Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Arne Lein, leder i NHF
BEKYMRET FOR BPA: Notodden kommune vedtok nylig å fjerne egenandelene på brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund, mener egenandelsfritak for en spesiell gruppe er problematisk. (Foto: Ivar Kvistum)

Frykter at fjerning av egenandel vil svekke BPA-ordningen

Mange jubler over Notodden kommunes vedtak om å fjerne egenandelen på brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Handikapforbundets leder Arne Lein mener det kan undergrave BPA-ordningen.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 13.05.2019 11:35

På Handikapnytts Facebook-side forteller mange om belastende egenandeler og håper flere kommuner gjør som Notodden og fjerner egenandelene på brukerstyrt personlig assistanse (BPA), slik Handikapnytt skrev om tidligere i uka.

Guro Ørvella Steinhaug (22), BPA-bruker og medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Notodden, sparer 30 000 kroner i året på at egenandelen på BPA forsvinner.

Hun sa til Handikapnytt at hun ikke kunne fortsatt med BPA hvis egenandelene ble opprettholdt.

– Problematisk ulikhet

Likebehandling er et helt grunnleggende prinsipp for forvaltningen. Derfor mener Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund (NHF), at fritaket for en spesiell mottakergruppe er problematisk.

– Det er hyggelig at folk skal slippe å betale for BPA, men det må jo bety at andre som får nødvendig assistanse hjemme må behandles på samme måte. De får jo også denne tjenesten fordi de ikke kan utføre den selv, sier Arne Lein.

Egenandelspresset er blitt stort for mange og er en ekstra belastning for mange med funksjonsnedsettelser.

NHF har lenge sagt at man ikke ønsker egenandeler, og at egenandelene for ulike typer tjenester, som hjemmebaserte tjenester, legebesøk med mer i hvert fall skal holdes på et lavt nivå.

– Men dette må gjelde for flere enn BPA-mottakere, ellers undergraves BPA som løsning, mener Arne Lein.

Frykter svekket brukerstyring

Han etterlyser en mer prinsipiell tenkning rundt dette.

Med dagens regelverk er kommunen forpliktet til å tilby BPA til de som har behov for ordningen, også hvis timeantallet er lavt. Brukere med tjenestebehov mellom 25 og 32 timer får også rett til BPA hvis ikke kommunen selv kan dokumentere at dette vil medføre vesentlig økte kostnader for dem. Kommunen kan ikke avslå BPA for de som har tjenestebehov på 32 timer eller mer.

Lein tror følgende av egenandelskutt kan bli at mange som nå har hjemmebaserte tjenester på vanlig måte vil søke om å få dette som BPA for å unngå egenandel.

– Da får man en BPA hvor brukerstyringen blir svekket, fordi man ikke er ute etter en BPA som ordning, men å slippe betalingen. Man vil også få flere BPA-brukere som ikke er oppmerksom på hva det vil si å være arbeidsleder, sier Lein.

Heier på kutt-kommunene

Lilly Ann Elvestad, FFO

POSITIV: FFO og leder Lilly Ann Elvestad. (Foto: Ivar Kvistum)

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) deler ikke Leins bekymring ut fra kunnskapen de har om BPA per i dag.

FFO-leder Lilly Ann Elvestad er opptatt å heie fram de kommunene som velger å fjerne egenandelene på BPA og er i utgangpunktet positiv til at kommuner velger å fjerne egenandelen på denne tjenesten.

– Det må imidlertid ligge som en klar forutsetning at tilbudet om BPA ikke blir mindre som følge av at man tar bort egenandelen, sier Elvestad.

Samtidig understreker hun behovet for en helhetlig gjennomgang av egenandelsregimet.

– Vi har påpekt at egenandelssituasjonen er en utfordring for mange med funksjonshemning, og BPA er en del av det.

BPA
  • Brukerstyrt personlig assistanse – forkortet BPA – er en måte å organisere den praktiske assistansen som funksjonshemmede trenger i hverdagen. Prinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv organiserer bistanden og er arbeidsleder for sine assistenter.
  • På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
  • BPA ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. januar 2015. Det betyr at funksjonshemmede som oppfyller kriteriene, har en rett til å få sine tjenester organisert som BPA.
  • For å ha rett til BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand ut over to år og mer enn 32 timer per uke. Er hjelpebehovet ditt mellom 25 og 32 timer per uke, har du rett til BPA dersom kommunen ikke kan dokumentere at BPA-organisering vil være vesentlig dyrere for kommunen sammenlignet med de ressurser kommunen ellers ville brukt på tjenestetilbud til deg. (helsenorge.no)

Grep på stortingsnivå

Hun mener dette burde vært en sak på statlig nivå slik at man hindrer geografiske ulikheter, og sier at det er ikke er noen ønsket situasjon å stille gruppene som betaler egenandeler opp mot hverandre.

– FFO mener man bør gjøre en vurdering av det å fjerne alle egenandeler, og at det må være like ordninger over hele landet. I dag er det er kommunen som fastsetter egenandelen. Man må være villig til å ta det grepet på stortingsnivå, framholder hun.

Bekymret for kommunale egenandeler

Mange funksjonshemmede og personer med kroniske sykdommer har store kostnader og samtidig lavere inntekter og ofte uføretrygd. Kompensasjonsordningen gjennom «Særfradrag for store sykdomsutgifter» er faset ut. I FFOs høringssvar på gjennomgang av grunnstønadsordningen fra mai 2018, skriver de at departementet bør utrede hvordan storbrukere av egenandeler kan få deler av eller alle utgifter til egenandeler dekket.

«Spesielt er FFO bekymret for de kommunale egenandelene. For eksempel er dette egenandel for BPA, hjemmetjenester, fysioterapeut og trygghetsalarm. Det er et alternativ å fastsette regler om at funksjonshemmede og kronisk syke skal få slike tjenester helt gratis», skriver FFO.

Ser mulig risiko 

– Vil det å fjerne egenandeler på BPA styrke eller svekke BPA-ordningen?

– Forutsatt at man ikke gjør begrensninger i tildeling av BPA, mener vi at dette er en styrking av ordningen. Vi vet at kommunene håndterer BPA svært ulikt, at mange strever med å få tildelt BPA-timer de har rett på. Diskusjonen rundt timeantall kan være vanskelig, og noen kommuner er mer knipne enn andre. En styrking må forutsette at kommunen ikke strammer inn for å kompensere for manglende inntekter. Når man ser hvordan mange kommuner håndterer BPA i dag, er det en risiko for at de kan bli mye strengere. Det må selvsagt ikke skje, svarer Elvestad.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.