Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Marte Imingen.
FÅR KJEFT: Marte Imingen fra Mo i Rana nekter å etterkomme Vys ønske om at hun som rullestolbruker sier fra når hun skal ta toget. Det har skapt irritasjon hos flere konduktører, forteller hun. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Marte nekter å varsle på forhånd når hun skal ta toget

Rullestolbruker Marte Imingen fra Mo i Rana er lei av å bli forskjellsbehandlet. Nå møter hun opp på perrongen uten å melde fra på forhånd – selv om konduktørene kjefter på henne.

Av Ivar Kvistum
Publisert 29.04.2019 14:49

Vy – tidligere kjent som NSB – vil at rullestolbrukere gir beskjed på forhånd dersom de skal reise med tog.

«Enten du skal på langtur eller kortere turer lokalt, anbefaler vi og setter pris på om reisende med rullestol tar kontakt i forkant, for på den måten kan Bane NOR og vi i Vy tilrettelegge på best mulig måte.»

Det skrev kommunikasjonssjef Gina Scholz i Vygruppen i et innlegg på Handikapnytt.no i forrige uke. Bakgrunnen er mangelen på universell utforming av både togsett og stasjoner.

Les innlegget her: VY: RULLESTOLBRUKERE BØR TA KONTAKT FØR DE SKAL REISE MED TOG

Nei takk til særbehandling

Men Marte Imingen har bestemt seg for at hun ikke lenger vil etterkomme Vys forventning om at hun skal varsle på forhånd.

Hun reiser regelmessig med Nordlandsbanen mellom Mo i Rana og Bodø. Og hun er lei av å skulle innordne seg særbehandling fordi hun er rullestolbruker.

– Jeg bestemte meg etter at jeg hadde prøvd å ringe et par–tre ganger for å varsle, slik de forventer. Det endte med at jeg ble sittende og vente opptil 40 minutter i telefonen for å få svar. Jeg er i full jobb, og det er ikke alltid det passer at jeg skal bruke så mye tid i telefonen bare fordi jeg skal ut og reise med tog, sier hun til Handikapnytt.

Bilde fra perrongen på Bodø stasjon med to parkerte tog.

IKKE UNIVERSELT: Nordlandsbanen mangler universell utforming. Når Marte Imingen skal hit, til Bodø stasjon, ønsker Vy at hun sier fra på forhånd. Det har hun sluttet med. (Foto: Vygruppen)

Flere dagers planlegging

For Marte Imingen betyr dette at hun må planlegge flere dager i forveien om hun skal ut på den tre timer lange togreisen til Bodø.

For ikke bare skal Vy ha varselet helst et døgn i forveien, men hun må også finne en tid jeg kan sette av til å vente tre kvarter i telefonen.

Marte kom til følgende erkjennelse:

– Det er feil at jeg skal måtte planlegge en togreise flere dager i forveien bare fordi jeg er rullestolbruker. Jeg skal kunne reise med toget på samme vilkår som andre, sier hun til Handikapnytt.

Det er feil at jeg skal måtte planlegge en togreise flere dager i forveien bare fordi jeg er rullestolbruker. Jeg skal kunne reise med toget på samme vilkår som andre.

Krangel med konduktørene

Derfor har hun droppet forhåndsmeldingen og bare møter opp på stasjonen når hun skal reise. Det setter ikke konduktørene pris på.

– Jeg havner i krangel med dem så å si hver gang. Noen blir sinte når de får høre at jeg ikke har kjøpt rullestolbillett. Jeg er også blitt advart mot at jeg kanskje ikke får være med toget, men så langt har det ikke skjedd, forteller hun.

Derimot har det skjedd at toget er blitt forsinket fra stasjonen fordi det ikke er tilrettelagt for at rullestolbrukere skal komme om bord uten bistand.

Marte Imingen oppfordrer gjerne andre rullestolbrukere til å gjøre som henne, for å synliggjøre forskjellsbehandlingen og bidra til å skape debatt.

– Men du må tåle å møte sinte konduktører, bemerker hun.

Portrettfoto av Remi Johansen.

BRUK FORBRUKERMAKTEN: Remi Johansen fra Gjøvik mener det vil tvinge Vy til å tenke og handle annerledes om ingen rullestolbrukere gjør som de ønsker. (Arkivfoto: Sjur Frimand-Anda)

Som alle andre

Også Remi Johansen fra Gjøvik gjør som Marte Imingen. Han har helt sluttet å gi beskjed på forhånd når han skal ta toget. Av prinsipp:

– Det er fordi jeg med den største selvfølge vil gjøre det som alle andre gjør, sier han.

Vanligvis reiser Johansen med Gjøvikbanen. Den er satt ut på anbud, og trafikkeres av et av Vygruppens datterselskaper. Han tror det er en medvirkende årsak til at det aldri er et praktisk problem at han lar være å gi beskjed.

– De som jobber på toget, kjenner meg og er hyggelige folk, sier han.

Bruk forbrukermakten!

Også Remi Johansen oppfordrer andre rullestolbrukere til å gi blaffen i Vys oppfordringer om å gi beskjed på forhånd.

– Bruk forbrukermakten! Det er ikke ulovlig. Hvis alle lar være å forholde seg til regelen deres, må de jo ta den bort. Og om noen ikke kommer med toget, får heller Vy lære av det, sier han.

Bruk forbrukermakten! Det er ikke ulovlig. Hvis alle lar være å forholde seg til regelen deres, må de jo ta den bort. Og om noen ikke kommer med toget, får heller Vy lære av det.

Johansen mener det ikke er et holdbart argument å vise til at perronger, stasjoner og togsett ikke er universelt utformet. Han viser til gode erfaringer fra Londons undergrunnsbane, der det ofte er så som så med utformingen, men likevel aldri oppleves som et problem å reise med rullestol:

– Det handler ikke bare om utformingen, men også om holdninger og om service. Vy bør tenke at det er jobben deres å sørge for at alle passasjerer kan reise på lik linje, sier han.

Skape forsinkelser

Pressesjef Åge-Christoffer Lundeby i Vygruppen sier at passasjerer i rullestol som ikke sier fra på forhånd, kan risikere å skape forsinkelser for hele toget. Og i verste fall ikke komme med.

Men den enkelte passasjer vil ikke bli holdt ansvarlig for slike forsinkelser, selv om vedkommende ikke har sagt fra på forhånd.

– Poenget med å gi beskjed på forhånd, er jo at vi skal være forberedt, for eksempel at konduktøren skal stå klar med rullestolrampen, slik at det ikke blir forsinkelser, sier han.

Poenget med å gi beskjed på forhånd, er jo at vi skal være forberedt, for eksempel at konduktøren skal stå klar med rullestolrampen, slik at det ikke blir forsinkelser.

Lundeby understreker at idealet og målet er universelt utformede løsninger.

– Det er dette vi etterstreber. Om togtilbudet er universelt utformet, vil det heller ikke være behov for å si fra på forhånd. Men vi kjører fortsatt med mye gammelt materiell som er produsert lenge før kravene om universell utforming eksisterte, og jeg forstår frustrasjonen til reisende som bruker rullestol, sier han til Handikapnytt.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Ydmykende behandling

Marte Imingen er medlem i Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland fylke. Rådet har gjort det til en kampsak å kreve universell utforming av Nordlandsbanen.

I dag er det bare plass til én rullestol på toget som går mellom Mo i Rana og Trondheim, og Mosjøen og Bodø. På strekningen Trondheim – Bodø er det to plasser, ifølge Rana Blad, som først skrev om Marte Imingens varsel-nekt.

– Mange opplever hver eneste dag å bli diskriminert og i mange tilfeller utsatt for ydmykende behandling når de skal ta toget og det ikke er tilrettelagt for dem, sier leder i rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland, Geir-Tore Klæbo, til Rana Blad.

Bane Nor (som er ansvarlig for skinnegang og stasjoner) og Norske Tog (som eier togsettene) er intervjuet av Rana Blad. Ingen av dem kan love at Nordlandsbanen blir universelt utformet med det første. Det er ikke nok midler til å oppgradere stasjonene, og det er ingen umiddelbare planer om å bytte ut de gamle og utilgjengelige togsettene som trafikkerer strekningen.

Marte Imingen innser også at det er langt fram å skape universell utforming på hele Nordlandsbanen.

– Men det burde i det minste være mulig å få til en løsning som gjør at man som rullestolbruker kan bestille billett på nett, uten å måtte sitte i telefonen og vente på at kundesenteret skal svare, sier hun.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.