Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Frp-forbilde raste mot utdanning for funksjonshemmede barn

Av: Ivar Kvistum
Publisert 07.01.2016 23:32

Frp-toppenes favorittforfatter, Ayn Rand, var sterkt imot at samfunnet skulle bruke penger på å gi utdanning til barn med funksjonsnedsettelser.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs nylige utfall mot «godhetstyranniet» har ført til at søkelyset igjen er rettet mot den uttalte begeistringen som en rekke topper i Fremskrittspartiet nærer for forfatteren og den politiske filosofen Ayn Rand.

LES OGSÅ: – IKKE STJEL PENGENE FRA VERDENS FATTIGE, ERNA

Foruten Listhaug har også partiformann Siv Jensen og stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde offentlig utropt Rand til sin favorittforfatter. Og ifølge Aftenposten søker det norske regjeringspartiet råd hos den amerikanske tenketanken som er oppkalt etter henne.

«Sub-normale barn»

Ayn Rand (1905–1982) regnes som en av de viktigste ideologiske inspirasjonskildene til høyresiden i amerikansk politikk, der det er en bærende ide at den rendyrkede kapitalismen skal ha friest mulig spillerom. Ideene hennes ble sammenfattet «objektivismen», en lære som setter den rasjonelle egoismen i førersetet.

Og det er ikke bare i økonomisk politikk at Ayn Rand forfektet synspunkter som kan synes kontroversielle når de kobles til et norsk regjeringsparti. I et tv-intervju fra 1979, bare noen få år før hun døde, gikk den svært kjente og innflytelsesrike tenkeren og forfatteren hardt ut mot at samfunnet skulle sørge for utdanning til barn med nedsatt funksjonsevne, de hun kalte for «sub-normale». «De begavede» barna måtte ha fortrinnsrett, hevdet hun.

Ikke i stand til å lære

Det var den kjente talkshow-verten Phil Donahue som spurte Rand om hennes syn på barn med funksjonsnedsettelser og at det offentlige skulle bruke penger på skolegangen deres. Hun svarte:

– Disse nye forslagene om å bruke øremerkede millioner på sub-normale barn og på handikappede, er et forsøk på å bringe alle ned på de funksjonshemmedes nivå. Det handler ikke bare om fysisk handikappede, som har et ødelagt bein eller andre ting som ikke påvirker intellektet. Det ville vært mer forståelig, selv om jeg mener at slike privilegier ikke bør gis til noen. Men dette inkluderer også de mentalt tilbakestående, de sub-normale. Dette er barn som ikke er i stand til å lære. Så etter å ha brukt tusenvis eller millioner av skattebetalernes penger, står du igjen med en som kanskje kan lære å lese og skrive. Kanskje.

De begavede bærer byrden

Ayn Rand fortsetter med å hevde at pengene som brukes på utdanning for barn med funksjonsnedsettelser, heller burde brukes på «de begavede»:

– På den andre siden er det ingen spesialskoler, i hvert fall svært få, for begavede barn. Og å forbigå de begavede – som alles liv avhenger av … Hvis det ikke var for intelligente mennesker … det er de som er i stand til å overleve og som bærer byrden av alle andre. Likevel bruker vi ikke penger på dem, sier Rand i intervjuet.

På Donahues spørsmål understreker hun ikke vil bruke offentlige midler på begavede barns utdanning heller. Men:

– Så lenge man først støtter de ubegavede, burde førsteprioritet være å støtte de begavede.

Privat veldedighet, ikke skatt

Phil Donahue spør: – Men hva i Ayn Rands samfunnsorden vil være riktige tiltak for å støtte de ubegavede?

Ayn Rand svarer:

– Deres egne foreldre. Gi deres egne foreldre en sjanse til å tjene penger. Men om foreldrene er fattige og ikke makter byrden, da kan vi appellere til privat veldedighet. Slik ble det alltid gjort før velferdsstaten oppsto i dette landet.

– Privat veldedighet for de begavede også? spør Donahue.

– Hvis det er nødvendig, svarer Rand og fortsetter:

– Men i et fritt samfunn vil de oftest ikke trenge det. De vil klare seg selv. Men privat veldedighet kan ikke utføres ved hjelp av skatteinnkreving, som med andre ord er gjort med tvang. Privat veldedighet er opp til deg. Og hvis du ser en oppgave i å hjelpe et sub-normalt barn, er det helt i orden å hjelpe det. Men IKKE på bekostning av ditt eget barn.

Altruisme er ondskap

Noen år tidligere ble Ayn Rand spurt i et intervju med journalist Mike Wallace om det var sant at hun mislikte altruisme, altså å handle slik at det gagner andre mennesker. Ifølge en artikkel av Wegard Harsvik i Agenda Magasin, svarte Ayn Rand slik:

– Mislike er et altfor svakt ord. Jeg mener det rett og slett er ondskap.

Videre sier hun:

– Hvorfor skal man gjøre andre glade? Du kan gjøre andre glade hvis, og når, de betyr noe for deg egoistisk.

Ofte brukte Rand i si at «egoisme er en dyd».

Selger millioner av bøker

Ayn Rand ble født i Russland og flyktet fra Sovjetunionen til USA i 1926. Faren eide tidligere en medisinfabrikk, som ble overtatt av staten etter revolusjonen.

Bøkene hennes har solgt mange millioner eksemplarer verden over. De mest kjente er Kildens utspring (The Fountainhead, 1943) og De som beveger verden (Atlas Shrugged, 1957).


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.