Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
En handlingsplan for makuleringsmaskinen
MENINGER: Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede er mer til skade enn til nytte. Vi trenger den ikke, skriver Lars Ødegård i dette svaret til statssekretær Jan-Christian Kolstø.
Følg debatten i Handikapnytt:
Her svarer Lars Ødegård på Kolstøs innlegg:
Min ramsalte kritikk av regjeringens handlingsplan står på etterrettelig og trygg grunn.
85 % av de 85 tiltakene som inngår i planen er en blanding av avsluttede tiltak, rene forvaltningsoppgaver eller fromme ønsker om å gjøre bedre det ansvar statsforvaltningen allerede er pålagt å gjøre.
Det er oppsiktsvekkende hvordan de berørte departementene har sopet sammen tiltak fra hver krik og krok for å gi handlingsplanen volum, uten å ta med et eneste konkret handlingstiltak som flytter likestillingspolitikken effektivt og systemisk.
De andre tiltakene er velformulerte og velmenende, men de viser verken retning, virkning eller dekning.
Likestillingsminister Trine Skei Grande har gjort det til en (u)vane å flagre store ord om «hardcore likestilling for funksjonshemmede». Vi likte det vi hørte, fordi vi valgte å ta henne på alvor.
Men når det atter en gang viser seg bare å være festtaler og munnsvær må det påtales, høyt, klart og tydelig. Det blir aldri hardcore likestillingspolitikk uten politisk handlekraft. Og når politisk vilje verken materialiserer seg i handling eller budsjettering, må både regjeringen og likestillingsministeren blir fortalt at vi finner oss ikke i at dere fortsetter å dulle med oss under et falskt dekke av likestillingspolitikk.
Verken strategien eller handlingsplanen som bærer navnet «likestilling for funksjonshemmede» og «et samfunn for alle» fører oss ut av det utenforskap vi er henvist til. Dere tar verken oss, FN eller dere selv på alvor når dere kaster smuler til oss og kaller det likestilling.
Dere tar verken oss, FN eller dere selv på alvor når dere kaster smuler til oss og kaller det likestilling.
Jeg har stått i likestillingskampen for funksjonshemmede i snart 45 år og kjenner dette politikkområdet både faglig, politisk og på kroppen.
Likestillingsministeren som sier at denne handlingsplanen for første gang bærer bud om et skifte fra omsorg til rettighet, tar fullstendig feil i det. For det første ble det slått fast, tverrpolitisk, allerede for 18 år siden i oppfølgingen etter NOU 2001:22 «Fra Bruker til Borger» som blant annet bidro til at vi fikk en diskriminerings- og tilgjengelighetslov (nå inkludert i Likestillings- og diskrimineringsloven).
Dernest tar hun selvsagt feil i den påstanden objektivt fordi handlingsplanen hun legger frem IKKE representerer noe paradigmeskifte i likestillingspolitikken, tiltakene er ikke rettighetsbasert, og det er ingen spor av strukturelle grep for å endre eller løfte likestillingspolitikken for funksjonshemmede.
Jeg kan bare konstatere at selv om vi fikk et tverrpolitisk løfte om å gå fra omsorg til rettighet for 18 år siden, er det fortsatt omsorg, særtiltak og fravær av en helhetlig likestillingspolitikk som preger ALLE politiske partier i Norge.
Men funksjonshemmede i Norge har ventet lenger enn i 18 år. Allerede i 1981, altså for 38 år siden samlet alle politiske partier i Stortinget seg bak en felles målsetting i politikken for funksjonshemmede: «Likestilling og full samfunnsmessig deltakelse».
Vi venter fortsatt. Vi kan ikke lengre finne oss i de smuler av likestilling dere forsøker å kaste til oss. Det fører oss ikke nærmere målet. Det bare viderefører det utenforskap vi ikke kan eller skal akseptere. Vi venter på realiseringen av en hardcore likestillingsstrategi. Vi forstår at endring tar tid. Vi har i grunnen ventet hele tiden, det må vi slutte med.
Vi kan ikke lengre finne oss i de smuler av likestilling dere forsøker å kaste til oss. Det fører oss ikke nærmere målet. Det bare viderefører det utenforskap vi ikke kan eller skal akseptere.
Dere roper ofte på mer kunnskap, men dere vet mer enn nok til å handle. Dere etterlyser større innsikt, men hva hjelper det om dere ikke vil forholde dere til hva dere allerede vet?
Funksjonshemmede skal ikke lengre finne seg i å få et likestillingsklapp på hodet, godlynte skuldergrep eller medfølende sukk. Vi forlanger en strategi, handling og ressurser som tydelig tar oss ut av utenforskap og som gir oss en likeverdig plass i det norske samfunnet.
Det er derfor 125 organisasjoner i Norge (deriblant Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), SAFO Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Norges Handikapforbund, NHFU og Unge funksjonshemmede) med kraftfull støtte fra FN, etterlyser et paradigmeskifte i synet på og i likestillingspolitikken for funksjonshemmede.
Det er også derfor jeg kan konstatere at min kritikk står på trygg grunn.
Regjeringen og likestillingsministeren kan bare makulere det de feilaktig kaller en handlingsplan for likestilling av funksjonshemmede.
Vi trenger ikke denne planen. Den gjør mer skade enn nytte.
Vi trenger ikke denne planen. Den gjør mer skade enn nytte, fordi den forleder den uinnvidde leser til å tro at planen fører til likestilling. Det gjør den ikke!
Regjeringen kan lage en ny, uten bare å lytte til organisasjonenes innspill, men denne gang også følge deres råd og forslag.
Lars Ødegård er spesialrådgiver i Norges Handikapforbund. Denne teksten ble først publisert på Facebook.
