Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Når du ikke får taket på tacoen

Av: Georg Mathisen Foto: Jo E. Brenden
Publisert 25.07.2016 20:56

Taco og tv-kos er grunnoppskriften på en norsk hjemmefredag. Men hvorfor må matprodusentene gjøre pakningene så vanskelige å åpne? spør Kari Bråthen fra Hamar. Hun er en av mange som sliter med emballasjen.

På kjøkkenbenken foran Kari Bråthen ligger alt som trengs for en norsk TV-kveld. Det som skal bli tacos. Til å nyte alene eller sammen med andre; foran skjermen eller sammen med en god, gammeldags prat.

– Jeg lager ikke så ofte taco, for det er så mye styr.

Da Lillehammer hadde OL for 22 år siden, var hun nyutdannet kokk med arbeid i OL-byen. Så begynte balansen og koordinasjonen å svikte. Hun mistet ting, begynte å støtte seg ubevisst til benken. Ataksien utviklet seg sakte, men til slutt kom dagen da hun ikke kunne arbeide på kjøkkenet lenger.

Matlagingen har hun fremdeles et bevisst forhold til, men nå foregår den hjemme i leiligheten på Hamar.

– Her er det veldig fint at jeg har korte avstander og en benk på hver side. Jeg støtter meg ubevisst, sier hun, og finner frem kjøttdeigen:

– Er dette rive-pakning? Jeg bruker kniv, jeg!

Den skarpe kniven er blitt en venn, og noen ganger en nødvendighet. Ofte er det ikke mulig for den som ikke har full førlighet i hender og fingre, å åpne pakken, esken eller boksen med mat.

Lite lettåpnet

En messehall i Gøteborg. Her begynte Handikapnytt ferden som endte med tacos hos Kari Bråthen på Hamar. I oktober i fjor var alt som kan krype og gå i emballasjebransjen i de skandinaviske landene, samlet på messen som heter Scanpack.

Det finnes nemlig en hel bransje som arbeider bare med emballasje De forsker på den, designer den, produserer den eller fyller den.

Hvordan beskytte mat og drikke best mulig hele veien fra bonden til bordet?

Hvordan spare miljøet, forlenge holdbarheten og ha et fristende eksteriør som gjør at vi vil kjøpe akkurat den pakken i stedet for den som konkurrenten har laget?

Men det handler ikke så mye hvordan det skal være lettest mulig å åpne emballasjen for å få tak i innholdet. Slikt var det mye mer snakk om på emballasje- og matmessene for noen år siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


RIV OG SLIT: For noen er det vanskelig å rive opp krydderposene.

Standardløsninger

Direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen innrømmer at det er mindre snakk om «lettåpnet» nå, men hun tror ikke det betyr at bransjen er blitt mindre opptatt av det.

– Det kan hende at de brukte det mer aktivt i markedsføringen tidligere, for å skille seg ut. Nå er det kanskje blitt så innlysende at det er selvfølgelig å tenke på det? undrer hun.

Noen ganger er det de som produserer maten og fyller den i emballasjen, som bestemmer hvordan den skal se ut.

Men ofte må de bruke standardløsninger: Produsentene trykker på egne logoer og egen informasjon, men bruker kartonger, begre eller bokser som er helt like dem andre bruker.

– Det har med økonomi å gjøre. Noen ganger blir det for dyrt å bytte og for dyrt å utvikle helt egne løsninger. Dessuten er det få emballasjeprodusenter igjen i Norge og mye import. De norske aktørene som skal kjøpe emballasjen, blir små i europeisk og global sammenheng, konstaterer Kari Bunes.

Heller alt-i-ett

På Hamar skal sausene på bordet. Kari Bråthen åpner en skuff.

– Jeg har en åpner til lokk, for å fjerne vakuum, forteller hun, og får lokket av salsaglasset raskere enn de fleste.

Rømmeboksen går også bra, men den ville vært mye lettere å håndtere med et stivere lokk.

Vanligvis foretrekker hun å lage mat der hun kan gjøre alt i én kjele eller panne: gryter, wok, en porsjonspakning med en fiskemiddag. Livretten er lammefilet med fløtestuede eller stekte poteter. Kari snakker seg gjerne varm om «helt utrolige» ingredienser som blomkål og brokkoli.

På utstyrsfronten er foodprosessoren en god venn. Og oppvaskmaskinen:

– Det som ikke går i oppvaskmaskinen, er ikke verdt å ha!

Kjøttdeigen trenger mer arbeid.

– Den sitter veldig sammen. Innimellom ser det ut som jeg lager kjøttboller, smiler Kari mens hun arbeider hardt med å hakke den opp.

– Nå steker jeg på veldig svak varme. Da jeg var kokk, stekte jeg fort, forteller hun.

Tid for krydder.

– Jeg ville brukt kniven. Men denne kan jeg jo gjerne rive, sier hun og river opp posen. Ikke så fort. – Hvis det går fortere, pleier jeg å søle.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


BEDRING: Osten er vanskelig å få opp. Men ostedirektør Magnus Tollefsen i Synnøve Finden lover snarlig bedring.

«Åpnes her»

Paprikaen er pakket i plast. Kari Bråthen stikker kniven gjennom plasten og spretter opp, før hun skjærer rett over paprikaen mens plasten fremdeles sitter på. Den samme vanen har hun med agurk: deler opp mens plasten fremdeles sitter på, for da holder den seg bedre.

Tomatpakken passer hun på hvor hun holder så hun ikke skjærer seg selv. Crispi-salaten kommer i plast som forteller «Åpnes her».

– Jeg vet ikke om det hjelper. Sånn er påleggspakkene også: De gir beskjed, men der du skal åpne, får du ikke fingrene imellom.

Kniven løsner løk i strømpe, mens boksen med mais er utstyrt med en åpningsring. Guacamolen, også. Maisen går bra, guacamolen spruter på forkleet.

– Det hjelper ikke mye at jeg klarer å åpne den når det spruter, konstaterer hun.

Idébank

Kommunikasjonsdirektør Robert Rønning hos guacamoleprodusenten Orkla Confectionery & Snacks har fått flere tilbud om å snakke om guacamole-lokket – og gjerne makrell i tomatsaus også, selv om den kommer fra en annen del av Orkla-konsernet. Han har ikke svart.

Karl Johan Ingvaldsen, derimot, han snakker seg gjerne varm om hvor viktig det er for mat- og drikkeindustrien å høre på forbrukerne. Ingvaldsen er sjef for Kavli Norge, som blant annet eier Q-Meieriene.

Til fredagstaco betyr det først og fremst rømme.

– En tredjedel av all rømme som spises i Norge i dag, spises på taco fredag. Da er det helt logisk og intuitivt å ha den på flaske så du kan klemme den rett på tacoen, fastslo han da han stilte opp på Næringsmiddeldagene i Bergen tidligere i år.

Rømmeflaskene er ikke blitt noen stor suksess. Bedre har det gått med andre emballasjetips fra forbrukerne. Q-Meieriene er nemlig bransjeleder på å ta imot og bruke forslag fra kundene sine.

En egen idébank på nett har skapt nyvinninger som yoghurt på pose, mens en skrift-aksjon fra Blindeforbundet gjorde at Q gjorde datomerkingen på kartonger og begre mye større og mer lettlest.

Ingvaldsen oppfordrer alle som har meninger om emballasjen, til å komme med dem.

– Vi vil gjerne ha masse innspill. Så må vi være ærlige og si hvilke av innspillene det er vanskelig å få gjort noe med, sier han.

Fliken som forsvant

– Hvor er fliken, da?

Ny ingrediens på benken til Kari Bråthen. Ost. Ferdigrevet – uansett hvor godt du kan bruke hendene dine, er det mye enklere å slippe rivingen.

«Åpnes her», står det, og en pil. Hun river, glipper, prøver igjen:

– Dette funker ikke i det hele tatt! Her er det små fliker å holde i. Men dem hadde du ikke fått tak i om du hadde hatt negler heller. Jeg lurer på om lokket er sveist på oppå her?

– Det kunne gjerne vært en flik med et merke. En grønn trekant som viser hvor du kan åpne. Det er ikke vanskelig å lage til det? Men jeg ville brukt kniven, jeg, sier hun.

På noen produkter er det blitt bra.

– Tine-osten, for eksempel, har fått en flik så du kan rive opp. Det er fint. Gilde kjøttpålegg, derimot, det kan være en utfordring. Noen ganger sitter skivene litt for godt sammen. De er blitt veldig flinke til å skjære skiver, men det skal litt til å få dem fra hverandre. Se på serranoskinken – der er det tynne skiver med noe imellom.

Lover større flik

Både Gilde og Synnøve Finden lover å se på de problemene som Kari Bråthen tar opp, og det raskt.

– Men lett åpning på emballasje kan gi bivirkninger, understreker PR-rådgiver Marthine Haugen Petersen i Nortura, som står bak Gilde-produktene.

– For å oppnå en emballasje som lett kan rives fra hverandre, må vi legge inn en svekkelse i sveisingen av emballasjen. Jo større svekkelsen er, desto lettere er det å åpne. Men samtidig blir emballasjen mindre robust for lekkasjer. Derfor blir dette en avveining fra produkt til produkt.

Større flik, derimot, lover hun å ta tak i.

– Fliken kunne ha vært større for å sikre bedre grep. Det er mye vi skal ta med i vurderingen når vi kjøper nye maskiner, sier Marthine Haugen Petersen.

LES OGSÅ: JON ARVE STYRER LIVET DIREKTE FRA DEN ELEKTRISKE RULLESTOLEN

Hos Synnøve Finden, der er ny emballasje på revet ost allerede under testing, forteller kategoridirektør Magnus Tollefsen.

– Åpningsmekanismer er noe vi alltid ser på når vi utvikler ny emballasje, sier han, og lover også nye og mye bedre begre til prim og kryddersmør.

– De gangene vi kan påvirke selv, føler vi at vi kan gjøre det veldig bra. Men noen ganger er man prisgitt hvilken emballasje som er tilgjengelig på markedet, sier Tollefsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


SPRUT: Hermetikkbokser som åpnes med ring – enten det er makrell i tomatsaus, mais eller guacamole – de er vanskelige. Ofte ender det med søl.

Tungrevet

Tacoskjellene kommer i eske med rivekant.

– Men hvor er rivekanten? Den satt godt fast, gitt …

Når Kari Bråthen først får tak, går det bedre. Så skal tortillaene i folie og inn i ovnen.

– Den rivedelen sparer de mye penger på. Der er det litt ymse, sier hun.

Håndbaken hennes er preget av nærkontakt med innsiden av den varme stekeovnen. En rykning som kom mens hun la inn noe.

– Jeg bruker litt lengre tid på å lage maten. Og så bruker jeg nok mye mer tid på matlaging enn de aller fleste. Jeg liker å lage mat!

Bråthen går i gang med kartongen som hun selv peker på som verstingen på kjøkkenbordet. Den med skrukork, som inneholder juice eller melk. Som regel søler hun når kartongen er full. Hun pleier å åpne den over vasken. Hvor langt det er mellom rillene på korken, har mye å si for om hun får tak eller ikke.

Hindrer liv uten assistanse

Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund konstaterer at emballasjen på maten er et stort problem i hverdagen for mange.

– Det er en del løsninger som er veldig trøblete. Det hindrer folk i å kunne leve livet sitt uten å ha assistanse eller noen som hjelper til. For alle som ikke får opp lokket eller klarer å holde posen og rive den over, er det en stor utfordring, sier han.

Arne Lein peker også på skrukorken.

– De største problemene har vært skrukorker, syltetøyglass og melkekartonger. Ting som er klistret litt godt igjen. Skrubevegelser er ekstra ille, og også den emballasjen som du må fomle nedi for å få åpnet den. Maisboksene og andre bokser med en liten ring som du skal trekke i, der du trenger litt styrke og trenger å kunne få fingeren inn i det hullet, er også vanskelig, sier han.

Kari Bunes i Emballasjeforeningen peker på nye lokk på syltetøyglassene fra Nora, lokkene på rømmebegrene til Q-Meieriene og kjøttpålegg-pakkene med skrulokk fra Grilstad som gode eksempler på lettåpnede forbedringer fra de siste årene.

– Men selv om næringslivet tenker på dette, så er det masse ugjort, og helt klart forbedringspotensial, sier Bunes.

Nei til «lettåpnet»-sertifisering

Hva med å bruke noen av dem som sliter med å åpne emballasjen, som produkttestere? Kari Bråthen tror det er en god idé. Astma- og Allergiforbundet selger muligheten til å bruke logoen sin på allergivennlige produkter.

Kunne det vært aktuelt å la dem som har lettåpnet emballasje, få en anbefaling, et «lettåpnet-merke» og bruke logoen til Handikapforbundet?

Neppe, mener forbundsleder Arne Lein.

– Vi er veldig, veldig forsiktige med slikt. Vi vil ikke bli assosiert med ett enkelt produkt. Vi er en interesseorganisasjon og må få stå fritt til å kritisere det som skal kritiseres, uten å bli mistenkt for å ha noen interesser i en løsning vi peker på, sier han.

Kari Bråthen skyver fra seg tallerkenen og lener seg tilbake. Det var mye arbeid, men tacomiddagen ble både god og trivelig.

– Ja, jeg tenker på emballasjen når jeg handler. Jeg vil ikke ha for mye emballasje, for  det er ikke bestandig lett å åpne den, fastslår hun.

Og dessuten:

– Når produsenten henviser til at det er «lettåpnet», så ser jeg to ganger på om det virkelig er det. Er det ikke, så gidder jeg ikke å kjøpe det!

LES OGSÅ: … MEN DETTE ER DA IKKE UNIVERSELL UTFORMING?


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.