Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Frykter marerittscenario i fattige land
Daglig leder Morten Eriksen i Atlas-alliansen frykter at funksjonshemmede vil være blant de aller mest utsatte om eller når korona-pandemien slår til for fullt i de fattigste delene av verden.
– Det aller vanskeligste for oss akkurat nå er at vi vet så lite. Vi kan stå overfor et marerittscenario som vi knapt tør å tenke på om når pandemien slår til i sårbare, fattige land i Afrika og Asia.
Det sier Morten Eriksen til Handikapnytt. Han er daglig leder i sekretariatet for Atlas-alliansen, stiftelsen som koordinerer bistandsarbeidet til norske organisasjoner av funksjonshemmede.
Eriksen understreker at det fortatt ikke er helt sikkert at det går så ille som det er grunn til å frykte og forberede seg på. Med covid-19-viruset og måten det sprer seg på, er fortsatt mye ukjent.
Advarer mot svartmaling
Han viser blant annet til et intervju med professor emeritus Gunnar Bjune i fagmediet Bistandsaktuelt.
Bjune mener at Afrika har noen forutsetninger som Europa mangler, og som kan gjøre kontinentet bedre rustet til å tåle pandemien. Blant annet er befolkningen i gjennomsnitt vesentlig yngre, samtidig som folk reiser mye mindre.
– Afrika er antakelig ikke i en så desperat situasjon som media vil ha det til. Vi bør heller konsentrere innsatsen, sette den inn der den er viktigst, til sårbare grupper, sier Gunnar Bjune til Bistandsaktuelt.
Diskriminert i sykehuskøen
Mange funksjonshemmede tilhører i utgangspunktet risikogruppen for alvorlig sykdom ved korona-smitte. Samtidig er de ekstra utsatt i samfunn uten fungerende helsevesen og smittevern.
I mange deler av verden er funksjonshemmede ofte blant de fattigste av de fattige, og lider under stigmatisering, diskriminering og utenforskap.
– Når mat og sykesenger skal fordeles, er det ikke sikkert at funksjonshemmede og sårbare grupper prioriteres, advarer Morten Eriksen i Atlas-alliansen.
Når mat og sykesenger skal fordeles, er det ikke sikkert at funksjonshemmede og sårbare grupper prioriteres.
FN-sjefen: Prioritere de mest sårbare
Han håper likevel at fokuset på FNs bærekraftmål kan motvirke den vanlige tendensen til å plassere funksjonshemmede nederst ved bordet i krisesituasjoner og i utviklingsarbeidet.
FNs generalsekretær António Guterres er blant dem som har understreket at de mest «mest sårbare» må prioriteres når pandemien slår til i fattige land.
– Vi må prioritere de mest sårbare, barn i konfliktsituasjoner, flyktningbarn og funksjonshemmede barn, har Guterres sagt, ifølge avisen Vårt land.
Fordømmer medisinsk diskriminering
Den globale nettverket av funksjonshemmedes organisasjoner, International Disability Alliance (IDA), skrev tidligere i april et åpent brev til WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus med bønn om at han aktivt fordømmer alle former for prioriteringer under pandemien basert på funksjonsnedsettelser og alder.
WHO-direktøren svarte: «Alle mennesker må beskyttes, enten de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. WHO støtter IDAs krav om at funksjonshemmede ikke må diskrimineres i medisinske vurderinger. Deres rettigheter må ivaretas.» (Handikapnytts oversettelse.)
Hvis samfunnet og helsevesenet bryter sammen, kan vi ikke sette bistandsmidler på bok og vente til det går over. Vi må spørre oss hva som er de mest akutte behovene.
ADVARER: – Når mat og sykesenger skal fordeles, er det ikke sikkert at funksjonshemmede og sårbare grupper prioriteres, advarer Eriksen. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
De akutte behovene
Morten Eriksen i Atlas-alliansen mener det er viktig at funksjonshemmedes organisasjoner og alle som driver med bistands- og solidaritetsarbeid, må samarbeide når pandemien rammer for fullt.
Han understreker at det kan bli nødvendig å dreie innsatsen mot mer akutt humanitær innsats, der man ellers arbeider langsiktig med rettighetsarbeid.
– Funksjonshemmedes rettigheter må også gjelde i krise. Men hvis samfunnet og helsevesenet bryter sammen, kan vi ikke sette bistandsmidler på bok og vente til det går over. Vi må spørre oss hva som er de mest akutte behovene, sier han.
Norad-fleksibilitet
Eriksen er derfor glad for at Norad har gitt sivilsamfunnsorganisasjonene som forvalter bistandsmidler, økt spillerom og fleksibilitet under korona-krisen. Det gis større rom for omprioriteringer av planer, aktiviteter og budsjetter for å tilpasse arbeidet til konsekvensene av pandemien.
Organisasjoner som trenger det, bli dessuten fritatt for egenandel på Norad-midler i 2020.
– Arbeidet sivilsamfunnsorganisasjoner gjør, er nå viktigere enn noensinne. Som givere vil vi støtte dette og innfører en rekke tiltak for økt fleksibilitet, forteller avdelingsdirektør Wenche Fone, i Norads avdeling for sivilt samfunn og privat sektor i en nyhetsmelding på Norads hjemmesider.
Digitalt bistandsarbeid
En virkning av pandemien som allerede har gjort seg gjeldende, er at det ikke lenger er mulig å reise til samarbeidsland. Derfor må mer av bistandsarbeidet foregå på andre måter. Eriksen mener ikke det bare er negativt.
– Fysiske møter er viktig for alt samarbeid, men det går også an å gjøre mer digitalt enn vi har gjort. Vi spørre oss selv: Hva har denne krisen lært oss om alternative måter å jobbe på som vi kan ta med oss videre? Vi må vi alltid drive med «fossil oppfølging»? spør Atlas-lederen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Ekstra utsatt
I en artikkel på stiftelsens nettsider peker Atlas-alliansen på noen forhold som kan bidra til å gjøre funksjonshemmede i utviklingsland ekstra utsatt, ikke bare for smitte og sykdom, men også for virkningene av tiltakene som skal stanse smitten.
Mange funksjonshemmede er avhengige av familiemedlemmer eller andre i lokalsamfunnet for å få assistanse i hverdagen. Hva skjer om hjelperne blir syke eller satt i karantene?
Et fryktelig eksempel på hvor galt det kan gå, er den 16 år gamle gutten med cerebral parese fra Hubei-provinsen i Kina som funnet død en uke etter at faren og broren hans hadde blitt tvunget i karantene utenfor hjemmet.
Blindeforbundet har ifølge artikkelen påpekt at synshemmede er ekstra utsatt for smitte fordi de berører overflater for å orientere seg. Og for mange er ledsagere også en mulig smittekilde. Smittefrykt gjør det også vanskeligere å få ledsagere.
Hørselshemmede som leser på leppene til folk, risikerer også å feiltolke viktig informasjon fra helsepersonell som bruker munnbind.
