Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

To personer fengslet i Nav-skandalen etter at Hauglie slo alarm

(NTB:) To personer ble feilaktig fengslet for trygdesvindel i oktober, ifølge Aftenposten. Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) sa at den store alarmen gikk i august.

Aftenposten har fått innsyn i Kriminalomsorgsdirektoratets interne rapport om hvor mange som er feilaktig dømt for trygdesvindel, og hvor mange som har sonet i fengsel etter at skandalen ble avslørt.

I den rapporten står det at to personer har sonet siden 30. august, som var da den «store alarmen gikk», ifølge arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Den siste av de feilaktig dømte personene ble løslatt 31. oktober, to måneder etter at alarmen gikk. Den andre ble løslatt 18. oktober.

Mannen som ble løslatt 18. oktober, fikk brev fra Nav i forrige uke der de beklaget.

– Vi har feiltolket EØS-reglene. Vi beklager feilen overfor alle berørte. Vi vil gjøre en ny vurdering av saken din. Vi kan ikke si sikkert om du er berørt av denne feilen før vi har vurdert saken din på nytt, heter det i brevet, ifølge Aftenposten.

I tillegg til de to som sonet, ble en person feilaktig dømt for trygdesvindel så sent som 16. september, ifølge avisen.

(©NTB)

27.11.2019 kl. 08:48

Nav-skandalen kunne ha blitt oppdaget i januar

(NTB:) I januar besluttet Nav å tilbakebetale 200.000 kroner til en kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte Nav å bruke loven feil.

Kvinnen fikk tilbake pengene etter at Trygderetten hadde slått fast at Navs tolkning av regelverket var feil, og at kvinnen var i sin fulle rett til å være i Spania mens hun fikk arbeidsavklaringspenger, skriver Klassekampen.

I slutten av april 2016 slo Nav fast at den 56 år gamle kvinnen fra Stavanger fire ganger i perioden 2010 til 2013 hadde opptrådt «grovt uaktsomt» ved å reise til utlandet uten å søke om forhåndsgodkjennelse.

Ifølge Klassekampen ble Arbeids- og sosialdepartementet gjort oppmerksom på 56-åringens sak. Det var i forbindelse med at Nav vurderte å ta ut søksmål etter Trygderettens kjennelse i saken.

Selv om Nav innrømmet feilen og betalte tilbake pengene til kvinnen, fortsatte Nav å politianmelde brukere som hadde tatt med seg AAP, sykepenger eller pleiepenger til utlandet. Den siste anmeldelsen ble levert i april, tre måneder etter at Nav besluttet å betale tilbake pengene.

«På generelt grunnlag kan vi si at alle ankesaker der brukere får medhold av Trygderetten innretter Nav seg etter dette og tilbakebetaler stønad i h.h.t. til Trygderettens avgjørelser. Dette er vanlig praksis dersom staten ikke tar ut søksmål for lagmannsrett for å prøve Trygderettens avgjørelse i høyere rettsinstans. Det er satt i gang en intern gjennomgang i Nav, og det skal settes i gang en ekstern granskning som vil gi oss en mer detaljert oversikt», skriver en seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Nav til Klassekampen.

«Den konkrete enkeltsaken ble ikke drøftet i dialogen mellom direktoratet og departementet. Formålet var å avklare prinsipielt hvordan kortvarige opphold skal praktiseres, skriver statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet til avisen, som i likhet med Nav viser til granskningen som er satt i gang.

(©NTB)

27.11.2019 kl. 08:46

SV vil se på Nav-oppsplitting

(NTB:) SV-nestleder Kirsti Bergstø skal lede partiets programarbeid fram mot 2021 og varsler allerede nå at organiseringen av Nav blir en del av arbeidet.

Bergstø skal dermed lede arbeidet med å utarbeide programmet partiet går til valg på i 2021. Hun knytter den nylig avslørte trygdeskandalen til en større diskusjon om hvordan velferdssystemet i Norge er organisert.

Kirsti Bergstø på talerstol.

Kirsti Bergstø, nestleder i SV. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

– Utfordringen er å sørge for at velferden er nær folk. Det vil også kunne virke inn på hvordan man organiserer Nav, sier Bergstø til NTB.

– Det er noe vi skal og må diskutere i programarbeidet, legger hun til.

Bergstø varsler at en situasjon hvor «de økonomiske forskjellene øker, velferd og arbeidsliv er under angrep og klimakrisen ikke tas på alvor» er bakteppet for programarbeidet.

– Vi har et stort arbeid på gang allerede som vil være viktig i programarbeidet, knyttet til grønn ny deal. Spørsmålet er hvordan vi skal få ned utslippene på en rettferdig måte som sikrer arbeidsplasser og industri, men også omfordeling i Norge, sier SV-toppen.

Programkomiteen skal legge fram et helhetlig forslag til nytt partiprogram høsten 2020. Programmet skal vedtas på SVs landsmøte våren 2021.

(©NTB)

26.11.2019 kl. 12:57

Kaller Rødts mistillitsforslag mot Hauglie for en «moskvaprosess»

(NTB-Karen Setten:) Saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) i kontrollkomiteen mener Rødt håndterer Nav-saken som en «moskvaprosess» ved å fremme mistillit mot arbeidsministeren.

Det er i et åpent innlegg på Eva Kristin Hansens Facebook-profil mandag kveld at hun kommenterer Rødts mistillitsforslag. Mandag fremmet partiet mistillit mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) for hennes håndtering av Nav-skandalen.

– Trygdeskandalen. Rødt har sagt at de vil fremme mistillit mot statsråd Hauglie. Jeg tror at alle ser hvilken skandale det er at folk urettmessig har blitt dømt, satt i fengsel og blitt tvunget til å tilbakebetale store summer. Statsråden må selvfølgelig stilles til ansvar, og den prosessen er i gang på Stortinget, skriver Hansen på Facebook og fortsetter:

– At Rødt velger å håndtere denne saken som en moskvaprosess, får være deres sak. Vi som lever i et parlamentarisk demokrati som har regler og prosedyrer for hvordan saker behandles, ønsker faktisk å komme til bunns i hva som er fakta i denne saken. Det som har skjedd, skal aldri skje igjen. Arbeiderpartiet vil aldri akseptere urett begått mot folk.

NTB forsøkte mandag kveld å få en kommentar fra Hansen uten å lykkes.

Moskvaprosessene var tre store, offentlige prosesser (rettssaker) i Sovjetunionen mot tidligere ledende medlemmer av det kommunistiske partiet. Hensikten med Moskvaprosessene på 1930-tallet var å bli kvitt alle potensielle utfordrere til Josef Stalin, skriver Store Norske Leksikon. Om lag 50 personer ble dømt til døden.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes kaller sammenligningen uverdig.

– Hansens sammenligning er ute av proporsjoner og uverdig overfor Moskvaprosessenes ofre, så den får vi tro at ikke var alvorlig ment. Uansett er det ikke mot spillereglene i et parlamentarisk demokrati at en stortingsrepresentant benytter seg av forslagsretten sin, ei heller å stille regjeringen til ansvar overfor parlamentet, sier Moxnes i en skriftlig kommentar til NTB.

Mandag uttalte Ap og SV at de ikke vil konkludere om de skal stille seg bak mistillitsforslaget til Rødt.

– Hauglie skal svare på spørsmål som blir stilt fra Stortinget, og vi skal da vurdere de svarene når vi får dem, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

– Et for dårlig forankret og for tidlig mistillitsforslag kan virke mot sin hensikt og styrke Hauglie, vi vil derfor fullføre arbeidet i kontrollkomiteen før vi konkluderer, sa SVs Freddy Øvstegård til NTB, som i likhet med Støre sitter i kontrollkomiteen.

(©NTB)

26.11.2019 kl. 11:10

Riksadvokaten ble ikke orientert av Nav fordi saken kunne bli offentlig kjent

(NTB:) Nav orienterte ikke Riksadvokaten om trygdeskandalen fordi saken kunne bli offentlig kjent, viser et notat fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I notatet som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».

Riksadvokaten ble først 16. oktober orientert om saken, som dreier seg om at en rekke personer var blitt dømt i trygdesaker som bygde på feil lovanvendelse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet sendte imidlertid 30. august, 47 dager før Riksadvokaten ble informert, et notat til departementet om at det var sannsynlig at personer var dømt på feil grunnlag. I løpet av den perioden har personer blitt dømt og tatt inn til soning.

Kontorsjef Liv Tove Espedal i Ytelsesavdelingen i Nav svarer i en epost til BT følgende på spørsmålet om hva de legger i at Riksadvokaten praktiserer full offentlighet: «Mailen ble sendt på et tidspunkt da det ennå ikke var avklart om rettsanvendelsen var feil. I lys av sakens alvor så vi det som nødvendig med en avklaring av lovspørsmålet før det ble offentliggjort».

Eva Kristin Hansen (Ap), som er saksordfører for trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sier at det er en uheldig praksis, og at det er intensjonen at offentligheten skal ha innsyn i slike saker.

– Dette understreker at det er viktig å få klarhet i alt om hvem som viste hva og innsyn i referater fra møter når ting har vært diskutert uten at det finnes noe skriftlig. Det er stor grunn til å tro at det har vært diskusjon. Hvem har pratet med hvem? Eller prater man på gangen? sier hun til Aftenposten , som også omtalte notatet mandag.

Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch informerte 28. oktober om skandalen på en pressekonferanse.

Busch fastslo i et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at Nav burde ha varslet dem på et «langt tidligere tidspunkt». I et møte med Nav og flere andre etater 26. september spurte Busch om noen hadde noe vesentlig å melde, men trygdeskandalen ble ikke nevnt.

Minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel, minst 36 av dem til fengsel. Den lengste dommen er på åtte måneder. Minst 2.400 trygdemottakere har også urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Navhar opprettet en egen innsatsgruppe for disse.

(©NTB)

26.11.2019 kl. 08:09

HivNorge og PKU-foreningen inn i FFO

To nye organisasjoner har sluttet seg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: HivNorge og Den norske PKU-forening. Det melder FFO på Facebook i forbindlese med helgens kongress.

HivNorge er en partipolitisk og religiøst uavhengig nasjonal pasient- og interesseorganisasjon for mennesker som lever med hiv, pårørende og andre berørt eller opptatt av hiv.

Den norske PKU-forening er en interesseforening for personer med PKU (fenylketonuri) eller beslektede stoffskiftefeil som behandles som PKU, og deres familier.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke.

25.11.2019 kl. 14:42

Norske fysioterapeuter boikotter kongress i Dubai

(NTB:) Brudd på menneskerettigheter er blant grunnene til at Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har besluttet å boikotte en verdenskongress i Dubai (bildet).

Bilde av skyskrapere i Dubai.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kongressen skal arrangeres av World Confederation for Physical Therapy (WCPT) i 2021.

Den vil altså finne sted uten norske fysioterapeuter til stede, etter at NFF på årets hovedlandsmøte besluttet å boikotte møtet, med følgende begrunnelse:

«WCPTs kommende verdenskongress skal arrangeres i Dubai, i Emiratene, et land uten organisasjonsfrihet, og hvor fysioterapeuter blir diskriminert ut fra etnisitet og seksuell orientering.»

NFF peker også på rapporter om brudd på grunnleggende menneskerettigheter i vertslandet og framholder at dette er verdier som organisasjonen bør stå opp for.

– Vi bør markere at vi ikke aksepterer praksis hvor det forekommer brudd på menneskerettighetene, heter det i begrunnelsen.

(©NTB)

25.11.2019 kl. 14:27

Taxisjåfør for funksjonshemmede barn dømt for seksuell handling

(NTB:) En mann i 70-årene som i en årrekke har kjørt barn med nedsatt funksjonsevne til og fra skoler i Oslo, er dømt for seksuell handling mot en jente i barneskolealder.

I en dom fra Oslo tingrett heter det at mannen kysset jenta minst to ganger og strøk hånden og låret hennes flere ganger, skriver Aftenposten.

Mannen er dømt til fengsel i fire måneder. I tillegg er han dømt til å betale 40.000 kroner i oppreisning til jenta, som fortalte skolen om dette høsten 2017.

Jenta, som nå er tidlig i tenårene, fortalte blant annet i avhør som ble spilt av under rettsforhandlingene, at sjåføren spurte om de kunne være kjærester.

Taxisjåføren, som nå er pensjonist, ble etterforsket for en lignende sak i 2013, men den ble henlagt. Politiet vurderte å ta opp saken da den nye saken dukket opp, men den er nå foreldet.

Mannen avviste straffskyld for begge forholdene.

(©NTB)

25.11.2019 kl. 08:33

Seks av ti nordmenn har lavere tillit til det offentlige etter Nav-skandalen

(NTB:) 61 prosent av de spurte i en undersøkelse har lavere tillit til det offentlige etter Nav-skandalen. – Det er viktig at folk har tillit til at Nav, sier Nav.

En undersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter , viser at 61 prosent av de spurte har fått lavere tillit til offentlige instanser snart én måned etter det ble kjent at Nav har feiltolket EØS-forordningen i flere år.

Feiltolkningen har ført til at mange nordmenn feilaktig har blitt anmeldt og dømt for trygdesvindel.

I undersøkelsen er 1.020 personer spurt om hvordan tilliten deres til offentlige instanser er påvirket etter trydesaken. Her svarer 24 prosent at de har mye lavere tillit, og 37 prosent svarer at de har lavere tillit.

– Det er selvsagt viktig at folk har tillit til at Nav ivaretar deres rettigheter. Ettersom vår feiltolkning har hatt negative konsekvenser for en gruppe av Navs brukere, er det ikke overraskende at det gir seg utslag i lavere tillit, sier kommunikasjonsdirektør Hege Turnes i Nav til ABC Nyheter.

– Våre årlige brukerundersøkelser viser at de fleste er trygge på at vi ivaretar deres rettigheter. Det viktigste nå er at vi rydder opp for dem det gjelder og fortsetter arbeidet med å levere stadig bedre tjenester til brukerne våre, sier Turnes.

(©NTB)

24.11.2019 kl. 22:28

VG: Hauglie hadde ingen møter med Nav måneden etter at alarmen gikk

(NTB:) I måneden etter at Nav varslet om at folk kunne ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel, hadde arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ingen møter med etaten.

Det skriver VG fredag kveld.

Hauglie har tidligere uttalt flere ganger at «alarmen gikk» i hennes departement 30. august, da Nav varslet om at deres feiltolkning av EUs trygdeforordning også kunne gjelde folk som var blitt dømt til fengselsstraff for trygdesvindel.

Fredag fikk Rødt-leder Bjørnar Moxnes innsyn i Hauglies kalender fra 30. august til 26. september. Moxnes har tidligere kritisert Hauglie for ikke å ta saken seriøst nok, og har krevd svar på hva statsråden gjorde i dette tidsrommet.

I Hauglies kalender er det ikke oppført ett eneste møte med Nav i denne perioden. I et møte mellom departement og Nav 13. september deltok ikke statsråden selv, ifølge departementet. Hauglie var derimot på flere valgkamparrangementer i perioden.

Eva Kristin Hansen (Ap), som er saksordfører for Nav-skandalen i Stortingets kontrollkomité, mener saken er problematisk for Hauglie, selv om hun kan ha hatt uformelle samtaler med Nav denne måneden.

– Det er urovekkende at når alarmen har gått, at man enten ikke har hatt noen møter og drevet valgkamp mens folk har blitt uriktig dømt og fengslet, eller har hatt møter som ikke er loggført, der man tar praten på gangen så man ikke kan ettergå det, sier Hansen til VG.

(©NTB)

23.11.2019 kl. 11:51

Skandaleofre har fått 1 million kroner av Nav

(NTB:) Så langt har Nav omgjort 57 feilaktige saker i Nav-skandalen. Det er betalt ut rundt 1 million kroner til folk som har fått urettmessige krav.

– Nav har omgjort 57 vedtak om etterbetaling, hvorav 8 vedtak er delvis omgjort. Delvis omgjøring skyldes at personene har opphold både innenfor og utenfor EØS-området, opplyser kommunikasjonsrådgiver Silje Helen Storvik Rygh i Nav til NTB.

23 av disse har allerede fått tilbakebetalt penger, totalt cirka 1 million kroner.

Nav har tidligere opplyst at opp mot 2.400 personer kan ha fått urettmessige krav mot seg etter opphold i andre EØS-land mens de gikk på trygdeytelser.

Så langt er 1.000 saker gjennomgått, hvorav 500 kan være aktuelle for ny behandling, opplyser Nav.

I tillegg til sakene hvor Nav urettmessig har krevd penger tilbake, er opp mot 80 personer blitt uskyldig dømt i rettsvesenet for trygdesvindel som følge av feiltolkningen av loven.

(©NTB)

22.11.2019 kl. 13:45

Kommune vil gi mer bolighjelp

I stedet for å bygge eller kjøpe flere nye kommunale utleieboliger, ønsker nye Indre Østfold kommune heller satse mer på å formidle husbanklån slik at flere innbyggere kan kjøpe bolig selv.

Økonomisk vanskeligstilte funksjonshemmede er en viktig målgruppe for tiltaket. De er ofte uføretrygdet og får ikke hjelp fra private banker fordi inntekten er for lav. Alternativet er ofte å måtte leie kommunale boliger.

Med startlån fra Husbanken formidlet gjennom kommunen vil flere kunne eie selv.

«Ved å hjelpe funksjonshemmede til å bo i egen bolig, avlaster vi det offentlige fra å måtte skaffe tilrettelagt bolig både for den funksjonshemmede, men også familier som har funksjonshemmet barn under 18 år», argumenterer rådmann Georg Smedhus i sitt saksframlegg, gjengitt i Smaalenenes Avis.

Mens det tidligere bare var mulig med 20 prosent toppfinansiering, vil Indre Østfold kommune benytte muligheten til å gi 100 prosent finansiering gjennom startlån-ordningen.

22.11.2019 kl. 11:30

Gründer vil satse på funksjonshemmede

Prosjektet er fortsatt helt i startgropa. Men allerede nå erklærer gründer og allmennlege Mark Stefan G. S. Selasky at han vil satse målrettet på å ansette funksjonshemmede og andre som kan slite med innpass i arbeidslivet når han skal sette idéen sin ut i livet.

–  Det skal være en bedrift som er til velsignelse for miljø, lokalsamfunn, våre kunder og samarbeidspartnere. Vi ønsker å løfte fram menneskeverdet, sier Selasky til avisen iTromsø.

Og ideen? Den handler om å lage forbrenningsovner som produserer både varme og elektrisitet til forbrenningsovner. Produktet er ment å fylle noe av det samme behovet i kalde og mørke strøk som solcellepaneler på taket fyller der sola skinner mye.

Selskapet Sirevaag Biokraftvarme AS er opprettet for å drive prosjektet fram.

22.11.2019 kl. 09:51

Mener Anniken Hauglie svarer lettvint og arrogant

(NTB-Bibiana Piene:) Lettvint og arrogant. Slik omtaler medlemmer av Stortingets kontrollkomité de nye svarene fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om Nav-skandalen.

– Jeg er absolutt ikke fornøyd. Vi får ikke svar på noen av spørsmålene, sier Freddy Øvstegård (SV) til NTB.

Det samme mener Aps Eva Kristin Hansen, som er saksordfører i saken.

– Svarene forsterker inntrykket av at Hauglie nok en gang skyver foran seg at hun har satt ned et granskingsutvalg. Vi har ikke fått noen bedre svar enn tidligere. Det er en arrogant holdning, sier Hansen.

Torsdag kveld leverte Hauglie svarene på i alt seks nye spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Komiteen skal tirsdag bestemme datoen for når det skal holdes en høring i saken.

Komiteen vil blant annet ha svar på hvorfor Hauglie insisterer på at trygdeskandalen i starten bare gjaldt kortvarige utenlandsopphold.

– Avdelinger i Nav har lenge pekt på at artikkel 21 i EU-forordningen gjelder aller former for opphold. Hauglies svar er at det var ulike oppfatninger i Nav, og hun argumenterer fortsatt med at det først bare var snakk om kortvarige opphold, sier Øvstegård.

Tirsdag fikk komiteen overlevert et omfattende materiale på i alt 667 sider fra Hauglie. Her framgår det at både i 2014 og 2015 ble Nav-ledelsen varslet om ulik forståelse og praksis av regelverket ved utenlandsopphold og behov for klargjøring.

Uroen ga seg ikke, og i november 2017 varslet Nav Klageinstans igjen ledelsen om forvirring rundt EU-reglene.

I tillegg kom flere dommer fra Trygderetten som stilte spørsmål ved om Nav forholdt seg til en riktig forståelse av trygdeforordningen.

I juli 2018 leverte klageinstansen en ny redegjørelse der både en intern, faglig uenighet om forordningen samt risikoen for at EØS-reglene ble ulikt praktisert, igjen ble løftet fram.

Men først 18. desember svarte ledelsen, ifølge Navs egen tidslinje. Det skjedde først etter at Trygderetten hadde sagt den ville be EFTA-domstolen om en avklaring.

– For meg er det ganske alvorlig at vi har et system som ikke greier å fange opp viktige faglige vurderinger. Dette er Hauglies ansvar, slår Øvstegård fast.

Kontrollkomiteen vil også vite hvorfor departementet i 2019 ba Nav selv vurdere om den norske forståelsen av trygdereglene var i tråd med EU-forordningen. Gjorde Hauglie og hennes departement egne vurderinger, spør komiteen.

Svaret fra Hauglie er kort og godt nei.

– Arbeids- og velferdsdirektoratet har et ansvar for å tolke og iverksette lover med tilhørende forskrifter som Arbeids- og velferdsetaten skal forvalte, herunder trygdeforordningen, heter det i Hauglies svarbrev.

Samtidig gjorde departementet en «selvstendig vurdering» da de i mars i år ga Nav grønt lys til å endre praksis når det gjelder kortvarige utenlandsopphold i EØS for mottakere av kontantytelser, skriver statsråden – men uten å konferere med Lovavdelingen i Justisdepartementet.

I tillegg ønsker kontrollkomiteen å få vite hva som skjedde etter at den første Solberg-regjeringen i 2013 trakk en stortingsmelding som blant annet skulle inneholde en gjennomgang av folketrygdloven opp mot EU-reglene.

– Denne regjeringen har ikke kunnskap om den forrige regjeringens interne arbeid, er svaret fra Hauglie.

– Dette er en lettvint avfeielse av et igangsatt arbeid som kunne ledet til at vi ikke hadde hatt denne skandalen i det hele tatt, mener Freddy Øvstegård.

(©NTB)

22.11.2019 kl. 09:04

Rullestolbruker fikk kjeft av bussjåføren for «manglende ledsager»

Da rullestolbruker Marius Hulsrøj (24) skulle reise med bussen i Fredrikstad tidligere i november, fikk han kjeft av bussjåføren fordi han ikke hadde med seg en ledsager.

Episoden førte til at Hulsrøj kviet seg for å ta bussen igjen og meldte avbud til korøvelsen senere på kvelden.

Etter at Fredriksstad Blad omtalte saken, har stiftelsen Stopp Diskrimineringen engasjert seg i saken.

– Det skal ikke være slik. Dette er et brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven og burde vært anmeldt, sier Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen til avisen.

Vegheim sier at episoder som likner på det Marius Hulsrøj ble utsatt for, stadig inntreffer rundt om i landet.

– Det er brudd på norsk lov, og vi skulle fjerne sett att de som ble utsatt for dette klaget sakene inn til Diskrimineringsnemnda, sier Vegheim til Fredriksstad Blad.

Hun mener også at fylkeskommunen, som ansvarlig for kollektivtransport, ser til at lovbrudd som dette får konsekvenser når busselskapene søker om konsesjon

21.11.2019 kl. 08:56
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.