Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Illustrasjonsbilde av elever i klasserom, med lærer i bakgrunnen.
RETTSSIKERHET: Å fjerne retten til spesialundervisning vil svekke barn og foreldres rettssikkerhet, mener flere som har skrevet høringsuttalelser. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Massivt forsvar for retten til spesialundervisning

Det omdiskuterte forslaget om å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning får hard medfart av organisasjoner og fagmiljøer. Mange peker på at det vil svekke rettssikkerheten til både barn og foreldre.

Av Ivar Kvistum
Publisert 23.09.2018 20:58

Det var i april at et ekspertutvalg, ledet av professor Thomas Nordahl, la fram sine anbefalinger om hvordan spesialundervisningen i norsk skole skal kunne fungere bedre enn i dag.

Det mest kontroversielle forslaget er å kutte ut den individuelle retten til spesialundervisning.

Begrunnelsen er at den individuelle rettigheten krever at det brukes store ressurser og masse spisskompetanse i PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) på utredninger og vurderinger av den enkelte elev.

Dette er ressurser som heller burde brukes til å styrke undervisningen i skolen, mener utvalget.

Les mer om forslaget her: EKSPERTUTVALG VIL FJERNE RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING

Det glatte lag

Nå har ekspertutvalgets rapport vært ute på høring. Hele 352 høringsuttalelser har kom inn.

Det er bred enighet om at mange barn med behov for tilrettelagt pedagogisk tilbud og undervisning ikke får god nok hjelp.

Men forslaget om å kutte den individuelle retten til spesialundervisning får det glatte lag fra en lang rekke av høringsinstansene.

Ikke bare ulike interesseorganisasjoner vender tommelen ned. Det samme gjør en rekke og offentlige etater.

Mulighet til å klage

Blant dem er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som skriver:

«Den individuelle retten til spesialundervisning bør ikke fjernes. Det er praktiseringen av spesialundervisningen som er utfordringen ved dagens system, ikke den individuelle rettigheten. (…) Elevene og foreldrene har behov for den rettssikkerheten det er å få et enkeltvedtak som det kan klages på. Denne retten vil falle bort med utvalgets forslag.»

Både Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) lander på samme konklusjon.

«Vi meiner at eit slikt forslag kan vere eit brot på barnekonvensjonen, blant anna fordi det manglar ei utgreiing av kva konsekvensar det vil få for barn», skriver Barneombudet.

Vi meiner at eit slikt forslag kan vere eit brot på barnekonvensjonen, blant anna fordi det manglar ei utgreiing av kva konsekvensar det vil få for barn.

«Uten en individuell rettighet blir det langt vanskeligere for foreldre å klage på den undervisningen som gis», skriver LDO.

Svekker juridiske rettigheter

Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo retter en klar advarsel om ekspertgruppens forlag:

«Dette vil medføre en svekkelse av juridiske rettigheter for barn og unge med spesialpedagogiske behov. Å ha en slik rettighet er en trygghet både for eleven selv og foreldrene. De vil kunne prøvesaken i rettsapparatet dersom eleven ikke får det anbefalte tilbudet.»

Entydige organisasjoner

Blant funksjonshemmedes organisasjoner er høringsuttalelsene entydig negative til å kutte retten til spesialundervisning. Noen eksempler:

Norsk Forbund for Utviklingshemmede: «Vi sterkt uenige i ekspertgruppens forslag om å fjerne barnas og elevenes rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.»

Norges Handikapforbund: «Vi støtter ikke forslaget om å fjerne retten til spesialundervisning. Videre oppfordrer vi på det sterkeste om å beholde viktig spesialistkompetanse i Statped, på statlig nivå.»

Handikappede Barns Foreldreforening: «Hvis den individuelle rettigheten til spesialundervisning fjernes, er HBF av den oppfattelse at foreldregruppens innflytelse ved uenighet eller konflikt blir svekket. Dette er uheldig.»

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: «Å frata en rett er å fraskrive seg et ansvar, og vil gi dårligere rettssikkerhet. Retten gir hjemmel til å klage, og med bortfall av den blir muligheten til å klage og søke erstatning redusert.»

Dysleksi Norge: «Det er alvorlig å foreslå å fjerne elevenes rettssikkerhetsgaranti i den tro at det vil tvinge frem en bedre tilpasset opplæring som på en forsvarlig måte ivaretar elevene.»

Unge funksjonshemmede: «Vi vet så altfor godt at om man har behov utover standardtilbudet, så møter man utfordringer. Dette er en gruppe med særskilte behov, som har behov for særskilt beskyttelse i loven.»

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Sanner beroliger

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner gjentar sine forsikringer om at han ikke vil røre rettigheten uten at det er skikkelig gjennomtenkt:

– Mitt mål er at flere skal få bedre hjelp. Vi endrer ikke et system før vi vet at vi har et bedre system der dyktige spesialpedagoger kommer nærmere barna som trenger hjelp. Og jeg vil understreke at vi selvsagt skal sørge for et godt tilrettelagt tilbud til elever med vedvarende og sammensatte behov, uttaler Sanner i en pressemelding.

Kunnskapsdepartementet går nå gjennom alle høringsinnspillene.

Nordahl-rapporten og høringsuttalelsene skal følges opp i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som skal legges frem høsten 2019.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.