Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Mødrene dropper heltidsarbeid, men det er ikke for å slappe av
Kvinner med funksjonshemmede barn går ned i stillingsprosent for å frigjøre tid til å følge opp barnet. Det burde ikke være nødvendig, mener leder i Handikappede Barns Foreldreforening, Annette Jensen.
Å ha barn med nedsatt funksjonsevne påvirker arbeidssituasjonen til seks av ti mødre.
Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) presenterer dokumentasjon for denne påstanden i en undersøkelse blant deres egne medlemmer.
Undersøkelsen er utført av Norstat i oktober, og resultatene er presentert i HBFs eget medlemsblad, «Alle barn er barn».
Alt annet enn overraskende
61 prosent av kvinnene som har deltatt i undersøkelsen, svarer at stillingsprosenten deres er påvirket av at de har barn med funksjonsnedsettelse.
58 prosent av foreldrene har gjort karrierevalg som er påvirket av at de har barn med funksjonsnedsettelse.
166 foreldre deltok i undersøkelsen, av dem er 142 mødre.
– Dette er alt annet enn overraskende tall for oss, sier Annette Jensen, leder i HBF.
For å sette det i sammenheng, ifølge Statistisk sentralbyrå jobber stadig flere mødre i Norge heltid. Blant sysselsatte mødre oppga 68,8 prosent at de jobbet fulltid i 2018, altså et langt høyere tall enn dem som har deltatt i HBFs undersøkelse.
Og blant de deltidsarbeidende mødrene oppga 29 prosent i SSBs undersøkelse at det å ha omsorg for barn har ført til at de har redusert arbeidstiden – altså en langt lavere andel enn hos HBF.
Hviler ikke når de har «fri»
Selv om foreldrene – og i størst grad mødre – går ned i stillingsprosent, er det ikke nødvendigvis snakk om at de blir hjemmeværende. Rundt 6 av 10 i undersøkelsen jobber mellom 75 prosent og 100 prosent stilling.
Annette Jensen har snakket med så mange mødre i denne situasjonen at hun har en klar formening om hva som foregår.
– Dette er ikke mødre som jobber redusert for å få mer tid til å gå på yoga eller å ha en shoppingdag med venninner. Mange av dem velger å jobbe redusert for å kunne sette av en dag i uka hvor de samler så mye som mulig av møter og administrasjon knyttet til barnet og familiesituasjonen, sier hun.
Dette er ikke mødre som jobber redusert for å få mer tid til å gå på yoga eller å ha en shoppingdag med venninner.
Jensen mener det er feil å anta at de bruker dagen til å hente seg inn igjen.
– De hviler ikke, men bruker dagen til alt det administrative som følger med å ha et funksjonshemmet barn, forklarer hun.
Dårlig samvittighet
Det kan være flere grunner til at denne tendensen er tydeligere blant mødre enn fedre. Samfunnets forventninger og kjønnsroller er ett forhold som HBF-lederen trekker fram, at fedrene ofte er den i familien som tjener best kan være et annet.
– Men det handler også om at mødre i større grad kjenner på dårlig samvittighet overfor arbeidsgiveren sin og derfor velger denne løsninger, sier hun.
Og det er noe av grunnen til at HBF har lagd undersøkelsen. De håper å få oppmerksomhet hos foreldre for å sende et signal om at det bør være slik at mødre – eller fedre når det er aktuelt – ofrer inntekt og pensjonspoeng for å administrere samfunnets ordninger og assistanse rundt eget barn.
Bruk ordningene!
– Det er viktig å være klar over at man ikke må gå ned i stilling. Selvfølgelig er det viktig å ha dialog med arbeidsgiveren, men det er ikke riktig at foreldre skal ha dårlig samvittighet for å følge opp sitt eget barn, sier Annette Jensen.
Hun viser for eksempel til at man kan bruke omsorgspenger – blant mange kjent som «hjemme med sykt barn-dager» – til å gå møter med skolen, for eksempel. Og om man har et barn med kronisk sykdom kan man få utvidet denne ordningen.
Annette Jensen oppfordrer alle til å sette seg godt inn i – og bruke! – ordningene som Nav forvalter.
Systemfeil
Hun understreker også at det er noe feil i selve systemet når foreldre slites ut av å få et barn med funksjonsnedsettelse. Samfunnet stiller ikke godt nok opp.
Dette er blitt fastslått i flere undersøkelser. Senest i september i år la Riksrevisjonen fram en rapport som viser at det er alvorlige mangler og altfor stor ulikhet i tjenestene til barn med funksjonsnedsettelser og familiene deres.
Les mer: RIKSREVISOR PER-KRISTIAN FOSS: – BARNA MÅ FÅ BEDRE HJELP FRA DET OFFENTLIGE
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
