Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Ikke i strid med reglene for universell utforming
Arendal kommune diskriminerer funksjonshemmede ved manglende universell utforming av gangbro og utsiktspunkt ved Fløyheia, mente NHF Agder. Nei, mener Diskrimineringsnemnda.
Norges Handikapforbund Agder klagde inn Arendal kommune for manglende universell utforming av amfiet og utsiktspunktet fra gangbroen ved det nye anlegget i Fløyheia, hvor Statsforvalteren i Agder holder til.
Norges Handikapforbund mente at krav i TEK17 ikke var fulgt, og at Arendal kommune har bygget anlegget på en slik måte at personer med funksjonsnedsettelser får en annenrangs opplevelse.
Overrasket over konklusjonen
Nå har Diskrimineringsnemnda behandlet saken og kommet fram til at klagen ikke førte frem.
Avgjørende for nemnda var at amfiet og utsikten fra gangbroen ikke kan regnes som anleggets hovedløsning.
NHF Agder-leder Freddy Ulvseth er overrasket over Diskrimineringsnemndas konklusjon.
– Her har de ikke sett hele bildet, men hengt seg opp i at funksjonen til heisen fungerer. Men når de reklamerer for utsikten på nettsiden til kommunen , blir det jo ikke like vilkår når alle ikke kan nyte den på lik linje når det er mye folk der, sier Ulvseth til Handikapnytt.
Her har de ikke sett hele bildet.
Utilgjengelig utsiktspunkt
Sommeren 2021 sto det nye anlegget i Fløyheia i Arendal ferdig. Adkomst til Fløyheia er via heis fra sentrum og deretter gangbro fra heisen. Heisen går fra en by-tunnel inne i fjellet og ender i en 20 meter høy glass-sjakt. I tilknytning til glass-sjakten og gangbroen er det laget et amfi hvor besøkende kan nyte utsikt over byen og områdene rundt.
I klagen til Diskrimineringsnemnda anførte Norges Handikapforbund at utsiktspunktet er bygget uten likeverdig tilgang til utsikten for alle. Området, og gangbroen i fortsettelsen mot Statsforvalterens bygg, har høye, ugjennomsiktige vegger på begge sider.
Les også: DENNE UTSIKTEN ER BARE FOR GÅENDE
UENIG: NHF Agder ved leder Freddy Ulvseth. (Foto: Ivar Kvistum)
Korridor med høye vegger
Veggen i glass, altså utsiktspunktet, er bare helt fremme. Fordi amfiet er utformet med trinn, er bevegelseshemmede henvist til toppen av amfiet uten mulighet til å komme seg frem til utsiktspunktet.
For rullestolbrukere og andre med bevegelseshemning vil anlegget dermed oppleves som en transportetappe i en korridor og med høye vegger på begge sider.
For gående vil det være en opplevelse å ha vid panoramautsikt mens man beveger seg frem mot utsiktspunktet, og da med trygge, solide vegger rundt seg.
– Kan bruke anlegget
Reglene om universell utforming av fysiske forhold, som bygninger, er regulert i likestillings- og diskrimineringsloven § 17. I andre ledd er universell utforming definert som «utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse».
Nemnda viste til at det ikke var omstridt at anlegget var rettet mot allmennheten eller at rullestolbrukere kan bruke heisen og gangbroen. Den la dermed til grunn at personer med bevegelseshemninger kan bruke anlegget for å ta seg fra sentrum til Fløyheia. Det sentrale spørsmålet for nemnda var om amfiet og utsiktsaspektet ved gangbroen er å anse som «hovedløsningen» i anlegget, skriver Diskrimineringsnemnda om saken på sine nettsider.
Attraktiv utsikt
I likhet med NHF påpekte nemnda at utsiktspunktet er viet mye oppmerksomhet både ved omtale av konstruksjonen i presse og på internettsider beregnet på turister, og at den spektakulære utsikten over byen og omegn er nærmest er fremhevet som en hovedattraksjon for publikum. Dette var likevel ikke tilstrekkelig for at reglene om universell utforming var brutt i dette konkrete tilfellet, kom nemnda fram til.
Tilgang og hovedløsning
«Slik nemnda vurderer saken, kan kravene om universell utforming ikke knyttes til enkeltkomponentene i anlegget isolert sett. Konstruksjonen med heis, gangbro og amfi, må vurderes samlet som en enhet. Hovedløsningen i de fysiske forholdene er i dette tilfellet knyttet til transportfunksjonen som heisen og gangbroen utgjør, med tanke på å bringe besøkende fra sentrum og opp på Fløyheia. Nemnda anser derfor i likhet med kommunen at utsikten som de besøkende kan nyte fra amfi og gangbro, er en tilleggsfunksjon sett i forhold til transportformålet som anlegget har. Siden hensynet til likeverdig utsikt fra utsiktspunktet ikke springer ut fra anleggets hovedløsning, kan nemnda heller ikke konkludere med at kravene til universell utforming er brutt», heter det i uttalelsen fra Diskrimineringsnemnda.
Manglende medvirkning
Nemnda vurderer at brukergruppen kunne vært sikret bedre medvirkning under prosjektering og bygging og peker på at kommunen også har erkjent dette. «Eventuelle svakheter forbundet med brukermedvirkningen får imidlertid ikke avgjørende betydning for vurderingstema og resultat i denne saken; at amfi og utsikt fra gangbro ikke kan anses som anleggets hovedløsning.»
– Underveis i byggeprosessen skulle rådet for med nedsatt funksjonsevne i Arendal ha blitt holdt informert. Det var et infomøte helt i starten, men så ble det ikke mer, bekrefter Freddy Ulvseth.
– Ville rullestolbrukere fått nyte utsikten hvis rådet hadde vært involvert?
– Medvirkning ville i hvert fall lagt sterke føringer for at også de på hjul skulle kunne benytte seg av hele anlegget. Rådet kunne hatt kommet med gode, konstruktive forslag, påpeker Ulvseth.
Eksempel til ikke-etterfølgelse
NHF har stort fokus på å være til hjelp for kommuner og utbyggere og prosjektledere. De ønsker å være der og hjelpe dem ved å komme med gode løsninger i forkant og underveis.
– Dette anlegget vil være et symbol på manglende brukermedvirkning i lang tid framover. Dette vil bli brukt i alle eksempler på hvordan man ikke skal gjøre det. Vi synes ikke avgjørelsen er grei. Men får vi ikke gjort noe med det, må vi forholde oss til at noen mener det er greit å forskjellsbehandle.
