Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Tapte 105 assistansetimer i uka på å flytte

Mens han bodde i Tromsø og studerte, hadde Kristian Skoglund 168 timer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i uka.

Etter at han flyttet hjem til Harstad for to år siden, fikk han et vedtak på 63 timer BPA, altså 105 timer mindre.

Det skriver Harstad Tidende.

Slik har det vært i to år, og nå er tilbudet ytterligere forverret. Kommunen reduserer tjenestene på natt slik at 23-åringen – som har muskelsykdommen spinal muskelatrofi type 3 – nå bare får hjelp til å snu seg to ganger, mot tidligere sju ganger.

I stedet har han fått et hjelpemiddel som skal snu ham mekanisk. Men Skoglund mener det bråker så mye at han ikke får sove.

23-åringens mor, Gunhild Skoglund, sier hun er utslitt av å måtte stille opp for sønnen for å snu ham om natten, siden kommunen ikke yter nok.

Kommunalsjef Rita Johnsen sier til avisen at et eksternt firma er leid inn for å vurdere hvordan kommunen praktiserer regelverket for BPA.

17.09.2020 kl. 09:42

Umulig å finne en familiebolig som funker

Frits Ove Åteigen-Solvang bruker rullestol etter en ulykke. Nå er han på utkikk etter et sted å bo for ham selv, kona og de fem barna i hjembyen Hammerfest.

Men så langt har det ikke vært mulig å finne en stor nok bolig som samtidig er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Heller ikke de kommunale boligene i byen passer, fordi de er for små. Det virker som man ikke har tenkt på at folk med familie kan ha behov for god tilgjengelighet.

– Det er mange unge som skader seg eller blir syke og ikke kan bo i en ordinær bolig, sier han til NRK.

Hammerfest er ikke alene om å mangle boliger som funker for rullestolbrukere. Det bekrefter forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, når NRK spør.

I Norge er svært få boliger, både eneboliger og leiligheter, tilgjengelige.

– Jeg vil beskrive det som grov diskriminering. Man har som samfunn en forpliktelse til å tilrettelegge, slik at boligmarkedet er tilgjenglieg for alle grupper, sier hun til NRK.

17.09.2020 kl. 09:28

Uføretrygdede på frivillighetstoppen

En av fire som er uføretrygdede utfører regelmessig ulønnet omsorgsarbeid. Blant dem som er i full jobb, er andelen 17 prosent.

Det kommer fram i levekårsundersøkelsen om helse fra Statistisk sentralbyrå, som er omtalt i magasinet Velferd.

Studenter er den gruppen som i minst grad yter ulønnet omsorg.

09.09.2020 kl. 14:11

Nye trikker på vei til Oslo

– Jeg ser fra til endelig å kunne rulle inn på trikken, sier leder i Norges Handikapforbund Oslo og leder i NHFs samferdselsnettverk, Magnhild Sørbotten, til Aftenposten.

Gleden skyldes at de to første av i alt 87 nye trikker er på vei til Oslo denne høsten. Testkjøring starter i oktober.

I motsetning til de gamle trikkene, skal de nye være universelt utformet: Trappeløse og med fire rullestolplasser i hver.

I løpe av 2024 skal hele parken av blåtrikker være fornyet.

09.09.2020 kl. 13:58

Hets mot Skarstein før «Skal vi danse»

Lørdag debuterer Birgit Skarstein i «Skal vi danse» på TV2, som første rullestolbruker i programmets historie.

Nå skriver Aftenposten at den kjente idrettsutøveren og politikeren må tåle mye hets i sosiale medier for at hun stiller opp i programmet.

portrettfoto av Birgit Skarstein

(Foto: TV2)

«Om de handicappede absolutt vil danse kan de vel lage sitt eget danseprogram. Nei fysj, hvem vil se på folk i rullestol danse?» er det en som skriver, ifølge avisen.

– Jeg ser at det er en del gørr, sier Skarstein selv til Aftenposten.

Slik hun ser det, er det to typer reaksjoner som går igjen. Den ene er de som mener hun ikke passer inn i programmet fordi hun bruker rullestol.

Men så er det også dem som er nysgjerrige på hvordan hun skal løse oppgaven.

– Og det forstår jeg kjempegodt. Det handler om at de ikke har erfaring med dette her, sier hun.

Les mer om om Birgit Skarsteins tv-opptreden her: VIL KNUSE FORDOMMER SOM FØRSTE RULLESTOLBRUKER I «SKAL VI DANSE»

På Facebook kommenterer Handikapforbundets forbundsleder, Tove Linnea Brandvik, hetsen som Birgit Skarstein nå utsettes for. Hun skriver:

«Når minoriteten kommer inn på majoritetens dansegulv så dukker det opp to forutsigbare reaksjoner. 1: Hvordan skal hun få til dette da? Og 2: Æsj dette er jo dårlig gjort ovenfor majoriteten.

Birgit Skarstein tar denne oppgaven som barrierebryter og rollemodell på alvor. At det er første gang det er med en i rullestol i Skal vi danse betyr ikke at det ikke er mulig, rettferdig eller riktig… det betyr bare at det ikke er gjort før. Vi står opp mot hets og hatske meldinger i kommentarfeltene. Likestilling kommer ikke av seg selv, det krever at vi endrer adferd og holdninger.»

03.09.2020 kl. 20:29

Pizzarestaurant dropper skilt på fortauet etter kritikk

– Aldri mer skal det stå reklamestativ på fortauet foran restauranten vår. Jeg var bare ikke klar over regelen.

Det sier Zalim Dilovan, eier av restauranten My Pizza på Notodden, til lokalavisen Telen.

Det er Blindeforbundet som har kritisert reklameskiltene som pizzarestauranten hadde plassert på fortauet.

Dilovan innrømmer at han ikke kjente til regelen som egentlig forbyr slikt, og han hadde ikke tenkt over problemene det skaper for både syns- og bevegelseshemmede.

Derfor sier han til avisen:

– Jeg beklager!

Nå vil han finne andre måter å markedsføre pizzaen sin på.

03.09.2020 kl. 20:10

Oslo-byråd med bok om sin avdøde sønn

Da Mats Steen døde 25 år gammel, tente vennene hans over hele Europa lys for ham. Venner som foreldrene ikke ante at han hadde.

De så bare at han satt i rullestolen sin nede i kjellerleiligheten sin og spilte dataspill.

Faren til Mats er Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo. Nå er han aktuell med boken «Om natten lyser stjernene – historien om vår sønn Mats».

I boken tar han, ifølge pressemeldingen fra Aschehoug forlag, opp eksistensielle spørsmål inn i vår digitale hverdag. Kan du etablere levende, virkelige vennskap med mennesker du aldri har truffet? Hva med kjærlighetslivet? 

Han forteller hvordan Mats, etablerte sitt internasjonale nettverk gjennom spill-avatarer som satte ham fri fra begrensningene som preget livet hans i den fysiske verden. Her kunne han løpe. Og her fant han kjærligheten.

03.09.2020 kl. 19:55

La parkeringsbeviset opp ned – fikk bot

I to år har ekteparet Gerd Marion og Arne Steen fra Indre Østfold hatt parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Nå har de fått bot fordi de har lagt beviset opp ned på dashbordet i bilen.

Det står på parkeringstillatelsen at det skal legges med forsiden opp. Men det står ikke noe om hvilken side som er forsiden. Ekteparet har alltid trodd at forsiden er den siden med navn og bilde av innehaveren, skriver Smaalenenes Avis.

Det var altså feil, og etter å ha parkert på en handikapplass ved Torget legesenter i Askim fant de en parkeringsbot på 900 kroner i ruta. Beløpet ble etter en klage redusert med 300 kroner fordi ekteparet har et gyldig bevis, men fortsatt må de altså betale 600 kroner fordi det er feil vei.

Arne Steen varsler ifølge avisen at han vil ta saken videre til parkeringsklagenemnda.

– Jeg synes ikke dette er rett, sier han.

31.08.2020 kl. 13:11

Enda en kommune stiller skjenkekrav

Flere norske kommuner har allerede vedtatt å knytte forventninger om tilgjengelighet til skjenkebevillinger, og nå følger Nes kommune i Viken etter.

Bilde av et glass med øl på et bord.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I kommunens nye forskrift om servering, salg og skjenking av alkohol er det tatt inn et nytt vilkår om universell utforming.

«Alle som søker om skjenkebevilling må redegjøre for lokalenes tilgjengelighet – inkludert toalettene – for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og det oppfordres til å tilstrebe universell utforming av lokalene», heter det i den nye forskriften som ble vedtatt av kommunestyret nylig.

Fra før har blant andre Gjøvik og Sandefjord fattet liknende vedtak.

Les mer: SKAL DU SKJENKE I GJØVIK, MÅ DU GJØRE REDE FOR HVOR TILGJENGELIGE TOALETTENE ER

27.08.2020 kl. 10:30

Oslo S skal få universelt utformede plattformer

I oktober skal rådgivnings- og prosjekteringsfirmaet Rambøll levere en plan til Bane Nor for hvordan Norges største jernbanestasjon, Oslo S, kan bli mer tilgjengelig.

Bilde av fasaden på Oslo Sentralstasjon.

Foto: Ivar Kvistum

Det siste året har Rambøll samarbeidet med Bane Nor om å å lage planen for hvordan man kan oppnå universell utforming på plattformene og på ankomstene til plattformene fra fordelingshall og personundergang.

– Vi i Rambøll er stolte over å kunne være med på å gjøre Norges viktigste kollektivknutepunkt bedre tilgjengelig og funksjonelt for alle reisende, sier Ørjan Lydersen, avdelingsleder Bane i Rambøll, i en pressemelding publisert på selskapets nettsider.

– Prosjektet har utfordret oss både når det gjelder å finne gode løsninger for fremkommelighet på stasjonen og hvordan dette skal gjennomføres i et knutepunkt med en krevende infrastruktur. Tverrfagligheten i prosjektet har vært stor og vi mener bredden i kompetansen vår og hos våre samarbeidspartnere, L2 Arkitekter og Vista Utredning, har vært avgjørende for å få frem de gode løsningene i prosjektet, legger han til.

27.08.2020 kl. 09:59

Byttet fylke for å få BPA

Da rullestolbruker Reidun Andersen ikke fikk noe tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i hjemkommunen Rennebu i Trøndelag, valgte hun å flytte til Oslo.

– Jeg flyttet fordi jeg ikke fikk den hjelpen jeg skulle ha i Rennebu. Jeg så ingen annen råd enn å flytte på meg, forteller hun til NRK.

Ifølge NRK er det 73 kommuner i Norge som ikke har noe BPA-tilbud til sine innbyggere med funksjonsnedsettelse. Tallet er hentet fra det kommunene selv har rapportert til Helsedirektoratet.

Reidun Andersen har flere ganger siden 2016 fått avslag på søknadene til Rennebu kommune om å få BPA. Søknadene ble avvist med begrunnelse i at hun får nok praktisk bistand gjennom hjemmesyklepleie og aktivitetskontakt.

I Oslo fikk hun derimot innvilget 28 timer i uka BPA.

– Det føles kjempebra. En frihet jeg aldri har hatt før. Jeg kan komme meg ut blant folk og gjøre det jeg vil, forteller Reidun Andersen til NRK.

Til lokalavisa Opdalingen sier Rennebu-ordfører Ola Øie at kommunen må diskutere sin egen praksis.

– Vi ønsker å tilby gode tjenester innenfor de rammene vi har, så denne diskusjonen må vi uansett ta, sier han til avisen.

Norges Handikapforbund Trøndelag skriver i et brev til Rennebu kommunestyre:

«Vi ber politikerne i Rennebu kommune sette BPA på dagsorden og gi klar tilbakemelding på kursendring. Kommunestyret bør sikre innbyggerne i Rennebu mulighet til å leve og delta som den ressursen de er og ikke en kommunal utgiftspost.»

24.08.2020 kl. 16:03

Rekordhøy andel uføretrygdede

Det har aldri tidligere vært registrert en så høy andel uføretrygdede i Norge. Ifølge en pressemelding fra Nav mottar nå 10,5 prosent av alle mellom 18 og 67 år i Norge uføretrygd.

– Dette er en historisk høy uføreandel, konstaterer arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i pressemeldingen.

Ved utgangen av juni mottok 357 500 personer i alderen 18–67 år uføretrygd. Dette er en økning på 2200 personer fra utgangen av mars. Økningen fra 1. til 2. kvartal er på 0,1 prosentpoeng.

Bilde av Nav-logoen på envegg.

Illustrasjonsfoto: Ivar Kvistum

– Antallet personer som mottar uføretrygd fortsetter å øke, og andelen av befolkningen som mottar uføretrygd har aldri vært høyere. Uføreandelen er høyest i de eldste aldersgruppene, men øker også blant de yngste, sier Nav-sjefen.

Ved utgangen av juni mottok 20 800 personer i alderen 18-29 år uføretrygd. Det er en andel på 2,5 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe, som også er historisk høy.

Holte synes det er bekymringsfullt at stadig flere yngre risikerer å stå utenfor arbeidslivet mesteparten av sitt voksenliv.

– For å snu utviklingen, må innsatsen økes tidlig i helseforløpet. Uføretrygdede i alderen 25 år og oppover har som regel startet med et langt sykefravær og går deretter over på arbeidsavklaringspenger, sier Holte.

Nær 80 prosent at de som fikk innvilget uføretrygd, har vært gjennom et lengre avklaringsløp før Nav kommer frem til at vilkårene for uføretrygd er oppfylt.

– Det er bare når det foreligger en alvorlig sykdom som utelukker at man kan være i arbeid, at man kan få innvilget uføretrygd uten at man har vært gjennom et arbeidsavklaringsløp, sier Holte.

23.08.2020 kl. 19:57

Sunrise Medical satser på barnehjelpemidler

Hjelpemiddelselskapet Sunrise Medical har kjøpt opp ledende leverandører av barnehjelpemidler, melder selskapet i en pressemelding i dag.

Det stratgeiske oppkjøpet av James Leckey Design, sammen med datterselskapene Firefly Friends og Vida Global, utvider Sunrise Medicals pediatriske produktutvalg betydelig og tilfører ekspertise for tjenester innenfor terapeutiske fag.

Dette gir Sunrise Medical en betydelig økning i porteføljen av høykvalitetsprodukter for barn, heter det i en pressemelding fra selskapet.

– Pediatrisk sektor er strategisk viktig for oss når vi fortsetter å forbedre folks liv. Barn og familier er en del av kjernen i våre tjenester, uttaler Sunrise Medical-gruppens toppsjef, Thomas Babacan, i pressemeldingen.

Sunrise er allerede en distribusjonspartner for Leckey i flere land, blant annet Norge. Oppkjøpet er ment å gi selskapet en sterkere stilling ii blant annet Nord-Amerika, Storbritannia og Tyskland.

Sunrise Medical er et av de store selskapene i hjelpemiddelbransjen internasjonalt, med distribusjon i mer enn 130 land. Selskapet har hovedkvarter i Malsch i Tyskland og 2200 medarbeidere i hele verden.

Her hjemme er Sunrise Medical kjent for mange gjennom Quickie-rullestolene og sittesystemet Jay, for å nevne noe.

20.08.2020 kl. 16:14

Munnbind hindrer munnavlesning

Hørselshemmede etterlyser gjennomsiktige munnbind. De finnes, men så langt ikke i Norge.

Økt bruk av munnbind som smitteverntiltak gjør hverdagen vanskeligere for mange hørselshemmede. Ikke bare blir talen utydeligere når den «filtreres» gjennom munnbindet, men det er heller ikke mulig å lese på munnen hva personen sier.

Kvinne med munnbind snakker i telefonen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mange har tatt kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) om dette problemet de siste månedene, skriver bladet Din Hørsel i sin nettutgave.

Gjennomsiktige munnbind som gjør det mulig å fortsatt lese på munnen, kan være en del av løsningen.

Din Hørsel skriver at flere produsenter i andre land for lengst har begynt å produsere munnbind med «vindu», og gjennomsiktige masker til medisinsk bruk.

Men de vil neppe være tilgjengelige i Norge med det første. Din Hørsel har spurt kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande i Helse Sør-Øst RHF som forklarer at det bare er tilgjengelig slike munnbind gjennom import fra USA.

Og USA har for tiden eksportforbud for slikt utstyr.

Heller ikke Apotekforeningen kjenner til at medlemmene deres har vurdert å føre hørselsvennlige munnbind.

20.08.2020 kl. 09:07

Sjokkert over manglende kollektiv-tilgjengelighet

Da Anne Marit Fronth-Andersen flyttet tilbake til sitt barndoms Bryne etter å ha bodd mange år i Drammen, ble hun sjokkert over hvor dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede kollektivtransporten på Jæren er.

– Jeg er vant til nedsenkbare busser med lavt gulv og uten trapper, der alle – også de som bruker rullestol, rullator, stokk eller går med barnevogn – kan komme seg enkelt inn og ut selv. Det fins visst noen slike busser her på Jæren også, men ofte blir passasjerene møtt av en høy trapp. Jeg er sjokkert av mangelen på tilrettelagt busstilbud her, sier Fronth-Andersen til avisen Jærbladet.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Torstensen i kollektivtransportselskapet Kolumbus er bare fem av 90 busser på Jæren leddbusser med lave gulv. De aller fleste har heis for rullestolbrukere.

Hun sier til avisen at man har valgt å prioritere setekapasitet til skoleskyss. Busser med høye gulv har flere seter.

Kolumbus-informatøren påpeker videre at selskapet arbeider for å «øke bevisstheten» rundt universell utforming.

13.08.2020 kl. 20:07
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.