Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

5 millioner kroner tilbakebetalt etter Nav-skandalen

(NTB:) 76 av dem som er rammet av Nav-skandalen har så langt fått tilbakebetalt til sammen 5 millioner kroner, melder Dagsavisen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har fattet vedtak i 158 saker, opplyser Nav i en epost til avisen.

I 114 av sakene er vedtakene om tilbakekreving til Nav helt omgjort, mens 43 vedtak er delvis omgjort. I 12 saker er vedtakene opprettholdt.

– Delvis omgjøring og opprettholdelse skjer hovedsakelig på bakgrunn av at personer har vært både innenfor og utenfor EØS i tilbakebetalingsperioden, sier leder av Navs innstatsteam Magne Fladby i en skriftlig kommentar til Dagsavisen.

Nav har nå 50 personer som jobber dedikert med opprydningen.

– Ytterligere 35 saker er ferdigbehandlet til utbetaling, men her er det ikke utbetalt noe da disse personene ikke har tilbakebetalt noe til Nav, sier Fladby.

48 personer kan ha blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Dommene dreier seg om trygdeytelser for 16 millioner kroner, uttalte revisjonsdirektør i Nav Terje Klepp på torsdag.

– Hittil har vi mottatt i underkant av 2.000 henvendelser. Alle som henvender seg angående denne saken, får nå tilbakemelding i løpet av fem-seks virkedager, sier lederen av innsatsteamet.

(©NTB)

13.12.2019 kl. 15:41

Skarstein nummer fem i snødrevet: – Ble vanskelig å se sporene

(NTB:) Paralangrennsløperen Birgit Skarstein fikk det tøft og endte på 5.-plass på fredagens 10 kilometer i verdenscupen på Lillehammer.

For annen dag på rad ble det amerikansk dobbeltseier i klassen for sittende utøvere. Oksana Masters gjorde som på torsdagens 5 kilometer og vant klart foran lagvenninnen Kendall Gretsch.

Russiske Irina Guljajeva tok 3.-plassen. Hennes landskvinne Marta Zajnullina ble nummer fire.

Skarstein ble slått med 1.58 minutt av Masters, mens det skilte 39,6 sekunder opp til en plass på seierspallen for trønderen.

– Det ble en hard dag på jobb, men jeg hadde bra driv og tar med meg mye fra denne gjennomkjøringen, sier langrennsprofilen.

Forholdene på Lillehammer var ikke de beste.

– Løypa var ganske tøff med så tett snødrev at det ble vanskelig å se sporene, sier Skarstein – og la til:

– Jeg er veldig godt fornøyd med femteplass. Jeg tenkte at jeg kunne ligge topp åtte og slåss om sjetteplassen. Med en tredjeplass i går og en femteplass i dag er jeg absolutt innafor der jeg skal være – og vel så det.

Hun ble nummer tre i torsdagens renn, som innledet verdenscupen for parautøverne.

Skarstein var eneste norske deltaker på 10-kilometeren.

(©NTB)

13.12.2019 kl. 15:28

Staten sidestiller CV-hull med funksjonsnedsettelser

(NTB-Oda Ertesvåg:) Ansettelser i staten krever nå at minst én kvalifisert søker med hull i CV-en skal innkalles til intervju, og det innføres moderat kvotering. Endringene i reglene for ansettelser i staten ble vedtatt i statsråd fredag.

Endringene innebærer at søkere med hull i CV-en skal behandles på samme måte som søkere med funksjonsnedsettelse behandles i dag, ifølge en pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) mener endringene vil gjøre det lettere for virksomheter å rekruttere bredere og ikke overse kompetanse når de har behov for å ansette nye medarbeidere.

I praksis betyr endringene at minst én kvalifisert søker med hull i CV-en skal innkalles til intervju, og at denne typen søkere kan ansettes om de er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren. Det er også endringer i reglene for ansettelser gjennom såkalte trainee-program.

Søkere med hull i CV-en defineres som personer som på søknadstidspunktet har fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring i til sammen minst to år de siste fem årene.

Regjeringen har som mål at minst 5 prosent av de nyansatte i staten skal ha funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. Endringene i ansettelsesreglene kommer etter tilbakemeldinger om utfordringer i dette arbeidet, opplyser Mæland.

– Mennesker med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en fortjener en mulighet til å komme seg i jobb. Mange av dem opplever at til tross for at de er kvalifisert for jobben, så blir de ikke innkalt til intervju. Nå gir vi lederne våre verktøy som gjør at de kan bli bedre på å rekruttere fra denne gruppen, sier hun.

(©NTB)

13.12.2019 kl. 15:19

Vilde Nilsen sesongåpnet med gull

(NTB:) Vilde Nilsen sikret seier i sin klasse, mens Birgit Skarstein staket seg inn til 3.-plass i verdenscupåpningen i paralangrenn på Lillehammer torsdag. 

Vilde Nilsen vant på kortdistanse 7,5 kilometer foran russiske Jekaterina Rumejantseva og ukrainske Ljudmila Liasjenko. 18-åringen utklasset konkurrentene og var nesten ett minutt foran i mål.

– Det var tungt, veldig tungt. Men jeg klarte å kjøre hele veien inn med hele støtteapparatet rundt i løypa som heiet meg fram, sa Nilsen etter målgang.

Birgit Skarstein fikk tøff konkurranse fra USA og Russland, men staket seg inn til 3.-plass i verdenscupåpningen. Regjerende verdenscupvinner Vilde Nilsen fortsatte suksessen og gikk inn til seier på kortdistanse, på dagen ett år etter hun tok sin første verdenscupseier.

Skarstein fullførte det 5 kilometer lange rennet på tiden 16.45,1 minutter. Det holdt til 3.-plass bak den amerikanske duoen Oksana Masters og Kendall Gretsch.

Skarstein var 50 sekunder bak vinneren Masters. Nærmest den norske jenta var fire russere. Skarstein slo 4.-plasserte Marta Zajnullina med 6,8 sekunder og var meget godt fornøyd med å ta turen opp på seierspallen.

– Å prestere til pallplass var utrolig deilig. Det er nesten så jeg glemmer hvor tøft det er. Jeg jobbet godt i bakkene og hadde et innmari bra driv. Løypa er veldig teknisk krevende og fysisk tung, sa hun.

Indira Lindseth ble nummer 14 i sesongens første renn for parautøverne, mens Isabell Valen endte på 17.-plass.

(©NTB)

12.12.2019 kl. 17:54

Solberg husker ikke når hun fikk vite om Navs praksisendring

(NTB-André Lorentsen:) I et skriftlig svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen skriver statsminister Erna Solberg at hun ikke husker når hun ble kjent med at Nav endret praksis.

I det første spørsmålet fra kontroll og konstitusjonskomiteen til statsminister Erna Solberg vises det til at hun i juni i år ble orientert om at Nav hadde endret praksis for nye saker om rett til ytelser under kortvarige midlertidige opphold i andre EØS-land for at praksis skulle samsvare med EUs trygdeforordning.

– Hva foretok statsministeren og Statsministerens kontor seg da, og ble det gjort noen vurderinger av om det burde bli gitt noe informasjon til Stortinget? heter det.

– Jeg har tidligere opplyst til Stortinget at jeg i juni ble kjent med at Nav endret praksis. Jeg kan imidlertid ikke huske på hvilken måte jeg fanget opp dette eller tidfeste det nærmere. Dette var ikke informasjon som kom til Statsministerens kontor via Arbeids- og sosialdepartementet, svarer Solberg i brevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Praksisendringen var en offentlig opplysning. Basert på den informasjonen jeg hadde på det tidspunktet, var det ikke grunnlag for at Statsministerens kontor skulle foreta seg noe i sakens anledning, heter det videre i svaret fra statsministeren-

– Det var først 18. oktober at Statsministerens kontor ble varslet om at reglerverket hadde vært praktisert feil helt siden 2012, og at enkeltpersoner kunne ha blitt feilaktig dømt og straffet, skriver hun.

SVs Freddy Øvstegård i kontroll- og konstitusjonskomiteen reagerer på svaret:

– Det er oppsiktsvekkende at Erna Solberg svarer at hun ikke husker hvordan hun ble informert om Navs praksisendring i denne saken i juni 2019. Regjeringen viser nok en gang hvor omtrentlig de har behandlet viktig informasjon i denne saken.

– Samtidig som statsministeren ikke husker hvordan hun fikk opplysningen, så husker hun at opplysningen ikke ga grunn for henne til å foreta seg noe. Det ikke henger ikke logisk på greip, påpeker SV-representanten overfor NTB.

Hvis denne praksisendringen hadde blitt informert om til Stortinget, kunne Nav-skandalen ha blitt avdekket tidligere, mener Øvstegård

– Derfor kan Erna Solberg nå ha gjort seg medskyldig i manglende informering av Stortinget, sier han.

Statsminister Erna Solberg må forberede seg på å møte i en åpen kontrollhøring om Nav-skandalen 9. og 10. januar.

(©NTB)

10.12.2019 kl. 21:28

SV-kritikk mot rettshjelpsordning for Nav-brukere

(NTB:) Regjeringen etablerer en rettshjelpsordning for Nav-brukere som er blitt ofre for trygdeskandalen. Den er håpløst tungvint, ifølge Petter Eide (SV).

Tiltaket til regjeringen skal gjelde personer som har fått vedtak om stans, avslag og/eller tilbakebetaling av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, fordi vedkommende etter 1. juni 2012 midlertidig har oppholdt seg i et annet EØS-land, opplyste Arbeids- og sosialdepartementet sist onsdag.

Ordningen trer i kraft umiddelbart. Eide sier til Dagsavisen at ordningen ikke holder mål, mest fordi den bare omfatter dem som har fått saken sin gjennomgått av Nav.

– Det er en håpløst tungvint løsning. Det er langt bedre at de kan kontakte advokat først for å få en vurdering av om de er omfattet av skandalen. Så kan advokaten hjelpe dem med prosessen opp mot Nav, sier Eide.

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen sier hun er glad for at ordningen er på plass.

– Så mener jeg vi må ha en løpende evaluering av om de som lurer på om de er omfattet av Nav-skandalen også burde få gratis rettshjelp, sier Smith.

Ifølge henne har 50 advokater meldt seg på et kurs neste uke for å være klar til å ta sakene.

(©NTB)

10.12.2019 kl. 14:27

Grande skrøt av handlingsplan for funksjonshemmede i landsstyretale

(NTB og Handikapnytt:) – At en av tre funksjonshemmede har opplevd trakassering er et helt absurd høyt tall. Vi skal ta kampen mot skammen som folk blir påført, sa Venstre-leder Trine Skei Grande da hun lørdag talte til partiets landsstyre.

Kampen for klima, mangfold og nye reformer var sentrale punkter i Grandes tale, der hun også snakket om handlingsplanen for likestilling av funksjonshemmede, som hun presenterte 3. desember i egenskap av å være kultur- og likestillingsminister.

Grande satte handlingsplanen inn i en  sammenheng med Venstres frihetsbegrep, som handler om «den lille manns kamp mot det store systemet».

– En sentral del av friheten er den enkeltes frihet til å bidra, sa Grande og viste til inkluderingsdugnadens mål om å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

– Mangfold lønner seg på bunnlinja. Men dette handler først og fremst om den nordiske samfunnsmodellen, sa Grande.

Les mer om Grandes handlingsplan her: ORGANISASJONENE SLAKTER ETTERLENGTET HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

På lørdagens landsstyremøte ble det også klart at utvalget som er satt ned for å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, som vil avkriminalisere narkotikabruk, vil presentere sin rapport 19. desember.

– Vi trenger fokus på at dette er en sykdom, og at vi er et samfunn som ikke lenger tråkker på dem som ligger på gata, men behandler dem med respekt og verdighet, sier Grande til NTB.

Regjeringens rusreform innebærer avkriminalisering, men ikke legalisering av narkotikabruk. Samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal flyttes fra politi- og justissektoren og over til behandlingssporet i helsevesenet.

Også såkalt homoterapi ble tatt opp i Grandes tale.

– Det er et grusomt ord, men likevel et ord som tilslører en enda verre praksis. Det er en praksis som ødelegger liv, sa Grande.

07.12.2019 kl. 20:52

Nav må gå gjennom nesten 5.000 saker

(NTB-Kristian Skårdalsmo:) For å finne de anslagsvis 2.400 personene som kan være rammet av trygdeskandalen, må Nav gå gjennom nesten dobbelt så mange saker.

– Vi har fortsatt et anslag på at cirka 2.400 personer kan ha fått urettmessige tilbakebetalingskrav fra oss vedrørende arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger. Men antallet kan øke, sier Magne Fladby, leder for innsatsteam EØS-saker i Nav.

– Vi må gjennomgå cirka dobbelt så mange saker for å finne disse 2.400 personene, forklarer han til NTB.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) er i full gang med å rydde opp i de mange sakene som må gjøres om. Trygdeskandalen ble kjent for offentligheten 28. oktober.

Nav har hittil funnet 553 tilbakekrevingssaker som kan være aktuelle for ny saksbehandling. Det er fattet 123 nye vedtak i disse sakene, hvorav 32 vedtak er delvis omgjort.

Delvis omgjøring skjer blant annet som følge av opphold både utenfor og innenfor EØS-området, fremkommer det av en statusoppdatering fra Nav som NTB har innhentet.

– 59 av sakene er ferdigbehandlet til utbetaling. Men av disse er det ikke alle som har betalt tilbake penger til Nav, og de vil følgelig heller ikke få penger tilbake. Hittil har vi utbetalt til sammen cirka tre millioner kroner, sier Fladby.

Nav har nå identifisert 78 saker vedrørende domfelte som er berørt av feiltolkningen, i større eller mindre grad.

Samtidig strømmer det på med henvendelser til Nav fra folk som mener de kan være berørt av skandalen. Som kjent er kjernen i saken at norske myndigheter har feiltolket EØS-regelverket for trygdeutbetalinger under opphold i andre EØS-land. Reglene har vært tolket for strengt fra norsk side.

– Vi har mottatt 1.730 henvendelser til Nav kontaktsenter fra personer som mener de kan være berørt av vår feiltolkning i tilbakekrevingssaker eller stans av ytelse på grunn av utenlandsopphold, sier Fladby.

Alle henvendelsene er imidlertid ikke vurdert ennå.

– Hittil har vi funnet 864 saker som kan være aktuelle for ny saksbehandling. Noen av disse er allerede identifisert av innsatsteamet som arbeider med tilbakekrevingssakene, konstaterer Fladby.

(©NTB)

06.12.2019 kl. 10:43

Ap vurderer mistillit mot Anniken Hauglie

(NTB:) Arbeiderpartiet vurderer mistillit mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H), etter at hun innrømmet at et sentralt brev i trygdesaken ble liggende i en skuff.

– Gjentar hun det samme i Stortinget, er det slutt, sier Aps Eva Kristin Hansen til NRK.

Hauglie innrømmet overfor VG torsdag at et brev fra Nav, som ble sendt til Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2018, ble liggende i en skuff i flere måneder.

I brevet stiller Nav spørsmål om tolkning av norsk lov opp mot EØS-retten i forbindelse med en konkret sak. De spør om folk som ikke har vært yrkesaktive før de kom inn i ordningen med arbeidsavklaringspenger, har rett på å ta med seg AAP når de flytter til utlandet.

Brevet ble aldri besvart.

– Det er ulike grunner til at det har blitt liggende, men uansett skulle det aldri ha blitt liggende – den skulle vært besvart, sier statsråden til VG.

– Når hun lar et helt sentralt brev som er sendt i juni 2018 bli liggende til desember 2019, vitner det om et departement totalt uten rutiner og kontroll. Her har tusenvis av mennesker blitt rammet og departementet har ikke evnet å fange opp signalene om at noe er galt, legger Hansen til.

(©NTB)

05.12.2019 kl. 16:56

Støttekontakt tiltalt for overgrep

(NTB:) En mann i 20-årene er tiltalt for overgrep mot en jente han var støttekontakt for.

Mannen har ifølge tiltalen misbrukt sin stilling som miljøterapeut/støttekontakt for jenta ved å skaffe seg seksuell omgang med henne, skriver Bergens Tidende.

Overgrepet skal ha skjedd i en av Bergens nabokommuner høsten 2018.

Mannens forsvarer Hanne Kathrine Mundal ønsker ikke å kommentere saken eller svare på om hennes klient erkjenner straffskyld.

Det er satt av tre dager til rettssaken i Bergen tingrett på nyåret.

(©NTB)

05.12.2019 kl. 09:00

Svekket tillit til Nav etter trygdeskandalen

(NTB:) Nordmenns tillit til Nav faller kraftig som følge av trygdeskandalen som ble offentlig kjent for fem uker siden.

Nesten seks av ti spurte svarer at de har fått svekket tillit til Nav den siste tiden, viser rundspørringen Kantar har gjort for TV 2.

3,5 prosent av de spurte har fått styrket tillit til Nav, mens 38,5 prosent svarer at tilliten er uendret.

28. oktober ble det kjent at Nav siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land.

974 personer ble intervjuet i undersøkelsen, som ble gjennomført i tidsrommet 25.–29. november.

(©NTB)

04.12.2019 kl. 22:02

Nå får ofre for trygdeskandalen gratis rettshjelp

(NTB-Kristian Skårdalsmo:) Regjeringen etablerer som varslet en rettshjelpsordning for Nav-brukere som er blitt ofre for trygdeskandalen.

Tiltaket skal gjelde personer som har fått vedtak om stans, avslag og/eller tilbakebetaling av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, fordi vedkommende etter 1. juni 2012 midlertidig har oppholdt seg i et annet EØS-land, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet onsdag.

Ordningen trer i kraft umiddelbart.

Brukere som ønsker å klage på Navs nye vedtak, vil nå være sikret gratis juridisk bistand, fremholder arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Hun sier regjeringen er opptatt av å rydde opp i saken.

– Den nye rettshjelpsordningen er et viktig steg på veien i denne oppryddingen, sier Hauglie.

Nav gjennomgår nå saker av eget tiltak for å vurdere omgjøring. Rettshjelpstiltaket vil gjelde saker der nytt vedtak ikke ender med full omgjøring til gunst for den det gjelder. Videre gjelder det for krav om erstatning for dekning av økonomisk tap.

Nav har på sine nettsider lagt ut informasjon om hva folk som mener de kan være rammet av den feilaktige regelforståelsen, skal foreta seg. Ifølge departementet innebærer ordningen som nå blir etablert, at det ikke er behov for å søke advokatbistand for å be om å få saken sin gjenopptatt.

Siden 2012 har Nav tolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land, feil.

Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av dette, og minst 2.400 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling.

(©NTB)

04.12.2019 kl. 16:00

Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør i Nav

(NTB:) Kjersti Monland trer ut av sin stilling som ytelsesdirektør mandag 9. desember. Direktør for Nav Innlandet, Bjørn Lien, konstitueres som ny ytelsesdirektør.

– Jeg har kommet fram til at det er både nødvendig og riktig å sette på en ny leder som kan ta dette viktige arbeidet videre, samt styrke kraften til avdelingen i denne kritiske fasen, sier Monland i en kommentar.

– Alle oppgaver i avdelingen og linjen må kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte, både mot departementene, ledelsen i Nav og omverdenen, legger hun til.

Nav skriver selv i en pressemelding at Nav de siste ukene har fått kraftig kritikk for sin håndtering av EØS-regelverket knyttet til kontantytelser. Det erkjennes også at tilliten til Nav er kraftig svekket og at mange ansatte i Nav har en vanskelig arbeidshverdag.

Nav-direktør Sigrun Vågeng sier hun forstår Monlands valg, men er samtidig glad for at hun vil fortsette å bruke sin kompetanse og kapasitet «til beste for utviklingsarbeidet i organisasjonen».

– Kjersti stiller seg også til rådighet for å bidra med avklaring og kunnskap inn i det videre arbeidet med EØS-saken, sier Vågeng.

Bjørn Lien vil fungere som ytelsesdirektør fra mandag og inntil en permanent løsning er på plass. Han har også tidligere jobbet som fylkestrygdedirektør i Hedmark.

04.12.2019 kl. 15:57

Trine Skei Grande ble «Årets likestillingsbrems»

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande fikk den tvilsomme æren av å bli «Årets likestillingsbrems». Det kunngjorde Norges Handikapforbunds Ungdom på sin markering av FN-dagen for mennesker med funksjonsnedsettelse 3. desember.

NHFU har innstiftet prisen, som tildeles for første gang i år og går til den som i løpet av året har gjort mest for å bremse likestillingen av funksjonshemmede i Norge.

De to andre kandidatene var samfunnsdebattant og forfatter Sanna Sarromaa og Stiftelsen VI.

Les mer om prisen og de nominerte her: HVEM BLIR ÅRETS LIKESTILLINGSBREMS?

04.12.2019 kl. 11:49

Erna Solberg skuffet over kommunenes BPA-oppfølging

– Vi ser at det i mange kommuner blir utvist stor kreativitet for å slippe unna å tilby BPA.

Det sier statsminister Erna Solberg i et intervju med avisen Vårt Land i anledning FN-dagen for funksjonshemmede 3. desember.

Portrett av Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg. (Arkivfoto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble lovfestet som en individuell rettighet for personer med større assistansebehov i 2015. Men kommunene har fulgt for dårlig opp, mener statsministeren.

Hun mener kommunene ikke viser funksjonshemmede tillit til å styre sin egen hverdag, slik BPA-ordningen legger opp til.

– Noen synes å mene at den enkelte ikke kan ta disse valgene selv, at det er myndighetene som skal skal ta de valgene for dem, konstaterer Erna Solberg.

Hun viser til at dette blir adressert i regjeringens pågående likeverdsreform, og at et regjeringsoppnevnt utvalg er i gang med å utrede hvordan BPA kan fungere bedre.

I intervjuet med Vårt Land erkjenner statsministeren at det «fortsatt mangler like rettigheter for funksjonshemmede på en del områder» for å kunne leve likestilte liv med andre.

03.12.2019 kl. 11:36
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.