Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Monica Tangen. I bakgrunnen skimtes sjøen og en fiskeskøyte.
INGENTING KOM AV SEG SELV: Monica Tangen skriver om hvordan hun lærte at hun måtte kjempe for alt hun trengte som mamma til barn med funksjonsnedsettelse. (Foto: Privat)

Jeg er blitt hun sinte – «mora fra helvete»

MENINGER: Jeg følte meg som en brøleape og gjør det ennå. Ingenting er enkelt, ingenting kommer av seg selv, det meste er en kamp, skriver Monica Tangen i dette innlegget.

Monica Tangen
Publisert 23.11.2020 09:46

Jeg liker å tro jeg er kjent som hjelpsom, inkluderende, kunnskapsrik og snill. Som ett raust menneske, som oppriktig får noe ut av å gi eller hjelpe andre. 

Jeg prøver å lære barna mine gode verdier ved å ha alternativ julekalender, be de reise seg for eldre på bussen, ikke kaste søppel i naturen og arbeide som frivillig på julaften. 

Jeg er på ingen måte noe glansbilde og prøver heller ikke fremstille meg selv som noe ekstra. Det har jaggu meg vært mange skjær i sjøen.. Men, jeg er sterk i troen på at en kan ikke gjøre alt, men alle kan bidra litt!

Vi lever i en tid hvor alle har en mening om alt. Det skrives blogger, ungdommer vokser opp i sosiale media og influensere har blitt noe alle vet hva er.

Vi liker å tro vi er friere, men sannheten er at man dømmer hverandre hardere enn noen gang før. Janteloven sitter godt plantet i ryggmargen på oss nordmenn. 

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro du er like meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

Du skal ikke tro du er mer enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro du kan lære oss noe. 

Som mamma til barn med funksjonsnedsettelse, lærte jeg fort at å sitte stille i båten og vente på at hjelpen skulle komme seilende forbi fungerte dårlig. Det var svart hav! 

Det var først når jeg brukte utestemme, leste meg opp på lovverk, skaffet meg advokat og satte hardt mot hardt ballen begynte å rulle.

Det var først når jeg brukte utestemme, leste meg opp på lovverk, skaffet meg advokat og satte hardt mot hardt ballen begynte å rulle.

Da vi nådde riksdekkende media, og fylkesmannen, kom vi i mål.

Jeg følte meg som en brøleape og gjør det ennå. Ingenting er enkelt, ingenting kommer av seg selv, det meste er en kamp.

MENINGER
  • Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

En kamp, for å få det man etter loven har krav på. En kamp for at jeg og barna mine og andre med utfordringer i livene sine skal ha det bra!

Jeg har overskuddet, kreftene, kunnskapen og den indre driven som gjør at jeg tar den kampen. Igjen og igjen. Systemet fungerer ikke. Det bygges fortsatt lekeplasser og skolegårder uten lekeapparater for alle.

Nav er utmattende og uforståelig. Kommune-Norge tolker regelverk og vedtak etter eget forgodtbefinnende, og gode BPA ordninger er like vanskelig å finne i enkelte kommuner som multer midtvinters.

Og for dem med barn i grunnskolen, er det bare å brette opp ermene. 

Må hun bestandig stikke nesen frem.

Klarer hun ikke tie stille. 

Må hun ha en mening om ALT.

Du skyver ungen foran deg.

Nå er du i hvert fall sikret økonomisk.

Hun er så vanskelig, sur hele tiden.

Dette må da være godt nok.

Når barna mine var små, og jeg enda var ganske fersk i gamet, ble jeg kjent med en som hadde vært der mye lengre enn meg.

Hun fortalte med trillende latter at hun gikk under tilnavnet: «mora fra helvete».

Hun visste godt hva de kalte henne bak ryggen, men hadde blitt hardhudet nok med årene til å le det bort. Innestemmen, sluttet hun å bruke for lenge siden.

… der kommer hun, mora fra helvete.

… der kommer hun, mora fra helvete.

Nå er det meg de refererer til. Hun som krever, leser lovverk, alltid er på, gjerne to skritt foran. Som ikke tar til takke med godt nok, som blir å kjempe til siste åndedrag for rettighetene til de som trenger det.

Som ofte har høy puls, skriver følelsesladede sinte innlegg, deltar i aksjoner og diskusjoner, klager på vedtak og aldri aldri gir opp. 

Jeg innser det selv, og jeg vet det. For mange er jeg ikke den personen venner og kollegaer kjenner. 

Jeg har blitt hun sinte!

Monica Tangen
Leder Rødt Bodø, men først og fremst mamma til barn med funksjonsnedsettelse

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.