Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Likestilling krever meningsmangfold
KOMMENTAR: Når funksjonshemmede krever likestilling, hører det med å innse at folk i denne såkalte gruppa er like forskjellige som alle andre. Dermed har de selvfølgelig også ulike politiske grunnsyn, skriver Handikapnytts ansvarlige redaktør Ivar Kvistum.
- Denne artikkelen er et kommentar og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Mange synes politikk er vanskelig. De har helt rett, for det er faktisk vanskelig å lede noe så komplekst som et helt samfunn i verden.
At det enkle er det beste, er sannere i dagligvarebransjen enn i politikken, for som Gro sa: Alt henger sammen med alt annet.
Så hvem er best egnet til å få alt dette som henger sammen til å gå opp på best mulig måte? Eller med andre ord: Hvem skal vi stemme på?
Ofte har jeg spøkt med at jeg ønsker en valgreform der alle får to stemmer hver. De kan fritt brukes på ett parti eller to partier, og du kan velge om du vil bruke dem positivt eller negativt. Du kan altså gi en stemme til ett parti, mens du trekker en stemme fra et annet parti. Eller du kan bruke begge stemmene positivt på ett eller to partier, eller tilsvarende negativt.
Det er nemlig ikke nok bare å lese partiprogrammer for å se hvem som har den «beste» politikken på ett eller flere felt. Vi må også se på helheten, på ideologi og samfunnssyn. Ja, til og med på menneskesyn.
Bakgrunnen for mitt muntre forslag til valgreform er at jeg synes det er mye enklere å finne ut hvem jeg absolutt ikke vil stemme på enn hvem jeg synes fortjener min stemme.
Selv om vi bombarderes med valgomater som skal gjøre det enkelt for oss, synes jeg fortsatt det er vanskelig.
Det er nemlig ikke nok bare å lese partiprogrammer for å se hvem som har den «beste» politikken på ett eller flere felt. Vi må også se på helheten, på ideologi og samfunnssyn. Ja, til og med på menneskesyn.
Satt på spissen: Det hjelper ikke om et parti skulle gå inn for å inkorporere CRPD, satse massivt på BPA og love universelt utformede skoler og tog før jul – dersom partiet ellers fremmer en politikk som du mener vil undergrave økonomien, ramponere klimaet, frata borgerne grunnleggende frihet, eller noe annet som bryter med din egen overbevisning om hva som skal til for å bygge et godt samfunn.
Politiske tiltak for funksjonshemmede trenger alltid et fungerende samfunn for at de skal virke.
For eksempel: Først trenger vi retten til å komme inn og delta.
Så trengs et politisk ønske om at denne rettigheten skal kunne oppfylles i praksis.
Så trengs økonomien til å bytte ut den bratte trappa med en skikkelig rampe, og viljen til å bruke penger på akkurat dette, blant mange andre gode formål.
Så trengs kunnskapen som sørger for at rampen bygges på en forsvarlig og funksjonell måte, og ikke minst, et faglig forankret regelverk som stiller nødvendige krav til dem som skal bygge.
Og skulle det likevel gå skeis, trengs en klageinstans med myndighet til å kreve at entreprenørene gjør jobben en gang til. Du vil også trenge et sterkt sivilsamfunn med organisasjoner som presser på for at politikerne skal innse problemene, finne løsninger og holde løfter.
Og du vil trenge frie medier med gode arbeidsvilkår som sørger for at lyset alltid er på.
Det er god likestilling at funksjonshemmede er representert i alle politiske partier, helst helt til topps, og at de er uenige ikke bare om hva som er den beste politikken for samfunnet, men også om hva som er den beste politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Hvem som er best til å levere den nødvendige helheten og sammenhengen, må du nesten finne ut selv. Når funksjonshemmede krever likestilling, hører det med å innse at folk i denne såkalte gruppa er like forskjellige som alle andre. Dermed har de selvfølgelig også ulike politiske grunnsyn.
Det er god likestilling at funksjonshemmede er representert i alle politiske partier, helst helt til topps, og at de er uenige ikke bare om hva som er den beste politikken for samfunnet, men også om hva som er den beste politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Tilbake til min spøkefulle valgreform. Mange har spurt meg hva som skjer om et parti skulle få flere minusstemmer enn pluss-stemmer. Da tenker jeg at de blir ofre for en slags utvidet sperregrense som innebærer at de skylder stemmer. Neste valg må de ta igjen denne stemmegjelden før de kommer opp på null igjen.
Det hender jeg tar meg i å tenke at det ikke bare er morsomt, men at det egentlig er en knakende god ide.
Godt valg!
Ivar Kvistum
Ansvarlig redaktør i Handikapnytt
***
Denne artikkelen ble først publisert på lederplass i magasinet Handikapnytt 04/21.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
