Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ingen taper på funksjonshemmedes likestilling
MENINGER: Politikerne som stemte mot å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i norsk lov, frykter at vi mister vergemålsloven. Deres behov for å overstyre enkeltmennesker får dem til å overse den grunnleggende menneskeretten det er å styre over eget liv, skriver Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i dette innlegget.
A-magasinet fortalte i forrige uke historien til to personer som ikke fikk reell beslutningsstøtte fra sine oppnevnte verger
«Dagny» sitt hus ble solgt til under takst, og eiendeler fra huset ble lagt ut på Finn allerede før det.
Sondre Lerstad Dannemark ble nektet av sin faste verge å reise på utenlandsferie for å feire 20-årsdagen sin sammen med familien, og vergen byttet også til en annen fastlege for ham enn legen han hadde hatt hele oppveksten og som tilrådte ferieturen.
De fleste funksjonshemmede med vergemål er ikke fratatt sin rettslige handleevne gjennom dom, men legen har erklært dem «ikke samtykkekompetent».
Deres mening har altså ikke noe å si i for eksempel i en rettsak fordi dommeren kan si «jeg hører hva du sier, men jeg ser en legeerklæring som forklarer meg at du nok ikke forstår hva du sier.»
Funksjonshemmede har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder. Det slår FN fast i konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, CRPD.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Videre er vi forpliktet til, når vi har sluttet oss til FN-konvensjonen, å sørge for at de som trenger det, får tilgang til nødvendig støtte for å utøve sin rettslige handleevne, altså å bestemme i saker som forplikter dem. Det er det som kalles beslutningsstøtte.
Norsk vergemålslov gir ikke beslutningsstøtte. Derfor er det paradoksalt at regjeringspartiene uttrykker en bekymring for å ta funksjonshemmedes FN-konvensjon inn i norsk lov, vil gå utover personer som trenger beslutningsstøtte.
Det de egentlig frykter, er at en inkorporering vil innskrenke vergemålsloven. Det stemmer at vergemålsloven bryter med FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, så for tilhengere av vergemålsloven er frykten høyst reell!
Det de egentlig frykter, er at en inkorporering vil innskrenke vergemålsloven.
Da er det viktig å påpeke at vergemålsloven heller enn å ivareta rettighetene til personer som trenger beslutningsstøtte, sikrer myndighetenes mulighet til å ta kontroll over en gruppe mennesker i samfunnet vårt.
Ett eksempel, som vi også påpekte i vår høringsuttalelse til endringer i vergemålsloven for to år siden:
En rekke funksjonshemmede og nærstående har henvendt seg til Uloba og fortalt at istedenfor å få velge selv hvor de skal bo og få individuelle tjenester som Borgerstyrt personlig assistanse, har de fått oppnevnt en verge, som igjen har akseptert kommunens tilbud om plass på institusjon.
Vergemål gir ikke reell beslutningsstøtte, siden noen andre tar beslutningene på vegne av personen de er verge for. FN krever et skifte fra å bestemme på vegne av andre, ut fra antakelsene om hva som er andres beste, til å respektere rett til selvbestemmelse, ut fra ønsker, vilje og preferanser.
FN krever et skifte fra å bestemme på vegne av andre, ut fra antakelsene om hva som er andres beste, til å respektere rett til selvbestemmelse, ut fra ønsker, vilje og preferanser.
Mange som er satt under vergemål, har også faste verger, som er verger for i gjennomsnitt 50 personer. Det sier seg selv at de ikke har den nære kontakten med hver enkelt som forutsettes for å treffe beslutninger i tråd med deres vilje og preferanser.
FNs spesialrapportør for funksjonshemmedes rettigheter har rådet Norge til å iverksette pilotprosjekt for beslutningsstøtte og til å utforske ulike formelle og uformelle former for slik støtte.
Det finnes flere modeller for beslutningsstøtte rundt om i verden. Uloba har hentet inspirasjon fra en av modellene i Canada. Vi er i gang med å utvikle modellen Beslutningsstøtteråd gjennom et utviklingsprosjekt som har ti funksjonshemmede prosjektdeltakere i ulik alder, ulike livssituasjoner og som har ulik grad av behov for beslutningsstøtte.
I prosjektperioden skal de etablere sine beslutningsstøtteråd hvor de selv vil være eiere. Beslutningsstøtterådet består av personer som kjenner dem godt. De bistår vedkommende i å ta beslutninger med utgangspunkt i egne interesser.
Å sikre likestilling for en gruppe mennesker skal selvsagt ikke gå på bekostning av likestillingen og friheten til andre grupper. Det skjer heller ikke hvis Norge følger FNs anbefalinger om både å ta inn funksjonshemmede rettigheter i norsk lov og sikre et tilbud om beslutningsstøtte med ulike modeller å velge mellom for alle som trenger det.
Derfor må ikke vergemål brukes som unnskyldning for ikke å ta inn CRPD i norsk lov.
Vibeke Marøy Melstrøm
Generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge SA
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
