Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Krevde flere BPA-timer for å leve i frihet – tapte i Diskrimineringsnemnda
FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter må få betydning for hvor mange BPA-timer som regnes som «forsvarlig» etter loven, mente klageren. Men Diskrimineringsnemnda ville ikke overprøve fylkesmannens vurdering.
I klagesaken som Diskrimineringsnemnda nylig har behandlet, argumenterte en mann for at FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må få betydning for hvor mange timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som må til for at et tilbud er «forsvarlig» etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Norsk rett på dette området tar utgangspunkt på i det såkalte «forsvarlighetsprinsippet» fastslått i den såkalte Fusa-dommen fra 1990.
Men som mannen anførte i saken for nemnda:
«Det som var forsvarlig før CRPD, kan ikke være forsvarlig etter CRPD.»
Det motsatte vil i så fall, argumenterte mannen, «bety at CRPD ikke har noen betydning for hvordan personer med funksjonsnedsettelser blir behandlet i Norge».
To klagerunder
Mannen som klagde saken sin inn for Diskrimineringsnemnda, fikk en MS-diagnose (multippel sklerose) i 1990. I 2018 søkte han om 77 timer BPA i uken, men fikk innvilget bare 57 timer av kommunen, i tillegg til fortsatt bistand fra hjemmetjenesten på to timer i uken.
Han klagde på vedtakene, men kommunen sto på sitt. Dermed tok han saken videre til Fylkesmannen i Oslo og Viken, som mente at timevedtaket var uforsvarlig og opphevet det. Fylkesmannen pekte blant annet på at kommunen ikke hadde beregnet nok tid til trening.
Dermed fattet kommunen et nytt vedtak, men heller ikke nå fikk mannen de 77 timene han hadde søkt om. Timetallet ble fastsatt til 64 timer i uken, samt med fortsatt bistand fra hjemmetjenestene.
Mannen klagde på dette vedtaket også, men fikk tommelen ned både i kommunen og hos fylkesmannen.
Nye tider, nytt innhold
Kommunen og fylkesmannen mener at mannen har fått et tilbud som er «forsvarlig» etter helse- og omsorgstjenesteloven. Men i sin argumentasjon har klageren argumentert med at hva som ligger i et slikt begrep, ikke ligger fast til evig tid.
«Når helse- og omsorgstjenesteloven fastslår at tjenestene skal være forsvarlige, er det en såkalt rettslig standard. En rettslig standard kan fylles med nytt innhold når tidene forandrer seg. Mye har forandret seg på tretti år, og Fusa-dommen kan derfor ikke være retningsgivende for hva slags tilbud funksjonshemmede skal få i dette landet», heter det i argumentasjonen som mannen anførte overfor Diskrimineringsnemnda.
Det er her han mener CRPD får betydning, fordi konvensjonen gir funksjonshemmede en sterkere rett til å leve et selvstendig liv. Mannen hevdet seg diskriminert av Fylkesmannen i Oslo og Viken ved fastsettelsen av antallet BPA-timer, fordi timetallet begrenser hans mulighet til å leve et liv som alle andre og slik han ønsker.
Han ba derfor Diskrimineringsnemnda oppheve timevedtakene og «instruere kommuner og fylkesmenn til å vurdere fremtidige BPA-saker etter CRPD».
I tillegg krevde han en million kroner i erstatning for frihetsberøvelse og psykisk isolasjon på grunn av manglende timer BPA.
Særdeles stor tilbakeholdenhet
Men Diskrimineringsnemnda fulgte ikke mannen i denne argumentasjonen. Nemnda viste til at retten til individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven ikke går lenger enn etter helse- og omsorgstjenesteloven.
«Det følger videre av forarbeidene at Diskrimineringsnemnda skal vise særdeles stor tilbakeholdenhet i slike saker. Det skal mye til før faglige vurderinger av hva som er fornuftig og rimelig individuell tilrettelegging tilsidesettes», heter det i begrunnelsen for nemndas avgjørelse.
Nemnda kom til at personen har fått sine behov grundig vurdert, i en saksbehandling som framstår som fullt ut forsvarlig og tilstrekkelig.
Dermed støtter nemnda Fylkesmannen i Oslo og Viken som også mener at mannen har fått et fullt ut forsvarlig tilbud, selv om han «ønsker seg et tjenestetilbud som går utover hans materielle rettigheter etter helse- og omsorgslovgivningen».
Fylkesmannen mener derfor at «tildelte BPA-timer er i tråd med CRPD».
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
