Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Jens Petter Gitlesen
INKLUDERER IKKE: Forbundsleder Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Utviklingshemmede er sterkt kritisk til ekspertrapporten om spesialundervisning. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

«Ekspertene som diskriminerer»

MENINGER: I stedet for å styrke retten og plikten til inkluderende opplæring, foreslår ekspertgruppen å frata elever med unntak fra læreplanen deres rettigheter. Det skriver Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede i dette innlegget.

Av Ivar Kvistum
Publisert 06.06.2018 09:37

Mange går i villfarelsen og tror at ekspertgruppen som nylig la frem sin rapport om spesialundervisning, argumenterte for den inkluderende skolen.

Ekspertgruppen følger imidlertid det historiske skillet mellom folkeskolen og abnormskolen. Folkeskolen var for alle, men alle inngikk ikke i «alle».

Folkeskolen hadde verken rom for døve, blinde eller åndssvake, disse ble henvist til abnormskolen.

Les mer om spesialundervisningsrapporten her: EKSPERTUTVALG VIL FJERNE RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING

«Det finnes ca. 15–25 prosent av barn og unge som har så store utfordringer at de trenger en form for tilrettelegging i barnehage og skole», slår rapporten fast allerede på side åtte.

285 av rapportens 287 sider omhandler hvordan ekspertgruppen mener en kan gjøre skolen bedre for elever flest, uten å øke skolens kostnader.

Ekspertguppens fokus er i liten grad spesialundervisning, de ser først og fremst på elevgruppen som inngår i opplæringslovens § 3-1, første ledd:
«Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten.»

Abnormskoleelevene avspises med en to siders omtale i avsnitt 8.2.3. Det slås fast at 1-3 prosent av elevene ikke kan inngå i barnehage eller skole på ordinært vis.

Foruten å bli fratatt rettigheter og å svekke støttesystemet, har ekspertgruppen ingen konkrete forslag overfor elevgruppen.

Foruten å bli fratatt rettigheter og å svekke støttesystemet, har ekspertgruppen ingen konkrete forslag overfor elevgruppen.

Ekspertgruppens diskriminerende holdninger kan forstås som et resultat av utvalgsmedlemmenes (manglende) bakgrunn med hensyn til det å skape en inkluderende skole for alle.

Rett nok er det flere av ekspertgruppens medlemmer som har pratet varmt om inkludering, men det gjelder inkludering av elevgrupper som stort sett er og tradisjonelt alltid har vært godt inkludert i skolen.

25. november 2016 kom FN-komitéen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, med en veileder om retten til inkluderende opplæring (CRPD-komitéen, General Comments no. 4).

Ekspertgruppen har verken brukt eller vist til CRPD-komitéen. Når ekspertgruppen i tillegg tar lett på Salamanca-erklæringen og ignorer FNs bærekraftsmål, synes systematikken å være klar: Inkludering gjelder «dem som lar seg inkludere».

Stikk i strid med våre internasjonale forpliktelser, individforklarer ekspertgruppen manglende inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Stikk i strid med våre internasjonale forpliktelser, individforklarer ekspertgruppen manglende inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Den som er opptatt av å sikre en inkluderende skole, bør jobbe for å stramme inn forståelsen av opplæringslovens § 8-2 som blant annet sier at: «Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør».

I stedet for å styrke retten og plikten til inkluderende opplæring, foreslår ekspertgruppen å frata elever med unntak fra læreplanen deres rettigheter.

Ekspertgruppen har rett i at skolens spesialpedagogiske innsats jamt over er dårlig og at spesialundervisningen er elendig. Forholdet er velkjent gjennom forskning, utredninger og statlige tilsyn.

Det har vært vært velkjent minst siden 1967 da det ble påpekt av rektor ved Statens spesiallærerskole, Hans Jørgen Gjessing.

Problemet er at ekspertgruppen ikke kommer med løsninger som ikke allerede finnes i lov og forskrift.

Det er en krevende jobb å sikre en god og inkluderende opplæring, men skal en starte et sted, så kan en starte på toppen og styrke elevenes rettigheter, styrke den statlige styringen med sektoren og sørge for at dagens regelverk følges.

I tillegg bør en sikre at skoleutviklingen også omfatter de elevene som sliter mest med å lære.

Slik er det ikke i dag. Skoleutviklingen er et resultat av mål- og resultatstyring, det som kritikerne kaller for New Public Management. Selve hjertet i systemet er Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen (NKVS) som omfatter karakterer, nasjonale prøver, nasjonale- og internasjonale tester mm. (se https://skoleporten.udir.no/ for mer).

De skolene som kommer dårlig ut på registreringene i NKVS, får ett press på seg til å rette opp forholdene og iverksetter tiltak. Problemet er bare at de elevene som sliter mest med å lære, er fritatt fra enhver indikator som inngår i NKVS.

En kan ikke forvente at skolen skal styres bra for de elevgruppene som til og med er utelatt fra det mest premissgivende styringssystemet.

En kan ikke forvente at skolen skal styres bra for de elevgruppene som til og med er utelatt fra det mest premissgivende styringssystemet.

Ekspertgruppen overså Norges menneskerettslige forpliktelser, men det gjorde også Kunnskapsdepartementet som utelot CRPD og FNs bærekraftsmål fra ekspertgruppens mandat. Ønsker myndighetene å følge våre internasjonale forpliktelser, bør det raskest mulig utredes egnede tiltak.

Ekspertgruppens utredning gir ingen bidrag til en inkluderende skole. Norge har aldri produsert en utredning eller stortingsmelding om inkluderende opplæring som inkluderer alle elevene.

Marte Wexelsen Goksøyr viste en innsikt som både Kunnskapsdepartementet og ekspertgruppen mangler da hun sa: «Jeg ble integrert i barnehagen, de andre begynte».

Jens Petter Gitlesen
Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.