Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Skandaleofre har fått 1 million kroner av Nav

(NTB:) Så langt har Nav omgjort 57 feilaktige saker i Nav-skandalen. Det er betalt ut rundt 1 million kroner til folk som har fått urettmessige krav.

– Nav har omgjort 57 vedtak om etterbetaling, hvorav 8 vedtak er delvis omgjort. Delvis omgjøring skyldes at personene har opphold både innenfor og utenfor EØS-området, opplyser kommunikasjonsrådgiver Silje Helen Storvik Rygh i Nav til NTB.

23 av disse har allerede fått tilbakebetalt penger, totalt cirka 1 million kroner.

Nav har tidligere opplyst at opp mot 2.400 personer kan ha fått urettmessige krav mot seg etter opphold i andre EØS-land mens de gikk på trygdeytelser.

Så langt er 1.000 saker gjennomgått, hvorav 500 kan være aktuelle for ny behandling, opplyser Nav.

I tillegg til sakene hvor Nav urettmessig har krevd penger tilbake, er opp mot 80 personer blitt uskyldig dømt i rettsvesenet for trygdesvindel som følge av feiltolkningen av loven.

(©NTB)

22.11.2019 kl. 13:45

Kommune vil gi mer bolighjelp

I stedet for å bygge eller kjøpe flere nye kommunale utleieboliger, ønsker nye Indre Østfold kommune heller satse mer på å formidle husbanklån slik at flere innbyggere kan kjøpe bolig selv.

Økonomisk vanskeligstilte funksjonshemmede er en viktig målgruppe for tiltaket. De er ofte uføretrygdet og får ikke hjelp fra private banker fordi inntekten er for lav. Alternativet er ofte å måtte leie kommunale boliger.

Med startlån fra Husbanken formidlet gjennom kommunen vil flere kunne eie selv.

«Ved å hjelpe funksjonshemmede til å bo i egen bolig, avlaster vi det offentlige fra å måtte skaffe tilrettelagt bolig både for den funksjonshemmede, men også familier som har funksjonshemmet barn under 18 år», argumenterer rådmann Georg Smedhus i sitt saksframlegg, gjengitt i Smaalenenes Avis.

Mens det tidligere bare var mulig med 20 prosent toppfinansiering, vil Indre Østfold kommune benytte muligheten til å gi 100 prosent finansiering gjennom startlån-ordningen.

22.11.2019 kl. 11:30

Gründer vil satse på funksjonshemmede

Prosjektet er fortsatt helt i startgropa. Men allerede nå erklærer gründer og allmennlege Mark Stefan G. S. Selasky at han vil satse målrettet på å ansette funksjonshemmede og andre som kan slite med innpass i arbeidslivet når han skal sette idéen sin ut i livet.

–  Det skal være en bedrift som er til velsignelse for miljø, lokalsamfunn, våre kunder og samarbeidspartnere. Vi ønsker å løfte fram menneskeverdet, sier Selasky til avisen iTromsø.

Og ideen? Den handler om å lage forbrenningsovner som produserer både varme og elektrisitet til forbrenningsovner. Produktet er ment å fylle noe av det samme behovet i kalde og mørke strøk som solcellepaneler på taket fyller der sola skinner mye.

Selskapet Sirevaag Biokraftvarme AS er opprettet for å drive prosjektet fram.

22.11.2019 kl. 09:51

Mener Anniken Hauglie svarer lettvint og arrogant

(NTB-Bibiana Piene:) Lettvint og arrogant. Slik omtaler medlemmer av Stortingets kontrollkomité de nye svarene fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om Nav-skandalen.

– Jeg er absolutt ikke fornøyd. Vi får ikke svar på noen av spørsmålene, sier Freddy Øvstegård (SV) til NTB.

Det samme mener Aps Eva Kristin Hansen, som er saksordfører i saken.

– Svarene forsterker inntrykket av at Hauglie nok en gang skyver foran seg at hun har satt ned et granskingsutvalg. Vi har ikke fått noen bedre svar enn tidligere. Det er en arrogant holdning, sier Hansen.

Torsdag kveld leverte Hauglie svarene på i alt seks nye spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Komiteen skal tirsdag bestemme datoen for når det skal holdes en høring i saken.

Komiteen vil blant annet ha svar på hvorfor Hauglie insisterer på at trygdeskandalen i starten bare gjaldt kortvarige utenlandsopphold.

– Avdelinger i Nav har lenge pekt på at artikkel 21 i EU-forordningen gjelder aller former for opphold. Hauglies svar er at det var ulike oppfatninger i Nav, og hun argumenterer fortsatt med at det først bare var snakk om kortvarige opphold, sier Øvstegård.

Tirsdag fikk komiteen overlevert et omfattende materiale på i alt 667 sider fra Hauglie. Her framgår det at både i 2014 og 2015 ble Nav-ledelsen varslet om ulik forståelse og praksis av regelverket ved utenlandsopphold og behov for klargjøring.

Uroen ga seg ikke, og i november 2017 varslet Nav Klageinstans igjen ledelsen om forvirring rundt EU-reglene.

I tillegg kom flere dommer fra Trygderetten som stilte spørsmål ved om Nav forholdt seg til en riktig forståelse av trygdeforordningen.

I juli 2018 leverte klageinstansen en ny redegjørelse der både en intern, faglig uenighet om forordningen samt risikoen for at EØS-reglene ble ulikt praktisert, igjen ble løftet fram.

Men først 18. desember svarte ledelsen, ifølge Navs egen tidslinje. Det skjedde først etter at Trygderetten hadde sagt den ville be EFTA-domstolen om en avklaring.

– For meg er det ganske alvorlig at vi har et system som ikke greier å fange opp viktige faglige vurderinger. Dette er Hauglies ansvar, slår Øvstegård fast.

Kontrollkomiteen vil også vite hvorfor departementet i 2019 ba Nav selv vurdere om den norske forståelsen av trygdereglene var i tråd med EU-forordningen. Gjorde Hauglie og hennes departement egne vurderinger, spør komiteen.

Svaret fra Hauglie er kort og godt nei.

– Arbeids- og velferdsdirektoratet har et ansvar for å tolke og iverksette lover med tilhørende forskrifter som Arbeids- og velferdsetaten skal forvalte, herunder trygdeforordningen, heter det i Hauglies svarbrev.

Samtidig gjorde departementet en «selvstendig vurdering» da de i mars i år ga Nav grønt lys til å endre praksis når det gjelder kortvarige utenlandsopphold i EØS for mottakere av kontantytelser, skriver statsråden – men uten å konferere med Lovavdelingen i Justisdepartementet.

I tillegg ønsker kontrollkomiteen å få vite hva som skjedde etter at den første Solberg-regjeringen i 2013 trakk en stortingsmelding som blant annet skulle inneholde en gjennomgang av folketrygdloven opp mot EU-reglene.

– Denne regjeringen har ikke kunnskap om den forrige regjeringens interne arbeid, er svaret fra Hauglie.

– Dette er en lettvint avfeielse av et igangsatt arbeid som kunne ledet til at vi ikke hadde hatt denne skandalen i det hele tatt, mener Freddy Øvstegård.

(©NTB)

22.11.2019 kl. 09:04

Rullestolbruker fikk kjeft av bussjåføren for «manglende ledsager»

Da rullestolbruker Marius Hulsrøj (24) skulle reise med bussen i Fredrikstad tidligere i november, fikk han kjeft av bussjåføren fordi han ikke hadde med seg en ledsager.

Episoden førte til at Hulsrøj kviet seg for å ta bussen igjen og meldte avbud til korøvelsen senere på kvelden.

Etter at Fredriksstad Blad omtalte saken, har stiftelsen Stopp Diskrimineringen engasjert seg i saken.

– Det skal ikke være slik. Dette er et brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven og burde vært anmeldt, sier Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen til avisen.

Vegheim sier at episoder som likner på det Marius Hulsrøj ble utsatt for, stadig inntreffer rundt om i landet.

– Det er brudd på norsk lov, og vi skulle fjerne sett att de som ble utsatt for dette klaget sakene inn til Diskrimineringsnemnda, sier Vegheim til Fredriksstad Blad.

Hun mener også at fylkeskommunen, som ansvarlig for kollektivtransport, ser til at lovbrudd som dette får konsekvenser når busselskapene søker om konsesjon

21.11.2019 kl. 08:56

Nav-sjefen og statsråden uenige om kjennskap til mulige justismord

(NTB:) Nav-sjef Sigrun Vågeng og arbeidsminister Anniken Hauglie er ikke enige om når Nav forsto at feil regelforståelse kunne føre til at uskyldige ble dømt.

– Det er veldig alvorlig at Nav allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august, sa Hauglie (H) til VG onsdag.

Hun viser til et internt brev datert 25. februar, som blant annet ble sendt til ytelsesdirektør Kjersti Monland.

Vågeng mener Hauglie tolker brevet feil.

– En klønete formulering har skapt et inntrykk av at Nav allerede i februar 2019 visste at folk satt i fengsel fordi vi behandlet saker feil. Det stemmer ikke, og det var ikke det denne eposten adresserte. Da denne mailen ble skrevet, var vi ikke klar over at vi hadde feil lovforståelse om opphold i EU/EØS, skriver Nav-sjefen til VG.

(©NTB)

21.11.2019 kl. 08:38

VG: Hauglie sa til Nav i februar at gamle saker ikke skulle gjennomgås

(NTB-Bibiana Piene:) I en epost til Nav i februar skrev Arbeids- og sosialdepartementet at etaten ikke trengte å gjennomgå eldre trygdesaker som kunne ha blitt feilbehandlet.

Beskjeden kom tre måneder etter at departementet først var blitt varslet om Navs mulige feiltolkning av regelverket. Den framkommer i en epostkorrespondanse som er blant det omfattende materialet som tirsdag ble oversendt til Stortingets kontrollkomité, ifølge VG.

Komiteen har bedt arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) svare på en rekke spørsmål i forbindelse med trygdeskandalen.

Eposten fra en ansatt i Hauglies departement til Nav er datert 22. februar. Der slås det fast at politisk ledelse i departementet har gitt klarsignal til Nav om at de ikke trengte å gjennomgå saker tilbake i tid.

«Da har vi fått en avklaring fra politisk ledelse om å gi dere tilslutning til å gi tilbakemelding til Trygderetten om at dere nå vil legge om praksis i tråd med Trygderettens forståelse av artikkel 21. Vi har videre fått tilslutning til at slik praksis bør legges om for saker fremover i tid (både førstegangssaker og ved klager), da det vil være svært administrativt krevende om etaten skal gjenoppta alle saker hvor de har avslått søknaden, om disse sakene i det hele tatt kan identifiseres», heter det i eposten.

Advokat og ekspert i trygderett Olav Lægreid reagerer kraftig på de nye opplysningene.

– Å gi et signal om at de ikke trenger å gå tilbake i tid i disse sakene, vitner om en holdning hvor hensynet til systemet får en helt absurd høy prioritet på bekostning av enkeltindividers rettigheter, sier han til VG.

– Dette vitner om en holdning i departementet som jeg mener gjør at de har sviktet fullstendig i sin oppgave som ansvarlig for direktoratet (Nav), slår Lægreid fast.

Også Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer.

– Tidligere dokumenter har gitt inntrykk av at det var Nav som ikke ville gå inn i saker bakover i tid for å rydde opp i uretten. Nå virker det som at dette var en politisk avgjørelse fra Anniken Hauglies departement, sier Moxnes til VG.

Han mener denne informasjonen burde ha kommet fram langt tidligere og viser til at Rødt har sendt skriftlig spørsmål til Hauglie om hvorfor departementet ikke påla Nav å rydde opp bakover i tid.

– Anniken Hauglie unnlot å informere Stortinget om instruksen fra departementet. Nå ser det ut som om at det var departementet som var den avgjørende bremseklossen. Det er alvorlig, og jeg stiller spørsmål ved hvorfor dette først kommer ut nå, som et av et flere hundre siders vedlegg, sier Moxnes.

Navs feiltolkning av EU-regelverket har ført til at minst 85 personer kan ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel siden 2013. I tillegg har minst 2.400 personer fått urettmessige krav om tilbakebetaling.

Så sent som i slutten av august skrev Nav i et notat som NTB tidligere har omtalt, at det ville være «arbeidskrevende» å finne folk som uriktig var blitt dømt for trygdesvindel, og at de mente etaten ikke var forpliktet til å gjøre dette på eget initiativ.

Navs vurdering kom altså et halvt år etter at departementet hadde gitt de samme signalene til underetaten.

Navs ytelsesdirektør Kjersti Monland har tidligere opplyst at det ble gjort en ny og annen vurdering to dager etter at det aktuelle notatet ble skrevet.

(©NTB)

20.11.2019 kl. 22:11

Nav-skandalen: Regjeringen visste allerede i 2017

(NTB:) I en EU-dom fra 2017 ble tre departementer orientert om hvorfor nordmenn i utlandet hadde krav på trygdeytelser.

Også regjeringsadvokaten fikk tilsendt den viktige dommen i EU -domstolen som slo fast at Norge ikke kan stille krav om at nordmenn må oppholde seg i Norge for å få sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, skriver Aftenposten.

Norge valgte i 2015 å intervenere i en sak mellom Storbritannia og en engelsk kvinne, Mrs. Tolley, som mistet sine trygdeytelser etter at hun flyttet til Spania på begynnelsen av 2000-tallet.

Sammen med den britiske staten tapte imidlertid Norge saken i EU-domstolen. Som partseier i søksmålet ble Regjeringsadvokaten orientert om utfallet, det samme ble Arbeids- og sosialdepartementet og Utenriksdepartementet.

Denne dommen er nå blant grunnlaget som Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) i oktober i år legger til grunn for at det ikke lenger kan stilles krav til tilstedeværelse i Norge.

Etter at dommen kom 1. februar 2017 fortsatte likevel Norge å håndheve sin tolkning av regelverket. Etter den tid har 22 mennesker blitt dømt til fengsel med bakgrunn i den gale lovtolkningen.

Hos Regjeringsadvokaten sier Ketil Bøe Moen at Norges innlegg i den britiske saken fra 2017 handlet om noe annet enn hva som er tilfelle for Nav-saken nå.

– Men det norske innlegget berører ikke de spørsmål som nå diskuteres i det såkalte Nav-komplekset, skriver han til Aftenposten.

(©NTB)

19.11.2019 kl. 07:54

Nav har foretatt første tilbakebetaling etter trygdeskandalen

(NTB:) Seksjonssjef Magne Fladby i Nav opplyser til TV 2 at de har foretatt den første tilbakebetalingen til en person som er berørt av trygdeskandalen.

– Den første utbetalingen har gått til bank fra oss. Vedkommende vil ha pengene på sin konto i dag (fredag) eller like over helgen, skriver Fladby i en e-post til kanalen.

Utbetalingen er på rundt 70.000 kroner. Tidligere denne uken sa seksjonssejefen til TV 2 at Nav prioriterer de mest alvorlige sakene først, som innebærer saker som dreier seg om anmeldelser, domfellelser eller tilbakebetalingskrav.

Fladby sa også at de ikke har oversikt over hvor mange som kan være berørte.

– Vi arbeider så raskt vi kan for at de som har blitt rammet av denne feilsituasjonen, skal få tilbakebetalt det de rettmessig har krav på, så raskt som mulig, skriver han i eposten til TV 2.

(©NT

16.11.2019 kl. 11:13

Norsk fjerdeplass i racerrunning

Odd Markus Lütken endte på en fjerdeplass i klasse RR3 i tidenes første VM-finale i racerrunning, med tiden 19.92.

Selv var utøveren fra Steinkjer Friidrettsklubb misfornøyd med tiden, selv om han var stolt av å ha deltatt i VM. Han tror at den lange flyreisen til Dubai påvirket formen mer enn han hadde forutsett.

Dermed reiser den norske troppen hjem fra para-VM i friidrett i Dubai med én medalje i bagasjen: Salum Kashafalis gullmedalje i sprint i klassen T12.

Og han var selv svært fornøyd.

– Det er helt sykt at jeg er vedensmester. Dette har jeg jobbet for i hele år, og denne tittelen er kronen på verket, sa han etter gulløpet tirsdag, ifølge Norges Friidrettsforbunds nettsider.

15.11.2019 kl. 17:10

Fjerdeplass i kule for Ida Nesse

Ida Nesse fra Tyrving sikret en fjerdeplass i kule F64 under Para-VM i friidrett i Dubai onsdag ettermiddag med et støt på 9.07.

Hun lå på bronseplass i fjerde og femte omgang , helt til Marina Simonova fra Tsjekkia passerte henne med 9.13 i sitt siste støt.

Det er Norges Friidrettsforbund som melder dette på Twitter.

Søndag tok Ida Nesse en femteplass i diskos i sin klasse.

Fredag ettermiddag stiller mesterskapsdebutant Odd Markus Lütken til start i 100 meter racerrunning. Han er verdensrekordholder på både 100 meter, 200 meter, 400 meter, 800 meter, 1500 meter og 5000 meter.

14.11.2019 kl. 14:59

BPA-selskap nominert til pris

Humana omsorg og assistanse – som blant annet er leverandør av tjenester innenfor brukerstyrt personlig assistanse (BPA) –  er en av 14 nominerte til prisen «Årets Service og Handelsbedrift».

De siste tre årene har NHO utdelt prisen blant sine 2400 medlemsbedrifter i NHO Service og Handel, ifølge en pressemelding fra Humana Norge.

Årets Service- og Handelsbedrift deles ut til en medlemsbedrift i NHO Service og Handel som har utmerket seg siden forrige generalforsamling ved særlig god kvalitet i sine leveranser, ved innovativt arbeid, ved å være en god arbeidsgiver eller ved sin samfunnsnyttige innsats.

Humana omsorg og assistanse tilbyr barneverntjenester, familiehjem, fosterhjem og beredskapshjem. De har et landsdekkende bo- og omsorgstilbud til mennesker med omfattende hjelpebehov, og tilbyr også brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til funksjonshemmede som vil lede sine egne assistenter i hverdagen.

I nominasjon av Humana omsorg og assistanse står det: «Humana er et omsorgsforetak med betydelig samfunns- og faglig engasjement. Humana har satset mye på psykisk helse, BPA, barnevern og annen omsorg gjennom åpne seminarer, kurs og kompetansetiltak.»

Prisen Årets Service- og Handelsbedrift deles ut 21. november på generalforsamlingen til NHO Service og Handel.

14.11.2019 kl. 09:30

Nav frykter for ansattes sikkerhet – skjerper rutinene

(NTB:) Nav tar grep og skjerper sine sikkerhetsrutiner for å hindre angrep på ansatte i forbindelse med trygdeskandalen.

– Når en sak som dette skjer, og det dekkes så stort i mediene, blir det voldsomt stort. Noen ganger kan det «blusse opp», det vet man aldri. Det behøver ikke være dem som er berørt av EØS-saker, men det kan smitte over på andre folk som er i en krevende livssituasjon, sier Navs HR-direktør Gunhild Løkkevold til Dagbladet.

Alle Navs enheter er bedt om å ta en ekstra gjennomgang av trusselutviklingen i sine enheter, i tillegg til at alle kontoransatte er bedt om å utvise ekstra årvåkenhet.

Et annet av tiltakene de gjør, er å ta en ekstra runde med sine ansatte om de allerede etablerte sikkerhetsrutinene, som blant annet krever at folk må legitimere seg hvis de skal komme i kontakt med Nav-ansatte.

I fjor ble det registrert 2.000 tilfeller hvor ansatte ble utsatt for vold, trusler eller sjikane. Det er så langt ikke registrert tilfeller av vold eller trusler knyttet til trygdesaken, men det har vært «noen få» tilfeller av uønskede hendelser mot ansatte etter at saken ble kjent.

(©NTB)

14.11.2019 kl. 09:19

Nav-ofre kan også ha mistet uføreforsikring

(NTB:) Flere forsikringsselskaper har fulgt Navs vedtak i spørsmål om uføreforsikring. Dermed kan flere ha mistet både trygd og forsikringsutbetaling, skriver VG.

Avisa har kontaktet de største norske forsikringsselskapene. Ingen av selskapene utelukker at vedtak basert på Navs gamle og feilaktige lovtolkning kan ha rammet kundene deres.

Årsaken er at flere av selskapene krever at kunden får arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd for å få utbetalt uføreforsikring. For andre selskaper veier vedtak fra Nav tungt.

Forsikringsselskapet KLP sier til avisa at de regner med at kunder har mistet både trygd og forsikringsutbetalinger etter feiltolkningen, og at de trolig har krevd penger tilbakebetalt i disse sakene.

Også If mener slike saker er vanskelige å utelukke, selv om selskapet ikke kjenner til noen kunder på nåværende tidspunkt som er rammet av Navs feiltolkning.

Siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, har ikke Nav praktisert reglene om å ta med seg sykepenger, AAP og/eller pleiepenger til andre EØS-land riktig. Rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg, og minst 48 mennesker er urettmessig dømt for trygdesvindel.

(©NTB)

13.11.2019 kl. 20:04

New Zealands nasjonalforsamling stemte for aktiv dødshjelp

(NTB-AP:) New Zealands nasjonalforsamling har vedtatt et forslag om aktiv dødshjelp. Nå skal forslaget stemmes over i en folkeavstemning.

I to år har debatten om hvorvidt man skal legalisere eutanasi, eller aktiv dødshjelp, pågått i landet.

69 representanter i parlamentet stemte for forslaget. 51 stemte mot.

Meningsmålinger viser at forslaget ligger an til å bli vedtatt i folkeavstemningen neste år.

Forslaget åpner for at dødssyke pasienter, som er ventet å dø i løpet av de neste seks månedene, kan få aktiv dødshjelp. Det er også et kriterium at de lider av «uutholdelig lidelse» som ikke kan lindres.

(©NTB)

13.11.2019 kl. 10:15
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.