Ekspertutvalg: Bostøtten er blitt redusert de siste ti årene

Rapporten ble levert til regjeringen mandag. Utvalget skriver at det trengs en opprydning i hele ordningen.

– Etter mange år med endringer og justeringer, kan ordningen fremstå som både vanskelig å forstå, tilfeldig og usammenhengende, mener utvalget.

Kraftig fall i mottakere

Bostøtte deles ut til husstander med lave inntekter og høye boutgifter. Utvalget dokumenterer hvordan støtten ikke har holdt tritt med økningen i boligprisene og husleien, særlig ikke i de store byene hvor prisene har økt mest.

– Avstanden mellom markedsleiepris på en toroms bolig og gjennomsnittlig utbetalt bostøtte har økt siden 2012. Mens avstanden var 4.200 kroner i 2012 var den 6.600 kroner i 2021, skriver utvalget.

Samtidig har antall mottakere av bostøtte falt gradvis i en periode på ti år – fra 155.000 husstander i 2011 til 116.000 i 2021. Årsaken til dette er blant annet at satsene ikke har fulgt den generelle prisveksten.

– Det er grupper – for eksempel alders- og uførepensjonister – som har hatt en inntektsutvikling som gjør at mange ikke lenger kvalifiserer for bostøtte, skriver utvalget.

Store ubalanser

Bostøtteordningene reguleres blant annet gjennom et tak, som skal sørge for at man bare kan få støtte til «rimelige boutgifter».

Over tid er det oppstått til dels store ubalanser mellom boutgiftstakene og faktiske boutgifter, mener utvalget. Dette gjelder særlig i pressområdene, der prisutviklingen har vært raskere enn i landet for øvrig.

– I disse områdene ligger de faktiske boutgiftene over boutgiftstaket for ni av ti bostøttemottakere. I tillegg har det vært en systematisk underjustering av boutgiftstakene for husstander med én person, heter det i rapporten.

– De færreste forstår den

Utvalget viser også til andre svakheter ved ordningen. Blant annet i hvordan man beregner egenandelen.

– Rent bortsett fra at egenandelsberegningen er meget komplisert – så komplisert at de færreste forstår den – innebærer den at selv husstander uten inntekt må dekke en del av sine boutgifter. Dessuten tar beregningen ikke hensyn til hva husstanden sitter igjen med etter at boutgiftene er betalt.

I dag er det staten som har ansvar for bostøtten, men utvalget mener det kan være enklere å overføre ansvaret til kommunene. De har også vurdert hvordan man eventuelt kan inkludere utgifter til strøm og oppvarming i bostøtten.

SV krever økning

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Ap) fikk mandag overlevert rapporten fra utvalget, som har blitt ledet av professor av Nils-Henrik von der Fehr.

Gjelsvik sier at han vil videreutvikle bostøtten, men vil foreløpig ikke love å øke satsene eller omfanget av ordningen.

– Det har kommet en del kritiske spørsmål til ulike sider av ordningen. Det var derfor behov for en grundig vurdering av i hvilken grad intensjonene blir nådd, sier han i en pressemelding.

Regjeringens budsjettpartner, SV, er på sin side tydelige på at ordningen må økes.

– De siste årene har bostøtten blitt dårligere, hjulpet færre og blitt vanskeligere å få. Er det én ting denne rapporten gjør, så er det å bekrefte dette. Da sier det seg jo selv at dette må vi gjøre noe med og endre på, så det regner jeg med at kommunalministeren setter i gang med nå, sier kommunalpolitisk talsperson Grete Wold i SV.

(©NTB)