Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Elden mener Nav-saker tilbake til 1994 må granskes

(NTB:) Etter å ha vurdert Nav-saken mener advokatfirmaet Elden at alle saker helt tilbake til 1994 må granskes, skriver VG.

Foreløpig er bare saker tilbake til 2012 gransket, da et nytt EØS-regelverk ble vedtatt av Stortinget. 78 personer er uskyldig dømt i disse sakene.

Etter å ha vurdert saken mener advokatkontoret til John Christian Elden at alle saker også tilbake til 1994 må granskes.

– Vår konklusjon er at rettstilstanden har vært den samme i EØS siden Norge ble med i 1994. Dette følger av regler som ble vedtatt i EU allerede i 1971 og 1972. Departementet og Stortinget så på dette også i 2008, da det ble fastslått at EØS-reglene om rett til å ta med seg trygdeytelser gikk foran formuleringen i den norske loven ved motstrid, sier advokat John Christian Elden til VG.

– Nav-saker fra 1994–2011 må også granskes og vurderes gjenåpnet, samt at det blir etterbetalt ytelser til alle som uberettiget har mistet dem, sier Elden.

(©NTB)

13.01.2020 kl. 09:22

Ny topplassering for Saltvik Pedersen i storslalåm

(NTB:) Jesper Saltvik Pedersen står med to seire og tre 2.-plasser i verdenscupen i paraalpint etter å ha blitt nummer to i søndagens storslalåmrenn.

De gode resultatene gjør at Karmøy-gutten leder verdenscupen sammenlagt med klar margin. I tillegg leder 20-åringen super-G- og storslalåm-cupen.

– Det har vært jevn god kjøring heie veien, og vi må si oss bra fornøyd med sesongåpningen, sier Saltvik Pedersen i en pressemelding.

Søndag måtte 20-åringen se seg slått av polske Igor Sikorski med 0,38 sekund. Også lørdag ble han nummer to i storslalåm.

Alpinisten vant super-G-rennene torsdag og fredag etter å ha blitt nummer to i samme øvelse onsdag.

(©NTB)

12.01.2020 kl. 19:54

Skarstein på andreplass i sprintfinalen i Dresden

(NTB:) Birgit Skarstein tok en sterk andreplass i sprintfinalen i verdenscupen i paralangrenn Dresden søndag. Amerikanske Oksana Masters vant.

Birgit Skarstein holdt høyt tempo i den 650 meter lange løypa, hvor seks av verdens beste sittende, kvinnelige langrennsløpere deltok. Det resulterte i en sterk 2.-plass for den norske parautøveren.

– Det var skikkelig artig, jeg gikk for «bånn pinne» fra start så de andre ikke skulle ta meg igjen, sier Birgit Skarstein i en pressemelding fra Norges Skiforbund.

30-åringen kom seg uten uhell gjennom en teknisk krevende sving som et av løypas nøkkelpunkt.

– Gjør du en feil der, så blir du kastet ut av fartsretning, et potensial for skikkelig «kluss», sier Skarstein og forteller at hun tok det litt rolig gjennom svingen.

– Det holdt jo nesten mot Oxana Masters, men jeg holdt Kendall Gretsch (USA) og alle russerne bak meg hele veien inn til mål, sier 30-åringen.

Gretsch ble til slutt nummer tre. Natalia Kocherova og Marta Zainullina fra Russland kom på plassene bak Gretsch, mens tyske Anja Wicker ble nummer seks.

(©NTB)

12.01.2020 kl. 19:49

Riksantikvaren sa ja til rullestolplasser i Tynset kirke

To kirkebenker skal kappes av med en meter på hver side av midtgangen for å gi plass til rullestolplasser i Tynset kirke i Østerdalen, Innlandet.

Riksantikvaren har gitt grønt lys for tiltaket i den bevaringsverdige åttekantkirken fra 1795. De aktuelle kirkebenkene er fra 1800-tallet.

«I lyst av formålet om verdige plasser for rullestolbrukere, anser Riksantikvaren at tiltaket ikke er et større inngrep i kulturminnet enn at det kan aksepteres», heter det i et brev fra Riksantikvaren til Hamar biskop.

Det er Tynset kirkelige fellesråd som har tatt initiativ til å legge bedre til rette for rullestoler i kirken.

12.01.2020 kl. 14:11

Utsatt møte om inkluderingsdugnaden

Nav-skandalen som eksploderte i fjor høst, fikk en utilsiktet konsekvens også for inkluderingsdugnaden, som er regjeringens hovedsatsing for å få flere funksjonshemmede og personer med hull i CV-en inn i arbeidslivet.

Et planlagt toppmøte om inkluderingsdugnaden 8. november i fjor ble utsatt.

«På grunn av den pågående saken om feil praktisering av EØS-reglene er vi dessverre nødt til å utsette toppmøtet om inkluderingsdugnaden», skriver statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeids- og sosialdepartementet til de inviterte deltakerne.

På toppmøtet skulle de største organisasjonene i arbeidslivet delta, foruten funksjonshemmedes organisasjoner.

I brevet varsler statssekretæren at man vil komme tilbake med et nytt tidspunkt på nyåret.

12.01.2020 kl. 14:10

Hauglie tok selvkritikk i trygdehøringen

(NTB:) Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) erkjenner at hennes departement burde oppdaget trygdeskandalen tidligere.

– I ettertid ser jeg at flere spørsmål burde vært stilt på et tidligere tidspunkt, sa hun i Stortingets åpne høring om saken fredag.

Statsråden sa at det i opprydningen er naturlig å begynne med hennes eget departement, som har det overordnede ansvaret.

– Det er åpenbart at departementet ikke kan være fornøyd, sa Hauglie.

– Som statsråd tar jeg ansvar for mitt departement for den perioden jeg har vært statsråd, forklarte hun.

Hauglie fremholdt at et sentralt spørsmål i saken er hvorfor artikkel 21 er blitt fortolket feil i så mange år.

– Svaret er sammensatt, konstaterte hun.

– Vi må spørre oss hvorfor Nav selv ikke fanget opp saken tidligere. Et faktum er at verken Nav eller domstolene fanget opp problemstillingen, sa Hauglie.

Senere fredag skal også statsminister Erna Solberg (H) forklare seg for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Tidligere samme dag hadde Nav-sjef Sigrun Vågeng blitt utspurt.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 13:43

Nav-sjef Vågeng: «Vi så det ikke»

(NTB-Kristian Skårdalsmo og Bibiana Piene:) Både Riksadvokaten og departementet burde ha vært varslet tidligere om tvilen rundt forståelsen av EUs trygdeforordning, erkjenner Nav-direktør Sigrun Vågeng.

– I denne saken her gikk det for sakte. Alvorligheten i saken ble ikke forstått. Vi trodde vi var i god tro, sa Vågeng.

Hun forklarte seg fredag i den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om trygdeskandalen.

– Vi hadde ikke oppmerksomhet på at vi kunne ha gjort noe feil, fremholdt Nav-sjefen.

Vågeng pekte på to skjæringspunkter da hun burde blitt varslet i saken. Det første var da Nav Klageinstans tok opp saken med direktoratet høsten 2018. Det andre var da Trygderetten begynte å avsi flere kjennelser som gikk mot Navs fortolkning av forordningen.

– Vi har vært for svake på EØS-rettens betydning, og vi har ikke hatt tilstrekkelig framdrift når det gjelder avklaring av regelverket, slo Vågeng fast.

– Dette burde ha blitt fanget opp og havnet på mitt bord, sa Vågeng, som framholdt at Nav først i august 2019 forsto at saken handlet om en rettsanvendelsesfeil.

– Hvorfor skjedde det ikke? ville saksordfører i kontrollkomiteen Eva Kristin Hansen (Ap) vite.

– I 2017 hadde vi i mange år forholdt oss til en tydelig lovtekst. Da var det ikke opplagt at vi hadde tolket loven feil, svarte Vågeng.

Torsdag rettet tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch flengende kritikk mot både Nav og departementet for at han ikke var blitt varslet om saken tidligere.

Busch pekte på at 33 av de 75 feilaktige dommene i saken kanskje kunne vært unngått hvis riksadvokaten allerede i 2017 hadde blitt varslet.

– Juni 2017 anser jeg ikke for tidspunktet. Men våren 2018, da vi begynte å se at her kan det være noe, da kunne vi gått til riksadvokaten, sa Vågeng.

Hun fremholdt at saken da også ville dukket opp på hennes risikokart.

10.01.2020 kl. 12:48

Uriktige betalingsanmerkninger ikke slettet etter Nav-skandalen

(NTB:) Skattedirektoratet har funnet rundt 200 saker med betalingsanmerkninger etter Nav-skandalen. Anmerkningene kan ikke slettes før Nav gir beskjed om det.

NRK har avdekket at betalingsanmerkninger består selv om rettssaker er avlyst.

– Inntil Nav har gått inn og vurdert om kravet de har på sine mottakere er riktig eller ikke, så kan vi ikke slette det. Vi må ha beskjed fra Nav, fordi det er de vi krever inn penger på vegne av, sier seksjonssjef Lene Ringså i juridisk avdeling i Skattedirektoratet.

Med betalingsanmerkning kan man ikke få boliglån eller kredittkort. Det er også vanskelig å inngå avtaler for forsikring eller strøm og abonnement på mobiltelefon og bredbånd.

Magne Fladby, som leder innsatsteamet som jobber med trygdeskandalen ved Navs hovedkontor i Oslo, beklager at folk har fått anmerkninger på gjeld som er uberettiget. Han oppfordrer folk i en spesielt vanskelig situasjon om å ta kontakt med Nav slik at saken deres kan prioriteres.

Nav har heller ikke oversikt over hvor mange som sitter med uriktige betalingsanmerkninger. Målet er å ha ferdigbehandlet alle sakene innen midten av april.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 10:15

Trygdeadvokat: Nav-høringen løser ikke ofrenes situasjon

(NTB:) Høringen om trygdeskandalen er et svarteperspill som ikke løser Nav-ofrenes situasjon, mener advokat Olav Lægreid.

– Jeg forståelse for at politikere har behov for å gjøre opp seg imellom, men dette er egentlig en form for politisk svarteperspill som for oss fagfolk er lite interessant, sier Lægreid til NRKs Politisk Kvarter.

– Saken er den at verken granskingen eller høringen løser et eneste problem for de kronisk syke som har fått økonomien sin lagt i grus fordi sikkerhetsnettet har sviktet, hevder han.

Granskingen han viser til, utføres av et regjeringsoppnevnt utvalg, og skal leveres innen 1. juni.

Lægreid har fått ansvar for å koordinere arbeidet med en rettshjelpsordning for dem som er rammet av Nav-skandalen. Han mener politikerne først og fremst må skaffe pengene som trengs for å få løst alle enkeltsakene, og anslår at det vil koste rundt én milliard kroner.

Nestleder Svein Harberg (H) i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener imidlertid at høringen som fortsetter på Stortinget fredag, er en viktig del av et åpent demokrati.

– Vi har fått gode opplysninger gjennom dagen i går, som vi delvis skal bruke når vi skal spørre andre parter flere, men som vi også kan danne grunnlag for håndtere sånne saker framover, sier han.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 10:05

Tidligere Nav-sjef om feilpraktisering: – Vi handlet i god tro

(NTB:) Joakim Lystad sier han ikke selv behandlet noen av de omstridte sakene i trygdeskandalen da han var Nav-sjef i årene 2010 til 2015.

– Jeg vil sterkt beklage overfor de berørte at Nav praktiserte den aktuelle trygdeforordningen feil i min periode, sa han i Stortingets åpne høring om saken fredag.

– Ansvaret var mitt, sa han om feilpraktiseringen av trygderegelverket.

Samtidig understreket han at det var en gal fortolkning av EU-forordningen som var grunnlaget for feilpraktiseringen. Da forordningen ble innført i 2012, konkluderte den daværende regjeringen med at den ikke innebar noen særlige endringer av den norske trygdeloven.

– Man så ikke at forordningen innebar et behov for praksisendring, sa Lystad, som selv ikke kan huske at han behandlet noen saker angående motstriden mellom EU-regelverk og norsk folketrygdlovgivning.

– Vi var i god tro, sa Lystad, som mener det er nødvendig å se på selve utformingen av lovverket.

Senere fredag skal statsminister Erna Solberg (H), arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og dagens Nav-sjef Sigrun Vågeng forklare seg for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 10:03

Trygderetten uenig med Nav: «Spesiell situasjon»

(NTB-Kristian Skårdalsmo og Bibiana Piene:) Høsten 2018 ble det klart at Nav ikke rettet seg etter Trygderettens forståelse av artikkel 21 i den mye omtalte trygdeforordningen. Det fremholdt Trygderettens leder Trine Fernsjø i Stortingets åpne høring om trygdeskandalen torsdag.

– Høsten 2018 var det klart at Nav ikke innrettet seg etter Trygderettens lovforståelse. Det var en spesiell situasjon, sa hun i høringen.

Hun fremholdt at organet derfor 20. desember 2018 vurderte å be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i saken.

– Det var da ingen intern uenighet i Trygderetten om forståelsen av artikkel 21, sa hun.

Fernsjø uttalte at Trygderetten i august 2018 eksplisitt uttrykte at oppholdskravet i Folketrygdloven må vike for artikkel 21 og sendte en sak tilbake til Nav.

– Den kom tilbake etter én måned, og da opprettholdt Nav at det kunne stilles krav om opphold i Norge, sa hun.

– Det var første gang Nav opprettholdt sitt avslag på grunn av opphold i utlandet når Trygderetten helt klart hadde uttalt lovforståelsen i en tidligere behandling av saken. I tillegg var det ankesaker hvor Nav stilte krav om opphold i Norge, til tross for at Trygderettens lovforståelse må ha vært kjent, understreket Fernsjø.

Hun opplyste at Trygderetten siden 2012 har behandlet 159 ankesaker som har eller kan ha tilknytning til artikkel 21.

(©NTB)

10.01.2020 kl. 10:02

Over 1 milliard utbetalt for feilbehandling i 2019

(NTB:) Norsk pasientskadeerstatning (NPE) utbetalte 1.074 millioner kroner til pasienter og pårørende etter feilbehandling i 2019.

Det er det største beløpet som er blitt utbetalt i erstatninger i løpet av ett år og en økning på 6 prosent fra 2018.

Saksbehandlingstidene er blitt redusert sammenlignet med tidligere år, noe NPE sier de har jobbet målrettet med å få til. De mottok 5.696 nye saker i 2019.

Den største andelen saker gjelder medfødte misdannelser og sykdommer, saker som gjelder såkalt ortopedisk behandling. Deretter følger saker knyttet til kreftsykdommer.

Siden pasientskadeordningen ble startet i 1988, har over 28.000 pasienter og pårørende blitt tilkjent erstatning på til sammen 15 milliarder kroner.

(©NTB)

09.01.2020 kl. 13:08

Sitski-komet innledet verdenscupen med 2.-plass

(NTB:) Jesper Saltvik Pedersen fikk en god start på verdenscupsesongen i paraalpint med 2.-plass i super-G i sveitsiske Veysonnaz onsdag.

Pedersen herjet i europacupen før jul med seks seirer og en 2.-plass. Onsdag ble han slått av canadiske Kurt Oatway med 1,70 sekund i klassen for sittende, men la resten av startfeltet bak seg på lista.

– Dette var en grei plassering. Fortsatt har jeg en del å jobbe med, og jeg ser fram til torsdagens renn, sa Pedersen.

Marcus Grasto Nilsson kjørte inn til 16.-plass i klassen for stående, som ble vunnet av franske Arthur Bauchet.

Det er super-G-renn også torsdag og fredag, mens det er storslalåm lørdag og søndag. Neste helg er det slalåmrenn i Prato Nevoso i Italia.

Jesper Saltvik Pedersen vant fjårårets verdenscup sammenlagt.

(©NTB)

09.01.2020 kl. 09:20

Største Nav-utbetaling hittil: 637.000 kroner

(NTB:) Nav har nå utbetalt 6,9 millioner kroner til ofre for trygdeskandalen. Den største enkeltutbetalingen er på 637.000 kroner.

Mens Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité forbereder denne ukens åpne høring om saken, fortsetter Arbeids- og velferdsdirektoratets (Nav) opprydning.

– 209 av sakene er ferdigbehandlet til utbetaling. Av disse er det 57 personer som ikke har betalt tilbake penger til Nav, og de vil følgelig heller ikke få penger tilbake, opplyser Nav tirsdag.

– Hittil har vi utbetalt til sammen cirka 6,9 millioner kroner. Den største utbetalingen er 637.000 kroner, heter det.

Nav anslår fortsatt at 2.400 personer kan ha fått urettmessige tilbakebetalingskrav fra etaten for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger de har mottatt. Men antallet kan øke.

– Hittil har vi identifisert 1.042 tilbakekrevingssaker som kan være aktuelle for ny saksbehandling. Det er fattet 272 nye vedtak i disse sakene, hvorav 66 vedtak er delvis omgjort. Delvis omgjøring skjer blant annet som følge av opphold både utenfor og innenfor EØS-området, opplyser Nav.

Det kan gå noe tid fra vedtak blir fattet til pengene er på konto hos mottakeren.

(©NTB)

08.01.2020 kl. 08:28

Feilaktige Nav-dommer for nesten 25 millioner kroner

(NTB:) Til sammen har Nav anklaget de 78 som trolig er feilaktig dømt i trygdeskandalen for å ha svindlet til seg 24,7 millioner kroner.

Det viser en oversikt setteriksadvokat Henry John Mæland har sendt til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) over sakene.

I snitt dreier sakene seg om svindel for 316.400 kroner hver. Det høyeste beløpet i dommene er på 990.000 kroner, mens det laveste er på 99.787 kroner.

I enkelte av sakene er det bare deler av tiltalen som har vist seg å være feil. Det er derfor usikkert om hele summen feilaktig er blitt krevd tilbakebetalt.

Blant de 78 personene, er 48 idømt ubetinget fengsel, 21 betinget fengsel og ni personer fikk samfunnsstraff. Flere er også dømt for andre forhold. Den strengeste straffen som utelukkende dreier seg om trygdebedrageri, gjelder en finsk statsborger som i Sandefjord tingrett i 2017 ble dømt til sju måneders ubetinget fengsel for å ha fått utbetalt 990.000 kroner i arbeidsavklaringspenger mens vedkommende oppholdt seg i et annet EØS-land.

I tillegg til sakene som har havnet i rettssystemet, har Nav beregnet at det kan være ytterligere 2.400 saker hvor folk uriktig har fått krav om å tilbakebetale penger.

Årsaken til skandalen er at Nav har tolket regelverket for å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land feil.

Tidligere har Nav opplyst at 111 personer er blitt politianmeldt på feilaktig grunnlag i perioden 2012-2018, til sammen for svindel på over 36 millioner kroner. Men alle sakene har ikke nødvendigvis gått hele veien gjennom rettssystemet.

(©NTB)

07.01.2020 kl. 20:27
Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.