banen for personer som er i risikosonen for å bli fattige og sosialt ekskludert. Folk med lav utdanning og inntekt må føle at de har noe igjen for å være medlem av EU, uttaler OsloMet-professor Rune Halvorsen, prosjektleder for EUROSHIP, i en pressemelding.

– Det er maktpåliggende at EU evner å vise at de har positiv betydning for innbyggernes muligheter til å leve det livet de har gode grunner til å ønske seg, sier Halvorsen.

27.02.2020 kl. 09:13

Regjeringens håndtering av Nav-skandalen er sterkt kritikkverdig, mener opposisjonen

(NTB:) Regjeringens håndtering av trygdeskandalen er sterkt kritikkverdig, mener Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

De tre opposisjonspartienes felles markering fremkommer i komiteens innstilling, som ble avgitt tirsdag.

«Regjeringens håndtering av sak om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21 er sterkt kritikkverdig,» heter det i formuleringen i innstillingen.

Kjernen i saken er at Nav siden 2012 har feiltolket EU-forordningen, som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Minst 78 personer antas å være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse.

Tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) redegjørelse til Stortinget om saken før jul er det formelle grunnlaget for kontrollkomiteens sak.

Et uavhengig granskningsutvalg skal legge fram sin rapport før 1. juni.

25.02.2020 kl. 14:59

Rullestolplass bak gitter

Oppe på galleriet, langt ute til siden og bak et gitter. Der er rullestolplassene i Storsalen i Kimen kulturhus i Stjørdal i Trøndelag. Herfra ser man bare deler av scenen.

Rullestolbruker Jørgen Skamfer Nesgård skulle oppleve en konsert med gruppa Vamp derfra. Men han så lite av det som foregikk på scenen.

Til lokalavisa Stjørdalens Blad sier Jørgens mor, Jorid Skamfer Nesgård, som var på konserten sammen med sønnen.

– Å bli henvist til å sitte bak gitteret på en balkong er ikke bra. Lyden er nesten like god der, men folk går på konsert for å få et visuelt bilde av hva som foregår på scenen også.

Biblioteksjef Frank Nordby er enig i at plassen ikke er optimal. Han forklarer at gitteret er der på grunn av sikkerhet.

Han viser til at Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har godkjent kulturhuset, som også har fått pris for tilgjengeligheten.

25.02.2020 kl. 09:33

Ryanair-sjefen: Tilgjengelighet er «tullprat»

(NTB-AP:) Flyselskapet Ryanairs mangeårige direktør, Michael O’Leary, får massiv kritikk for uttalelser han har kommet med i et intervju med avisen Sunday Times.

Blant annet er han sitert på at kravene om at om at det må være tilrettelagt for rullestolbrukere i alle etasjene i Ryanairs kontorer i Dublin, er «komplett tullprat» («complete and utter nonsense»).

Videre i intervjuet sa O’Leary blant annet at han mener flyselskaper får urettferdig mye skyld for klimaendringene.

Men det er likevel uttalelser om at muslimske menn bør undersøkes ekstra nøye på flyplasser som blir møtt med den sterkeste kritikken.  I intervjuet sier O’Leary at terrorister «som regel er menn av muslimsk overbevisning».

Han sa videre at familier med barn ikke burde undersøkes på flyplasser fordi sjansen for at noen av dem er terrorister er nær null.

– For 30 år siden var det irene. Hvis det er der trusselen kommer fra, så må den håndteres, sa sjefen for det irske lavprisselskapet.Det muslimske rådet i Storbritannia kaller uttalelsen rasistisk og diskriminerende.

(©NTB)

23.02.2020 kl. 15:02

Nav-skandalen: Stortinget splittet om toppenes ansvar

(NTB-Bibiana Piene:) Opposisjonen og de borgerlige ligger an til å komme med høyst ulike former for kritikk i innstillingen fra kontrollkomiteen om trygdeskandalen. Tirsdag møtes komiteen en siste gang for å finpusse de siste detaljene i innstillingen, som blir offentliggjort samme ettermiddag.

Trolig kommer komiteen til å skille lag når det gjelder de viktigste konklusjonene.

– Det er ingen uriktig slutning at det blir ulikt nivå på kritikken. Det er ingen tvil om at de rødgrønne har en annen retorikk enn oss, og jeg tar for gitt at dette blir en del av innstillingen, sier Høyres mann i komiteen, Svein Harberg til NTB.

Etter det NTB har grunn til tro, vil de rødgrønne partiene Ap, Sp og SV trolig rette kritikk mot regjeringen for håndteringen av Nav-skandalen. Den endte som kjent med at 78 personer trolig er dømt for trygdesvindel på feilaktig grunnlag.

Skandalen begynte med en strid mellom Nav og Trygderetten om tolkningen av EU-reglene for å ta med seg sykepenger, AAP og pleiepenger midlertidig til andre EØS-land. Trygderetten mente at dette var lov, Nav mente at det var ulovlig. Men saken ble verken prøvd for en vanlig domstol eller forelagt EFTA-domstolen.

Striden ble kjent for Hauglies departement i desember 2018. Likevel ble flere dømt og fengslet for trygdesvindel over et halvår senere. I en høring i kontrollkomiteen i begynnelsen av januar erkjente Hauglie at hennes departement burde oppdaget trygdeskandalen tidligere.

De rødgrønne partiene har ønsket å stå sammen om felles merknader i innstillingen, opplyser SVs Freddy Øvstegård til NTB.

– Det har vi fått til, sier han, uten å ville utdype hva de tre partiene vil gå inn for.

De borgerlige partiene, inkludert Frp, vil trolig legge seg på en mindre kritisk linje. Samtidig påpeker Harberg at det er mer enn nok å kritisere i saken, noe hele komiteen skal ha samlet seg om.

– Det har åpenbart vært både en mangel på systemer som fanger opp ting, og unaturlige skott mellom instansene som burde ha fanget dette opp, sier han.

Høyre mener også, ikke overraskende, at det ikke er noe å utsette på Hauglies håndtering av saken.

– Så vidt jeg ser, er det ingenting å kritisere henne for, sier Harberg.

Øvstegård reagerer på sin side på at de på toppen får slippe unna etter skandalen.

– Det er jo det som er blitt sluttspillet i denne saken, at både Hauglie og Nav-sjef Sigrun Vågeng har sluppet å ta ansvaret. Det er en form for politisk ansvarsfrihet som ikke er bra, sier han.

(©NTB)

22.02.2020 kl. 10:46

«Slo opp» med Nav da han fikk jobb – fikk svar på rim

(NTB:) Da Kristian Danielsen fikk seg jobb, gjorde han slutt på sitt ettårige forhold med Nav i en humoristisk melding. Han fikk kjærlig svar tilbake på rim.

– Jeg fant ut at i stedet for å bare si «ha det», så prøvde jeg heller å gjøre det litt artig. Det er ikke nødvendig å være hestkuk bestandig, sier Kristian Danielsen til Avisa Nordland.

«Jeg har i lengre tid følt at vi ha vokst fra hverandre, alt har blitt kjedelig rutine og følelsesløst», skrev han til Nav i den klisjéfylte meldingen han avsluttet med å forsikre at det ikke var Nav det er noe galt med, men at «det er meg».

Nav viste stor forståelse i svaret på rim, om rytmisk uttrykk muligens sviktet noe:

«Der ser du; det pleier ordne seg
Og skulle verden igjen bli ugrei
Så vil vi alltid være her for deg»

(©NTB)

21.02.2020 kl. 10:47

Trenger konstant tilsyn – får 12 timer BPA

Legene på Ullevål sykehus sier to år gamle Saana trenger tilsyn og avlastning 24 timer i døgnet. Bydel Gamle Oslo innvilget 16 timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i døgnet.

Familien klagde. Da ble tilbudet redusert til 12 timer BPA, samt tilbud om en barnehageplass som Saana ikke kan bruke på grunn av infeksjonsfare.

Det er Dagsavisen som skriver dette i dag.

Bydelsdirektør Tore Olsen Pran skriver dette i en e-post til Dagsavisen:

«Spesialisthelsetjenesten, sykehus og fastleger har ofte et divergerende syn på omfanget av familiers behov for tjenester. Det er bydelen som har forvaltningsansvaret, og som derfor er den som både skal vurdere behov for bistand og utmåle omfanget av tjenestene.»

Han viser også til at «vedtak om lovpålagte tjenester blir vurdert ot fra behov og ikke økonomiske hensn, men bydelen skal også  ha et ansvar for likhetsvurdering og rettferdig fordeling av tjenestene».

To-åringen Sanaa er født med en misdannelse i kjeve og hals som gjør at hun må bruke et kunstig luftrør. Medisinene hun bruker, gjør henne ekstra utsatt for infeksjoner. Hun må ha intravenøs næring, og hun må overvåkes konstant fordi slimdannelser kan tette luftveiene hennes slik at hun blir kvalt.

Familien til Saanaa sitter med en opplevelse av å ha blitt straffet av bydelen fordi de klagde.

Norsk pasientforening bistår familien. Generalsekretær tove Hanche-Olsen mener saken er i særklasse og framstår som nærmest grotesk.

– Gang på gang neglisjeres vurderingene til spesialisthelsetjenesten fordi kommunene har en selvråderett, sier hun til Dagsavisen.

20.02.2020 kl. 09:27

Nå kan konkurranser om helse- og sosialtjenester forbeholdes ideelle

(NTB:) Regjeringen gjør endringer i anskaffelsesregelverket slik at det offentlige kan reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører.

Det opplyser Nærings- og fiskeridepartementet og Barne- og familiedepartementet onsdag.

Regjeringen mener EØS-avtalen åpner for innføring av slike forskriftsbestemmelser. EFTAs overvåkingsorgan ESA har imidlertid stilt spørsmål ved om endringene er i strid med EØS-retten.

– Det betyr at oppdragsgivere som benytter seg av muligheten til å reservere konkurranser for ideelle, kan risikere erstatningssøksmål, dersom det senere skulle vise seg at forskriftsbestemmelsene er i strid med EØS-avtalen, heter det fra departementene.

(©NTB)

19.02.2020 kl. 20:20

Tidligere høyesterettsdommer mener Nav-dommene kan være riktige

 

I den EØS-rettslige analysen han har gjennomført på eget initiativ og som er publisert på Rett24 , konkluderer han med Norge har tillatt mer eksport av sykepenger og arbeidsavklaringspenger enn hva trygdeforordningen hjemler.

Utgård mener at trygdeforordningen bare gir rett til eksport av sykepenger dersom sykdommen oppstår i utlandet, og ikke til eksport av sykepenger til sykmeldte som er i Norge.

Til nettstedet sier den tidligere høyesterettsdommeren at det etter hans syn ikke er grunnlag for gjenopptakelse av Nav-sakene.

(©NTB)

19.02.2020 kl. 10:05

Dobling av antallet ALS-tilfeller 70 år

(NTB-Pernille Amdahl:) I 1950 ble det registrert bare halvparten så mange tilfeller av ALS som i dag. Samtidig er overvektige mindre utsatt for den dødelige sykdommen.

Det er blant funnene lege Ola Nakken ved Akershus universitetssykehus gjorde da han studerte forekomsten av amyotrofisk lateral sklerose (ALS) gjennom en 70-årsperiode. Sykdommen fører til muskelsvinn, og forventet levetid etter diagnosen er bare tre år.

Så langt finnes det medisiner som bremser forløpet, men ingen som kurerer sykdommen.

Ifølge Nakken har økningen i forekomst fra 1950 til i dag vært på 97 prosent for menn og 140 prosent for kvinner. Årsaken til den kraftige økningen er uklar, sier han til forskning.no. Samtidig ser han ikke bort fra at det kan ha blitt stilt færre diagnoser før enn nå.

En delstudie som omfatter nesten 1, 5 millioner innbyggere, viser imidlertid en sammenheng mellom kroppsmasseindeks (KMI) og risiko for ALS. Mens overvektige hadde 18 prosent lavere ALS-risiko enn de slanke, hadde folk med såkalt fedme hele 34 prosent lavere risiko.

Etter å ha fulgt opp personer som la på seg over en periode på 27 år, konkluderer Nakken med at vektøkning beskytter uansett om personene i utgangspunktet hadde lav eller høy kroppsmasseindeks.

Han mener det blir spekulasjoner å forsøke å forklare sammenhengen.

– Men det virker som de cellene som går til grunne ved ALS, motor-nevroner, er sårbare for stress og lav energitilførsel, sier Nakken.

Muskelsvinn ved ALS skyldes at hjerneceller som sender signaler fra hjernen til musklene, blir ødelagt. Førligheten svekkes, etter hvert også åndedrettet, og mange må ha hjelp av pustemaskin for å puste.

Rundt 300 personer får diagnosen hvert år.

(©NTB)

18.02.2020 kl. 17:06

Vant verdenscupen – fikk en bamse

Paralangrennsutøver Vilde Nilsen har allerede vunnet verdenscupen sammenlagt. Men der  ikke-funksjonshemmede utøvere innkasserer 95.000 kroner per verdenscupseier, må hun nøye seg med heder og ære.

Samt en medalje i plast og en bamse, ifølge NRK.

– Hadde jeg fått 95.000 kroner for hver seier i år, så hadde jeg vært rik, konstaterer 19-åringen fra Tromsø overfor NRK, som har satt søkelyset på økonomisk forskjellsbehandlingen av fiunksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede utøvere.

Skiforbundet opplyser at alle utøvere på elitelag, får et grunnstipend. Funksjonshemmede får 120.000 kroner i stipend, mens ikke-funksjonshemmede får mellom 60.000 og 120.000 kroner.

Men likevel: Therese Johaug har så langt i år vunnet over 1,5 millioner kroner.

– Jeg holder ikke på med langrenn fordi jeg vil vinne penger, understreker Vilde Nilsen overfor NRK.

Samtidig innser hun at det er nødvendig med penger for å satse. For hennes del har foreldrene måttet trå til med både lån og sparepenger.

17.02.2020 kl. 10:53

Hver tiende person i Norge er uføretrygdet

(NTB:) Antallet uføretrygdede økte med 13.000 personer i 2019 til 352.200 personer. Dermed er 10,3 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder uføretrygdet.

– Tallet på personer som får uføretrygd, økte med 13.000 personer i 2019, noe som er en litt lavere økning enn året før. Prosentandelen av befolkningen som får uføretrygd, er nesten på nivå med toppårene 2003 til 2004, og mer enn én av ti personer i alderen 18–67 år får uføretrygd, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.

Hun legger til at tre av fire nye som fikk uføretrygd i 2019, fikk arbeidsavklaringspenger før de fikk uføretrygd.

Det er færrest andel uføre i Oslo med 5,9 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, og flest i Aust-Agder og Østfold med 14,8 prosent.

– Fylker med høy prosentandel eldre, har også høy prosentandel uføre. Yngre befolkning og et mer fleksibelt arbeidsmarked i hovedstadsregionen er med på å trekke prosentandelen som får uføretrygd ned. Lokale variasjoner i helse og utdanningsnivå har også innvirkning på hvor mange som får uføretrygd, sier Vågeng.

Nav har utarbeidet en prognose over den forventede utviklingen. De regner med at det i løpet av 2020 vil bli 360.300 uføretrygdede, som er en økning på 2,3 prosent, og at tallet i løpet av neste år vil nå 370.200 – en økning på 2,7 prosent.

(©NTB)

14.02.2020 kl. 15:52

Utestengt for hets mot funksjonshemmede – får dømme igjen

(NTB:) Fotballdommeren Bobby Madley ble utestengt fordi han filmet en person med funksjonsnedsettelse og delte den med en upassende kommentar. Nå får han dømme i England igjen.

Madley har den siste sesongen dømt norsk fotball, for det meste i 3. og 4. divisjon. Før den nye sesongen er han flyttet opp til 2. divisjon, men det er langt fra nivået han er vant til.

Fra 2013 til 2018 dømte han nemlig 91 kamper i engelsk eliteserie og var på vei mot de helt store kampene. Men Bobby Madley ble utestengt i 2018 av den engelske dommerforeningen (PGMOL).

Årsaken var at han sendte en video av en funksjonshemmet person til en bekjent hvor han hadde lagt til en lite passende kommentar. Videoen havnet på sosiale medier.

– Mens jeg satt i bilen kom en person forbi som hadde store problemer med å gå. Til min skam tok jeg en 6 sekunders video, sendte den til en venn jeg stolte på og la til kommentaren «i år har jeg sjansen til å vinne løpet», forklarte Madley i en blogg nyttårsaften.

Bakgrunnen var idrettsdagen på datterens skole, der han hadde avslått å delta i et kappløp mellom foreldre og fått høre at han var redd for å tape.

Dessuten hadde tidligere dommer Mark Halsey skrevet i en avis at Madley gjorde feil på banen fordi han var overvektig.

Den tidligere Premier League-dommeren Bobby Madley sier til BBC at han har fått muligheten til å dømme fotball igjen i England etter utestengelsen.

(©NTB)

13.02.2020 kl. 20:34

Leverte førerkortet – fratatt parkeringsbevis

Eli Orderud Kittilsen har så langt framskreden Parkinson at hun går svært dårlig selv med rullator. Hun har også store talevansker.

På grunn av helseproblemene har hun også frivillig frasagt seg førerkortet.

Og dermed mistet hun parkeringsbeviset for forflytningshemmede, som hun har hatt i fem år, skriver Telemarksavisa.

Sammen med ektemannen Svein forteller hun om saken hun nylig tapte i klagenemnda i Skien kommune om å få beholde beviset.

Kommunen viser til at det er strengere regler for å få parkeringsbevis som passasjer. De viser til at hun kan settes av og vente mens sjåføren parkerer bilen.

Men ekteparet argumenterer med at hun kan falle eller bli utrygg mens hun venter, uten at hun kan kommunisere med andre.

Ekteparet peker også på at de sannsynligvis hadde fått beholde HC-beviset om hun ikke frivillig hadde levert inn førerkortet.

– Jeg føler meg hjelpeløs i systemet, og jeg er veldig skuffet over avslagene, forklarer Eli Orderud Kittilsen til Telemarksavisa.

13.02.2020 kl. 20:25

Bedt om å underskrive på god buss-service

Amir Hashani (29), nestleder i Norges Handikapforbunds Ungdom i Oslo, har tidligere stått fram i mediene og fortalt hvordan han har opplevd å bli frakjørt av bussen fordi sjåføren ikke la ut rullestolrampa.

Nå skriver Nettavisen om at han etter en busstur ble kontaktet av sjåføren og bedt om å underskrive på at han hadde fått god service og fått den hjelpen han trengte.

Sjåføren skal ha sagt at han hadde fått beskjed om å rapportere til ledelsen om rullestolbrukere som får hjelp.

Både Ruter og bussoperatørselskapet beklager og sier hendelsen skyldtes en misforståelse. Ruter krever ingen slik underskrift fra rullestolbrukere som tar buss.

13.02.2020 kl. 20:23
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.